Ville du stått opp fra de døde?

– Selv om vi i dag mangler bevis på at noe menneske har sluppet unna døden, kan vi ikke utelukke at det blir mulig i framtiden. Vitenskapen kan plutselig få det til, mener religionsforsker og forfatter Dag Øistein Endsjø.

I boken «Udødelighetens historie» viser han noen sammenhenger mellom både Jesu oppstandelse fra de døde, og zombier og vampyrer i populærkulturen. Også antioksidanter tar han med i betraktningen.

– Mange tror ikke på kroppens oppstandelse, men det er mer aktuelt enn noensinne, fordi vi når som helst kan gå hen og bli udødelige, sier forfatteren.

Kan skje ved et uhell

– Naturen vil forsøke å stoppe det, men det kan skje i et eller annet forskningslaboratorium. Vi lar gamle mennesker dø, selv om de kan ligge der med tuber og sonder noen år til. Dette kan bli mer aktualisert, hvis folk virkelig kan bli udødelige – eller nesten udødelige.

Endsjø minner om at udødeligheten alltid har vært med oss, og tror den er noe vi må ta stadig mer hensyn til fremover.

Men vil vi egentlig leve for evig og alltid? Kaja Melsom i Humanistisk forbund er ikke helt sikker på det.

– Nei, personlig mener jeg ikke at det er ønskelig. Men jeg vet at det er noen som kaller seg transhumanistiske, som er vitenskapsoptimister. De mener at det ved hjelp av teknologi både er mulig og ønskelig å oppnå evig liv og at vi har en særegen form for bevissthet i det at vi er bevisst vår egen bevissthet. Jeg er tvilende til om det kan gjenskapes, men gudene vet.

Erotisk endring

Teolog Anders Martinsen har lagt merke til at det har skjedd en utvikling av vampyrer i litteratur og film, der erotiske elementer har blitt en del av mytologien.

– Vampyrer innehar egenskaper som man kanskje ønsker – de er mektige, de har overmenneskelige krefter, de er udødelige.

Teologen tror at udødelighet i realiteten ville føre til kjedsommelighet og rotløshet.

– Vi vil egentlig ikke leve evig; i hvert fall ikke i en forgjengelig verden hvor alt annet dør. I den kristne tradisjonen har man sett for seg det evige liv som en tilstand ved historiens slutt, slik at tiden ikke lenger er relevant. Men det er vanskelig å forestille seg.

Et mysterium

Dag Øistein Endsjø ble interessert i temaet udødelighet da han jobbet med møtet mellom gresk religion og kristendommens gjennombrudd. Han oppdaget et mysterium, og grublet. Ifølge de fleste vanlige fremstillingene trodde antikkens grekere at sjelen var udødelig, ikke kroppen. Den var noe negativt. Så kom kristendommen, og plutselig ble dette med fysisk udødelighet viktig for grekerne.

– Hvis grekerne hatet kroppen, hvorfor i all verden skulle de vende seg til kristendommen som elsket den? undret Endsjø.

Han begynte derfor å lese litt nærmere i kildene for tradisjonelle greske forestillinger. Samtidig lot han de klart kroppsnegative greske filosofene som Platon, ligge.

– Jeg så at tradisjonell gresk religion og grekerne flest var besatt av kroppen.

Dette går igjen i alle deler av gresk tradisjonell kultur, i deres dyrking av de fantastiske perfekte gudene som er skikkelser med kjøtt og bein. Og hvordan de så på idrett som noe hellig.

Han la merke til en kontinuitet, helt fram til dagens vampyrer og zombier.

– Det er de samme forestillingene som uttrykkes igjen og igjen, og alt henger alt sammen idé- og religionshistorisk, i vestlig sammenheng.

Sunnhets-idealet er et dilemma

Endsjø skriver også i «Udødelighetens historie» om vår tids jakt på evig ungdom gjennom trening, plastiske operasjoner, og det å innta vitaminer og antioksidanter.

Hva tenker du om at vi er så opptatt av å leve så fryktelig sunt for tiden?

– Dette går på ideen om å dytte vekk døden. Vi ser det innen medisinen, at samfunnet er lagt opp slik at folk flest skal slippe å dø. Vi har alle venner og familiemedlemmer som hadde vært døde for lenge siden, hadde det ikke vært for moderne medisin.

– Vi legger opp til å være sunnest mulig, leve lengst mulig. Vi har et veldig sterkt anti-død-prosjekt i vår kultur.

Zombier og Jesus

Tekster om udødelighet går så langt tilbake som det finnes skriftlige kilder. Som gamle mesopotamiske skrifter om heltekongen Gilgamesh, og videre gjennom religiose skrifter, mytologi og folklore.

