Sofies vei ut i verden

«Mennesket har til alle tider stilt seg eksistensielle spørsmål», stod det i manuset Jostein Gaarder skrev på våren 1991.

Men forfatteren var ikke spesielt fornøyd med verken setningen eller prosjektet han hadde fått støtte fra Norsk Faglitterær Forfatterforening til å skrive.

Nei, dette var kjedelig, tenkte Gaarder og kastet fra seg de tretti som lå på skrivebordet. Så dukket plutselig Sofie opp.

– Jeg fikk en idé om å skrive om en jente med navnet Sofie. Hun skulle komme hjem fra skolen og åpne postkassen. Der skulle det ligge et brev med spørsmålet «hvem er du?».

Resten av historien kjenner de fleste. Eller gjør vi egentlig det?

Skrev «Sofies verden» på få måneder

Gaarder var ikke et ubeskrevet blad da han i 1991 begynte å skrive «Sofies verden». Den daværende filosofilæreren hadde gitt ut flere bøker, og året før, i 1990, hadde han fått sitt litterære gjennombrudd med «Kabalmysteriet».

Både priser og penger kom Gaarders vei, og han begynte smått å tenke på muligheten for å bli forfatter på heltid. Men aller først ville han skrive en smal bok.

– Jeg fortalte til Siri (kona red. anm.) at jeg skulle skrive en bok som var viktig for noen få personer, og at jeg derfor ikke kom til å tjene noen penger på den. Da ba hun meg om å skrive den fort.

Gaarder tok henne på ordet. Sommeren 1991 skrev han 18 timer i døgnet. Målet var å få ut boken allerede til høsten.

– Jeg ville ha boken ut fortest mulig. I flere omganger kjørte jeg manuskriptet til Flesland flyplass, og sjekket det inn på kveldsflyet, slik at det morgenen etter ble levert på redaktørens kontor hos Aschehoug.

Etter en intens sommer, leverte Gaarder det fullstendige manuskriptet til forlaget i begynnelsen av september. Deretter ble det diverse etterarbeid, før han for aller siste gang sendte fra seg tekst den 11. november. Mindre enn én måned senere kom boken ut.

– Jeg våget ikke å si det de 15-20 årene etter at «Sofies verden» kom ut, men sannheten er at jeg bare brukte noen måneder på å skrive boken, innrømmer Gaarder.

Tvilte på prosjektet

5. desember 1991 kom altså «Sofies verden» ut på Aschehoug forlag. Men det skjedde ikke helt uten motstand. Flere i forlaget tvilte på prosjektet, og en konsulentuttalelse var klar på at dette var altfor tungt til en ungdomsbok å være.

Daværende redaksjonssjef i Aschehoug, Irja Thorenfeldt, tok til slutt saken i egne hender og sørget for at boken ble utgitt. 25 år senere husker hun godt diskusjonen rundt manuskriptet.

– Det var en noen synspunkter på at boken kunne utvikles bedre, og man var usikker på sjangerblandingen og hvem som skulle lese den, forteller hun.

Tidspunktet for utgivelse, like før jul, var det også usikkerhet rundt.

Men bekymringene viste seg fort å ha vært unødvendige. På lanseringsdagen stod en svært begeistret anmeldelse på trykk i Dagbladet. Og allerede på nyttårsaften var det solgt 10 000 eksemplarer av «Sofies verden».

Skeptiske litteraturkritikere

Til tross for den gode starten, kom det etter hvert mer kritiske bemerkninger. I avisen Vårt Land hevdet Jon Aalborg at romanen var noe overlesset. Han mente at de 500 sidene kunne skyve en del ungdommer unna boken.

Heller ikke Mia Bull-Gundersen, som på den tiden var litteraturkritiker i Dagens Næringsliv, mente at Gaarder hadde lyktes. Hun reagerte spesielt på meta-grepet halvveis inn i boken.

Bull-Gundersen er i dag seniorredaktør i Aschehoug. Hun forteller at hun og Gaarder har snakket mye om den anmeldelsen.

– Ja, den har vi snakket om og ledd av. Moren min tok vare på den, så jeg fant den nettopp igjen da jeg ryddet hos henne, forteller Bull-Gundersen lattermildt.

