Walking Dead Kim Kinney

I boken «Udødelighetens historie» kobles Jesus med både vampyrer og zombier.

Foto: David Goldman / Ap

Ville du stått opp fra de døde?

– Vi kan ikke utelukke at det i fremtiden kan bli mulig å gjøre seg udødelig, hevder religionsforsker. Men vil vi egentlig leve evig?

– Selv om vi i dag mangler bevis på at noe menneske har sluppet unna døden, kan vi ikke utelukke at det blir mulig i framtiden. Vitenskapen kan plutselig få det til, mener religionsforsker og forfatter Dag Øistein Endsjø.

I boken «Udødelighetens historie» viser han noen sammenhenger mellom både Jesu oppstandelse fra de døde, og zombier og vampyrer i populærkulturen. Også antioksidanter tar han med i betraktningen.

– Mange tror ikke på kroppens oppstandelse, men det er mer aktuelt enn noensinne, fordi vi når som helst kan gå hen og bli udødelige, sier forfatteren.

Kan skje ved et uhell

– Naturen vil forsøke å stoppe det, men det kan skje i et eller annet forskningslaboratorium. Vi lar gamle mennesker dø, selv om de kan ligge der med tuber og sonder noen år til. Dette kan bli mer aktualisert, hvis folk virkelig kan bli udødelige – eller nesten udødelige.

Endsjø minner om at udødeligheten alltid har vært med oss, og tror den er noe vi må ta stadig mer hensyn til fremover.

Dag Øistein Endsjø

Religionsforsker og forfatter Dag Øistein Endsjø på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Det var en kombinasjon av historie-lesing og zombie-serier som inspirerte til å skrive boken «Udødelighetens historie».

Foto: Hilde Bjørnskau / NRK
«I am legend»

Boken «I am legend» som ble utgitt i 1954, av forfatter Richard Matheson, inspirerte filmregissør George A Romero til å lage den første zombiefilmen noensinne, «Night of the Living Dead».

Men vil vi egentlig leve for evig og alltid? Kaja Melsom i Humanistisk forbund er ikke helt sikker på det.

– Nei, personlig mener jeg ikke at det er ønskelig. Men jeg vet at det er noen som kaller seg transhumanistiske, som er vitenskapsoptimister. De mener at det ved hjelp av teknologi både er mulig og ønskelig å oppnå evig liv og at vi har en særegen form for bevissthet i det at vi er bevisst vår egen bevissthet. Jeg er tvilende til om det kan gjenskapes, men gudene vet.

Erotisk endring

Teolog Anders Martinsen har lagt merke til at det har skjedd en utvikling av vampyrer i litteratur og film, der erotiske elementer har blitt en del av mytologien.

– Vampyrer innehar egenskaper som man kanskje ønsker – de er mektige, de har overmenneskelige krefter, de er udødelige.

Teologen tror at udødelighet i realiteten ville føre til kjedsommelighet og rotløshet.

The Zombie Survival Guide

– Jeg lærte for eksempel at helautomatiske våpen ikke nødvendigvis er en fordel fordi man kan tømme magasinet fort og glemme å ta seg tid til å sikte, sier teolog Anders Martinsen om boken «The Zombie Survival Guide» av Max Brooks. Dette er en humoristisk bok om hvordan man best overlever en zombieapokaylpse.

– Vi vil egentlig ikke leve evig; i hvert fall ikke i en forgjengelig verden hvor alt annet dør. I den kristne tradisjonen har man sett for seg det evige liv som en tilstand ved historiens slutt, slik at tiden ikke lenger er relevant. Men det er vanskelig å forestille seg.

Et mysterium

Dag Øistein Endsjø ble interessert i temaet udødelighet da han jobbet med møtet mellom gresk religion og kristendommens gjennombrudd. Han oppdaget et mysterium, og grublet. Ifølge de fleste vanlige fremstillingene trodde antikkens grekere at sjelen var udødelig, ikke kroppen. Den var noe negativt. Så kom kristendommen, og plutselig ble dette med fysisk udødelighet viktig for grekerne.

– Hvis grekerne hatet kroppen, hvorfor i all verden skulle de vende seg til kristendommen som elsket den? undret Endsjø.

