NRK Meny
Normal

– Et blindspor å utvikle et kvensk skriftspråk

Det er leder i Norsk-finsk forbund, Nils Petter Pedersen, som sier dette. Han mener man må satse på opplæring i finsk i skolen i stedet for å satse på et eget kvensk skriftspråk. Men han møter motstand.

Kvenmonumentet (innvandrermonumentet) i Vadsø

Kvenmonumentet i Vadsø, også kalt Innvandrermonumentet, er et symbol som er under debatt for tiden, noen mener det er feil å kalle det Kvenmonumentet.

Foto: NRK

– Vi har aldri brukt «kvener» som et begrep på oss selv, det sier Pedersen. Han bor i Vadsø og er etterkommer etter norsk-finske innvandrere til Øst-Finnmark. Men han møter motstand i store deler av de kvenske/norsk-finske miljøene som mener «kvensk» er det rette begrepet.

​​​​​​Debatten om hvorvidt man skal bruke betegnelsen«kven» eller «norskfinne» på etterkommerne etter de som innvandret fra Tornedalen og Nord-Finland har gått gjennom mange årtier. Og den er ikke over enda. De kvenske organisasjonene er uenige om begrepsbruken og om

Etter at NRK har valgt å valgt å kalle den nye nettsiden sin for Nrk.no/kvensk eller Nrk.no/kvääni har Norsk-finsk forbund reagert. I en e-post til NRK skriver leder Nils Petter Pedersen:

Nils Petter Pedersen

Leder i Norsk-finsk forbund, Nils Petter Pedersen, mener det ikke er nødvendig å drive opplæring i kvensk i skolen, det er viktigere med opplæring i finsk.

Foto: Laila Lanes / NRK

«.. jeg håper at dere finner et mer dekkende navn for nettstedet! Jeg er redd for at slik det framstår nå, vil den bli avvist av store deler av minoriteten. Særlig gjelder dette trofaste lyttere av finsksendingen gjennom mange år. Mange oppfatter forandringen til nettstedets profil som en ren provokasjon».

– Et myndighetsbegrep

I et intervju med NRK sier Pedersen at etterkommerne i Øst-Finnmark etter de finske og svenske innvandrerne aldri har brukt begrepet «kven» om seg selv.

– Det har vært et utenifra- og myndighetsbegrep som er dyttet på oss, sier han.

Han er derfor fornøyd med at regjeringen har tatt i bruk begrepet «kvener/norsk-finske» i sine offentlige dokumenter.

– Selv om noen litt ironisk sier at vi ble redusert til en «slash-minoritet», sier han.

Ifølge professor emeritus Einar Niemi ved UiT Norges arktiske universitet skjedde dette i forbindelse med regjeringens forslag til statsbudsjettet for 2012. I proposisjonen erklærer regjeringen at den finner det hensiktsmessig å bruke begrepet «kvener/norsk-finske», men sier samtidig at dette innebærer «ingen form for pålegg til frie institusjoner» som museer og språksentra å gjøre det samme.

Einar Niemi på Vadsø torg

Professor emeritus Einar Niemi mener kvensk er det riktige begrepet å bruke om den kvenske og norsk-finske minoriteten som stammer fra innvandrerne fra Tornedalen og Nord-Finland.

Foto: Trine Vidunsdatter / NRK

NRKs svar på kritikken fra Norsk-finsk forbund er at den nye nettsiden skal være et tilbud for både kvener og norskfinner. Man har valgt begrepet «kvensk» fordi det er det mest brukte og anerkjent blant storparten av de kvenske/norsk-finske miljøene.

– Det vil være tungvint og upraktisk å ha et navn som skal inkludere både det norske, det kvenske og det norsk-finske begrepet, sier fungerende distriktsredaktør Nina Einem.

Hun sier videre at innholdet vil for en stor del være også på norsk og derfor mulig å lese for både kvener og norskfinner. Hun legger også til at ansvarlig for den tidligere ukentlige Finsksendingen, journalist Anne Mari Rahkonen Berg skal jobbe med det nye tilbudet.

– Vi vil derfor også ha saker fra det norsk-finske miljøet, i tillegg vil samarbeid med YLE føre til at vi også noen ganger vil ha et tilbud på finsk på siden, sier hun.

Einem legger til at NRK har fått mange positive tilbakemeldinger på det nye tilbudet.

