– Det trengs kraftige tiltak

På Manndalen skole i Kåfjord i Troms er en laptop satt opp, oppkoblingen er klar og kvensktimen for Peder Hovdenak Isaksen i fjerde klasse kan starte.

– Hyvvää päivvää, Peder, sier lærer Nora Ollila på Skype.

– Hyvvää päivvää, svarer Peder.

– Kunka se mennee?

– Se mennee hyvin.

Noora Ollila går på lærerutdanningen i Tromsø og er lærer for elevene i Manndalen som tar kvensk. Men siden hun bor i Tromsø, 15 mil unna, må mye av undervisningen foregå på Skype.

Peder er en av få som lærer seg det utryddingstruede språket. Han kan ikke svare helt sikkert på hvorfor.

– Jeg vet ikke hvorfor, jeg syns det gøy ut, sier han.

Noora er en av få unge som behersker kvensk. Hun er vokst opp med språket og mener situasjonen er alvorlig.

– Språket er døende, men jeg tror at det står sterkt hos de som kan språket, for dem er det veldig viktig.

Lærermangelen er prekær

Kåfjord kommune er en av få kommuner som tilbyr kvenskundervisning i grunnskolen. Mange kommuner har hatt finskundervisning i en årrekke, og mange elever har lært finsk. Men det har ikke vært tilbud om kvensk selv om språkene er likestilt i Opplæringsloven.

Men det store problemet for kommunene er å få tak i lærere. Noora mener det må gjøres mer for å bedre dette.

– Lærerressurser en utfordring som ikke er blitt tatt på alvor, sier hun.

Denne uka har Kvensk språkting møttes i Tromsø, der var også representanter fra Norsk språkråd. Verena Schall som er ansvarlige for minoritetsspråk, ser alvorlig på stoda for språket.

– Det kvenske språket er veldig trua, med veldig mange eldre språkbrukere, få yngre og en generasjon imellom som ikke har hatt det som morsmål. Derfor er den vanlige språkoverføringen brutt, i dag skjer språkoverføring fra besteforeldre til barnebarn, sier hun.

Derfor er det viktig at myndighetene satt inn tiltak i skole og barnehage, mener hun.

Har ikke gjort nok

Hilja Huru, leder i Norske Kveners Forbund, er tydelig på at den norske stat ikke gjør nok.

– Norge er langt fra å oppfylle sine forpliktelser når det gjelder kvensk språk. Det er store mangler på mange områder og man er langt fra å ha nok tiltak til å kunne revitalisere språket, det trengs kraftige tiltak, sier hun.

Hun sier de kvenske miljøene nå gjør en formidabel innsats for å revitalisere språket, men det er ikke nok.

– Vi ser kraften og viljen hos det kvenske folket til å ta vare på språket så jeg er jo optimist av den grunn. Men myndighetene må gjøre sin del av jobben, det er absolutt viktig og nødvendig. Mye er basert på frivillighet og det går ikke over lang tid.

Hun mener kommunene nå også har vilje til å ta vare på språket og gi et bedre tilbud og det må norsk myndigheter støtte opp under.

Norske kveners forbund mener også at det trengs kvensk tv og radio.

På Manndalen skole har Peder tatt fram leseboka på kvensk, og Noora spør han om hva han ser på bildet. Han syns det er vanskelig å svare. Men kanskje blir han er av de yngre som bidrar til at språket overlever.

• Les også: Med hemmelig språk på skolen