– En av de aller viktigste grunnene til at kristendommen slo gjennom, er at den kunne love fysisk udødelighet, sier religionsforsker Endsjø.

Jesus har det til felles med zombien, at kroppen forble slik den var da den ble gjenopplivet.

– Det har de helt til felles med Jesus, som går rundt med sårene etter korsfestelsen, og sårene i siden. Men som det står i Bibelen, var det ingen forråtnelse av selve kroppen hans, så han slapp å leve som en zombie i all evighet.

Endsjø mener den store forskjellen mellom gamle og moderne zombier i populærkulturen er at de nye zombiene knapt er bevisste.

– Det eneste de tenker på er å spise mest mulig, og så smitter de andre. Det er interessant, det er det samme som med Jesus. Han smitter sin udødelighet over på oss som tror på ham.

Tror du at zombier finnes?

– Neeei, det er jo ikke motbevist, så man vet jo aldri helt. Troen på zombiene er jo ikke like utbredt som troen på Jesus – og troen på at vi alle skal kunne gjenoppstå med kjøtt og bein når Jesus kommer tilbake.

– Men når det gjelder vampyrer, så er troen der. Folk i Romania i dag graver fremdeles opp naboer og slektninger, og hakker løs på dem fordi de tror de har en tendens til å komme opp av gravene sine for å plage venner og kjente.

– Undersøkelser i Storbritannia viser dessuten at en ganske stor andel av ungdommen, over 20 prosent, faktisk tror at vampyrer eksisterer.

Kan bli for mange mennesker

– Penicillin ble oppdaget ved en tilfeldighet, så kanskje man også oppdager udødelighet ved en tilfeldighet. Zombiefilmene spekulerer rundt dette og viser til blant annet forurensning, medisinske eksperimenter og atomulykker. Men mest sannsynlig blir nok heller udødelighet eventuelt oppdaget gjennom en kombinasjon av de mange livsforlengende metodene vi allerede har, sier Endsjø om hvordan han ser for seg at det i fremtiden kan være mulig å gjøre folk udødelige.

Hva tenker du som religionsforsker om denne muligheten?

– Dette er noe helt annet enn de kristne forestillingene om oppstandelse, for da vil Gud skape en ny himmel og jord, så det vil ikke bli et ressursspørsmål. Gjør vi oss selv udødelige, vil det derimot bli et ressursspørsmål. Vi er syv milliarder mennesker i dag. Vi kan kanskje bli et par milliarder til, men vi kan ikke bli 14, 21 eller opp i 42 milliarder til. Hvis alle skal bli udødelige, må vi rett og slett slutte å få barn.

– Det blir ingen pensjonstilværelse, vi må jobbe i evig tid. Vi kan ikke lenger få barn, så vi må bare glemme skoleavslutninger, dåp og konfirmasjoner. Det blir en evig tilværelse med jobbing og tv-serier og kanskje en og annen ferie til Gran Canaria.

Hektet på tv-serier

Endsjø tenkte på koblingen mellom zombier og Jesu oppstandelse da han jobbet med boke om udødelighet og samtidig så zombiefilmer og vampyrdramaer som «True Blood».

– Spesielt var det spennende hva som skjer når et samfunn plutselig får udødelige midt i blant seg.

Endsjø mener religionene jødedom, hinduisme og buddhisme er mest avslappet til spørsmålet om udødelighet.

Hvorfor ikke leve evig?

Professor Notto R. Thelle tror det ville være psykologisk uutholdelig dersom vi skulle komme til å leve evig.

– Hvor lenge holder man ut? Nei, jeg tror ikke vi vil det. Det blir kun kvantitativt, ikke kvalitativt. Det vil bli psykologisk uutholdelig.

Lege og stand up-komiker Jonas Kinge Bergland mener at vårt overlevelsesinstinkt driver i retning av at vi gjerne vil leve evig, men han tror også at vi ville blitt lei.

– Livet mister litt av grunnlaget for å søke innhold. Man blir bare sittende og vente på at ting skal komme til seg. Man slutter å oppsøke.

Lege Wasim Zahid synes det er et vanskelig spørsmål. Han tror de fleste ville takket nei. Likevel, personlig skulle han gjerne levd lenge.

– Hundre, tohundre, trehundre år. Jeg mener, hvorfor ikke? Hvis alt holder seg som det er, helse og ting rundt en. Det virker jo spennende å få oppleve mye.

• Anmeldelse av «Menneskebarnet» av M.R. Carey