Kvensk som skriftspråk

Det er først og fremst i noen miljøer i Øst-Finnmark, i Varanger, argumentene for å kalle minoriteten for norskfinsk og ikke kvensk blir dratt fram. Men betyr det at det språket man snakker her er finsk? Ikke ifølge Niemi. Kvensk har forskjellige dialekter og Niemi sier han hører forskjeller mellom Varanger- og Børselv-dialekten. Han mener likevel at Varanger-dialekten ligger nært til de andre kvenske dialektene.

– For meg er det ikke noe problem å definerer varangerdialekten som tilhørende det kvenske, sier han.

Kvensk ble anerkjent som eget språk i 2005. Språket ligger nært opp til meänkieli, eller tornedalsfinsk som snakkes i Tornedalen.

Eira Søderholm og Phillipp Conzett

Den nye kvenske grammatikkboka er skrevet av Eira Søderholm og oversatt av Phillipp Conzett, her fra lanseringen av den norske versjonen i begynnelsen av desember

Foto: Laila Lanes / NRK

Da man skulle standardisere språket til et skriftspråk, ble Børselv/Porsanger-varianten brukt som utgangspunkt fordi forfatteren Alf Nilsen Børsskog hadde skrevet romaner på det lokale språket. Det er tidligere førsteamanuensis ved UiT Norges arktiske universitet, Eira Søderholm, som har stått bak jobben med å utvikle en egen kvensk grammatikk og kom med den første kvenske grammatikkboka. Denne grammatikken inneholder former på tre forskjellige dialekter, inkludert Varanger-varianten.

Kilder i kommunale arkiver viser at språket også har vært brukt skriftlig for lenge siden, blant annet i tidligere Kistrand kommune, nå Porsanger.

Ble oppfattet stigmatiserende å være kven

Striden om hvilket begrep man skal bruke på denne minoriteten synes derfor først og fremst å handle om ikke hvilket språk man snakker, men om oppfatninger rundt begrepet kven.

Niemi sier eldre folk gjerne har noen forestillinger om at kvenbegrepet har vært stigmatiserende, noe han mener til dels ikke gjelder offentlige myndigheter.

– Hvis man ser på forvaltningen og norske myndigheter så er det ingen tvil om at de har brukt begrepet nøytralt, som et navn på en folkegruppe og ikke stigmatiserende.

Han mener det stigmatiserende oftest oppsto i lokale sammenhenger.

– Det er noe man ser i hele Europa, at når man har kranglet så har etniske betegnelser vært brukt stigmatiserende og noen slags hierarkier har gjort seg gjeldende. Og der har man hørt sånne ting som «kvenjævel» på samme måte som «lappejævel» og «finnfaen» og alt sånn, sier han.

Denne stigmatiseringen førte til at man i mange bygder gikk over til å bruke begrepet «finsk» selv om det var snakk om en kvensk dialekt, som i Nordreisa og i Lyngen og Storfjord.

Niemi er ikke i tvil om at kvensk er det riktige begrepet å bruke om den kvenske/norsk-finske minoriteten.

– Kven signaliserer en minoritetsgruppe i Norge og ingen andre steder, det er et entydig begrep.

Han mener stortingsmeldingen om nasjonale minoriteter viser tydelig at begrepet handler om en etnisk gruppe i Norge som er blitt til i Norge på grunn av historiske prosesser. Gruppa må også ha hatt historisk tilhold i Norge i minst hundre år. Med norskfinnene er det annerledes, mener han.

– Norskfinner er et mye mindre presist begrepet, det brukes om mange som er kommet etter 2. verdenskrig, folk som flyttet hit og som har tatt norsk statsborgerskap, så det kan ikke være så entydig og klart definert som kven, sier han.

– Et blindspor å utvikle et kvensk skriftspråk

Men hvilket språk skal man satse på videre framover, skal det brukes krefter på å redde det kvenske språket eller skal det satses på at alle som snakker kvensk/finsk i dag skal bruke finsk skriftspråk? Det er her dagens uenighet oppstår.

Norsk-finsk forbund mener man må bygge språket på det finske språket. Foreningen har i sin formålsparagraf at det finske språket skal fremmes og ivaretas.

Nils-Petter Pedersen sier finsk har vært deres minoritetsspråk.

– Vi har ment at det ble reelt anerkjent på midten av 90-tallet da vi fikk opplæring i finsk som andrespråk i skolen. Vi har sammenfallende syn med Kvenlandsforbundet på at det å utvikle et kvensk skriftspråk er et blindspor og ressursødende, sier han.