Han begynte derfor å lese litt nærmere i kildene for tradisjonelle greske forestillinger. Samtidig lot han de klart kroppsnegative greske filosofene som Platon, ligge.

– Jeg så at tradisjonell gresk religion og grekerne flest var besatt av kroppen.

The Return of the Living Dead

I boken og filmen «The Return of the Living Dead» fra 1985 er ikke lenger zombiene dumme, men smarte og kommuniserer. Stoffer laget for kjemisk krigføring har ved et uhell gjort nedgravde lik til levende døde.

Dette går igjen i alle deler av gresk tradisjonell kultur, i deres dyrking av de fantastiske perfekte gudene som er skikkelser med kjøtt og bein. Og hvordan de så på idrett som noe hellig.

Han la merke til en kontinuitet, helt fram til dagens vampyrer og zombier.

– Det er de samme forestillingene som uttrykkes igjen og igjen, og alt henger alt sammen idé- og religionshistorisk, i vestlig sammenheng.

Sunnhets-idealet er et dilemma

Endsjø skriver også i «Udødelighetens historie» om vår tids jakt på evig ungdom gjennom trening, plastiske operasjoner, og det å innta vitaminer og antioksidanter.

Hva tenker du om at vi er så opptatt av å leve så fryktelig sunt for tiden?

– Dette går på ideen om å dytte vekk døden. Vi ser det innen medisinen, at samfunnet er lagt opp slik at folk flest skal slippe å dø. Vi har alle venner og familiemedlemmer som hadde vært døde for lenge siden, hadde det ikke vært for moderne medisin.

The Historian

Elizabeth Kostova brukte ti år på debutromanen «Historikeren», som mikser historie og folklore om Vlad Tepes/Grev Dracula. Den er både en historisk thriller og en gotisk roman, med spennende reiseskildringer ettersom hovedpersonens jakt på vampyren skjer i flere land.

– Vi legger opp til å være sunnest mulig, leve lengst mulig. Vi har et veldig sterkt anti-død-prosjekt i vår kultur.

Zombier og Jesus

Tekster om udødelighet går så langt tilbake som det finnes skriftlige kilder. Som gamle mesopotamiske skrifter om heltekongen Gilgamesh, og videre gjennom religiose skrifter, mytologi og folklore.

– En av de aller viktigste grunnene til at kristendommen slo gjennom, er at den kunne love fysisk udødelighet, sier religionsforsker Endsjø.

Jesus har det til felles med zombien, at kroppen forble slik den var da den ble gjenopplivet.

– Det har de helt til felles med Jesus, som går rundt med sårene etter korsfestelsen, og sårene i siden. Men som det står i Bibelen, var det ingen forråtnelse av selve kroppen hans, så han slapp å leve som en zombie i all evighet.

På skjermen kan de observere hvordan alle livsfunksjoner slukkes når infeksjonen har nådd hjernen på en smittet kvinne. Hun er helt død. Så etter litt tid, plutselig, begynner hjernestammen å vise tegn til liv igjen. De er vitne til en gjenopplivning. Og det er virkelig en mirakuløs gjenoppstandelse, for kvinnen våkner ikke bare til liv igjen. Hva enn det nå er som har smittet henne, har samtidig gjort henne udødelig. Det eneste som kan ta livet av henne nå, er at hjernen hennes blir ødelagt.

Utdrag fra «Udødelighetens historie» om sombi-tv-serien «The Walking Dead»
«Frankenstein» av forfatter Mary Shelley

I «Frankenstein» av forfatter Mary Shelley, utgitt første gang i 1818, lager en vitenskapsmann et nytt og bedre menneske. Det blir et monster.

Endsjø mener den store forskjellen mellom gamle og moderne zombier i populærkulturen er at de nye zombiene knapt er bevisste.

– Det eneste de tenker på er å spise mest mulig, og så smitter de andre. Det er interessant, det er det samme som med Jesus. Han smitter sin udødelighet over på oss som tror på ham.

Tror du at zombier finnes?

– Neeei, det er jo ikke motbevist, så man vet jo aldri helt. Troen på zombiene er jo ikke like utbredt som troen på Jesus – og troen på at vi alle skal kunne gjenoppstå med kjøtt og bein når Jesus kommer tilbake.