– Så du mener at den jobben som Universitetet i Tromsø og Alf Nilsen Børsskog som har skrevet en roman på kvensk, er bortkasta?

– Det får de vurdere selv, jeg har ikke mulighet til å vurdere det. Alf har sagt at han skrev på sitt språk, jeg har aldri hørt Alf selv si noe om at det er kvensk eller finsk.

Han vil likevel ikke si at det er bortkastet å drive språkreir i Børselv. Han sier det må være en individuell sak hva folk vil kalle språket sitt.

– Kvensk vil ikke overleve med nåværende bevilgninger

Norsk-finsk forbund får delvis støtte fra Kvenlandsforbundet. Leder Bjørnar Seppola hilser det kvenske skriftspråket velkommen, men tror ikke det vil føre til at språket overlever med dagens bevilgninger. Han sier at bare fem prosent av dem som får finsk/kvensk undervisning i skolen i dag bruker det nye språket.

Bjørnar Seppola
Foto: Laila Lanes / NRK

– Interessen er omtrent den samme som interessen for nynorsk i Nord-Norge, fem prosent bruker det nye skriftspråket, mens 95 prosent holder seg til det gamle finsk skriftspråket som vi har brukt i 300 år her i Nord-Norge, sier han.

Han tror ikke at det med dagens begrensede ressurser vil være mulig å redde de kvenske dialektene som talespråk og han ser det ikke som noe stort tap om de kvenske dialektene forandrer seg.

– Alle dialekter forandrer seg fra generasjon til generasjon, det ser man også på norsk, jeg snakker ikke som min bestefar snakket norsk, heller ikke kvensk eller finsk.

– Skriftspråk er nødvendig

Norske Kveners Forbund er uenig i dette. De ikke i tvil om at det må satses på opplæring på kvensk. Leder Hilja Huru skriver i en e-post:

– Kvensk språk står i fare for å dø ut. For å lære kvensk videre til nye generasjoner trengs det et kvensk skriftspråk, og det er unaturlig å basere seg på et annet språks skriftspråk som for eksempel finsk som i Finland. Kvensk identitet, kvensk kultur og kvensk språk henger alle tett sammen. Det er svært viktig for veldig mange kvener, og for fremtidige generasjoner, at det gjøres en stor innsats for å revitalisere kvensk språk.

Når det gjelder påstanden om at foreldre ikke vil at barna skal lære kvensk, men finsk sier hun at det bare tilbys kvensk opplæring i to kommuner.

Hilja Lisa Huru
Foto: Pål Eriksen

Grunnen er mangel på kvensklærere og derfor får man tillatelse til å kun tilby finsk. Hun skriver:

– Videre er det ofte ingen eller mangelfull informasjon til kvenske foreldre fra kommunene om at de kan velge mellom kvensk eller finsk for sine barn i HHT. læreplanen (noe som har vært en mulighet i drøyt 10 år etter at kvensk ble anerkjent under Minoritetsspråkpakten). I språkvalgskjemaene mangler svært ofte avkryssingsruten for kvensk. Vi vet at mange flere ønsker kvensk som andrespråk, men at deres kommune altså ikke tilbyr kvensk.

Hun mener også at mange ikke er klar over at når det tilbys finsk i skolen så er det riksfinsk det er snakk om, og det er temmelig ulikt kvensk, mener hun. Hun etterlyser også bedre informasjon til foreldre om barnas rett til opplæring i kvensk.

Også Einar Niemi reagerer sterkt på at Norsk-finsk forbund og Kvenlandsforbundet ikke mener det er viktig med opplæring i kvensk.

– Hvis man tar den fulle konsekvensen av et sånt utsagn så innebærer det at man fornekter en etnisk rehabilitering og kulturvernarbeid. Da må man også stille spørsmål om det er legitimt å verne det samiske språket, eller rester av romani eller romspråket i Norge. Og om det i det hele tatt et poeng i moderne tid å drive med vern av minoriteter og minoritetskultur, sier Niemi.

15.1.2017: Artikkelen er endret etter korrigeringer fra Bjørnar Seppola. Når det gjelder om språket vil overleve, presiserer Seppola at han ikke tror det vil overleve med dagens bevilgninger. Han har også påpekt at han ikke ser det som et stort tap om de kvenske dialektene i sin nåværende form endrer seg, fordi alle dialekter endrer seg.