– Men når det gjelder vampyrer, så er troen der. Folk i Romania i dag graver fremdeles opp naboer og slektninger, og hakker løs på dem fordi de tror de har en tendens til å komme opp av gravene sine for å plage venner og kjente.

– Undersøkelser i Storbritannia viser dessuten at en ganske stor andel av ungdommen, over 20 prosent, faktisk tror at vampyrer eksisterer.

Kan bli for mange mennesker

La den rette komme inn

I «La den rette komme inn» av Johan Ajvide Lindquist krysser vampyrmytologien over i en svensk forstad.

– Penicillin ble oppdaget ved en tilfeldighet, så kanskje man også oppdager udødelighet ved en tilfeldighet. Zombiefilmene spekulerer rundt dette og viser til blant annet forurensning, medisinske eksperimenter og atomulykker. Men mest sannsynlig blir nok heller udødelighet eventuelt oppdaget gjennom en kombinasjon av de mange livsforlengende metodene vi allerede har, sier Endsjø om hvordan han ser for seg at det i fremtiden kan være mulig å gjøre folk udødelige.

Hva tenker du som religionsforsker om denne muligheten?

– Dette er noe helt annet enn de kristne forestillingene om oppstandelse, for da vil Gud skape en ny himmel og jord, så det vil ikke bli et ressursspørsmål. Gjør vi oss selv udødelige, vil det derimot bli et ressursspørsmål. Vi er syv milliarder mennesker i dag. Vi kan kanskje bli et par milliarder til, men vi kan ikke bli 14, 21 eller opp i 42 milliarder til. Hvis alle skal bli udødelige, må vi rett og slett slutte å få barn.

– Det blir ingen pensjonstilværelse, vi må jobbe i evig tid. Vi kan ikke lenger få barn, så vi må bare glemme skoleavslutninger, dåp og konfirmasjoner. Det blir en evig tilværelse med jobbing og tv-serier og kanskje en og annen ferie til Gran Canaria.

Vår Frelsers gravlund i Oslo

– Hvis alle skal bli udødelige, er det et ressursspørsmål. Det vil være å stjele livet fra våre barn og barnebarn, som aldri vil bli til, sier Dag Øistein Endsjø om hva som kan bli konsekvensen av at menneskene lever evig på Jorden.

Foto: Hilde Bjørnskau / NRK

Hektet på tv-serier

Endsjø tenkte på koblingen mellom zombier og Jesu oppstandelse da han jobbet med boke om udødelighet og samtidig så zombiefilmer og vampyrdramaer som «True Blood».

– Spesielt var det spennende hva som skjer når et samfunn plutselig får udødelige midt i blant seg.

Bicentennial Man

I romanen «Bicentennial Man» av Isaak Asimov, først utgitt i 1976, er de udødeliges mål å bli dødelig igjen

Endsjø mener religionene jødedom, hinduisme og buddhisme er mest avslappet til spørsmålet om udødelighet.

Hvorfor ikke leve evig?

Professor Notto R. Thelle tror det ville være psykologisk uutholdelig dersom vi skulle komme til å leve evig.

Jonas Kinge Bergland mottok prisen for beste gjennombrudd under Komiprisen 2012

Jonas Kinge Bergland mottok prisen for beste gjennombrudd under Komiprisen 2012. Han tror mange ville bli lei av å leve evig.

Foto: NRK

– Hvor lenge holder man ut? Nei, jeg tror ikke vi vil det. Det blir kun kvantitativt, ikke kvalitativt. Det vil bli psykologisk uutholdelig.

Lege og stand up-komiker Jonas Kinge Bergland mener at vårt overlevelsesinstinkt driver i retning av at vi gjerne vil leve evig, men han tror også at vi ville blitt lei.

– Livet mister litt av grunnlaget for å søke innhold. Man blir bare sittende og vente på at ting skal komme til seg. Man slutter å oppsøke.

Lege Wasim Zahid synes det er et vanskelig spørsmål. Han tror de fleste ville takket nei. Likevel, personlig skulle han gjerne levd lenge.

– Hundre, tohundre, trehundre år. Jeg mener, hvorfor ikke? Hvis alt holder seg som det er, helse og ting rundt en. Det virker jo spennende å få oppleve mye.

Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+ Del på epost