Bull-Gundersen tror hun hadde vært mer åpen for sjangerbrudd i dag.

– Det var litt nytt for meg den gangen.

Tok av da «Sofies verden» kom ut på tysk

Knapt to år etter anmeldelsen kom på trykk, fikk Bull-Gundersen jobb som rettighetsredaktør i Aschehoug forlag. Hun skulle selge oversettelsesrettigheter til forlag i andre land, og en av bøkene på listen var «Sofies verden».

– Dette var høsten 1993, og på den tiden kom «Sofies verden» ut på tysk. Det tok helt av. Da jeg var på bokmessen i Frankfurt strømmet forleggere fra hele verden rundt meg og grep meg omtrent i håret og skuldrene. De kastet seg over meg for å få rettighetene til «Sofies verden».

Den store suksessen kom uventet på de fleste, også Aschehougs redaksjonssjef Thorenfeldt.

– Jeg trodde ikke at den skulle bli en bestselger, selv om jeg syntes den ble fantastisk fin. Vi var egentlig strålende fornøyde med å selge 10 000 eksemplar før jul.

Hun tror ballen begynte å rulle med en lederartikkel i den danske avisen Information.

– Bare en dag etter utgivelsen ble boken omtalt der, i det som nærmest var et kampskrift for filosofi i skolen. «Sofies verden» ble det gode eksempel, og da begynte telefonene å ringe fra danske forlag.

– Reagerte aldri med forfengelighet

Karusellen var herved startet, og Gaarder måtte henge med – enten det handlet om film, cd-rom, musikal eller bøker.

Plutselig kunne ikke forfatteren bevege seg i en fransk eller spansk by uten å bli tilsnakket overalt. Journalister fløy tur-retur fra andre siden av jordkloden for å få et intervju med ham. Og en gang, da forfatteren landet i Warszawa, opplevde han at det ble rullet en rød løper ut fra flyet.

– Jeg lurte på om det kanskje var en skandinavisk prins eller prinsesse på flyet, men så oppdaget jeg at det var meg de stelte i stand for, humrer Gaarder.

Gaarder hevder, med hånden på hjertet, at han aldri reagerte med forfengelighet. Det er han glad for i dag.

– Det gjorde at det ikke ble en enorm nedtur da den enorme stimulien begynte å legge seg.

– Åpnet dører for norsk litteratur i utlandet

Men det var ikke bare Gaarder som fikk en opptur som følge av «Sofies verden». Tidligere leder i NORLA, Kristin Brudevoll, forteller at romanen banet vei for annen norsk litteratur i utlandet.

– Det var mange dører som åpnet seg for oss. Vi ble møtt med mer interesse. Plutselig var Norge kommet på kartet på en annen måte.

Også direktør for Nasjonalbiblioteket, Aslak Sira Myhre, tror at norsk bokbransje har mye å takke Gaarder for.

– «Sofies verden» var begynnelsen på norsk litteraturs store gjennombrudd i utlandet. Suksessen førte til at verden begynte å få øynene opp for litteratur fra det lille landet Norge. Etter Gaarder har vi forfattere som Åsne Seierstad, Jo Nesbø, Per Petterson, Dag Solstad, Linn Ullmann og Karl Ove Knausgård, som alle har vært bestselgere internasjonalt.

– Det hele har kulminert med at Norge skal være hovedland på bokmessen i Frankfurt 2019. Det hadde ikke skjedd uten «Sofies Verden», mener han.

Samler på oversettelsene

Til tross for en blandet mottakelse i Norge, ble altså «Sofies verden» en vanvittig verdenssuksess. 25 år etter at boken kom ut, har den blitt oversatt til 64 språk med et samlet salg på 50 millioner.

Hjemme hos forfatteren, i en teglsteinsvilla på Slemdal, står beviset på suksessen: hyllemeter på hyllemeter med de oversatte utgavene.

Forfatteren innrømmer at han er ganske stolt over hvor langt ut romanen har nådd.

– Jeg pleier å si at jeg har sluttet å telle språk, nå teller jeg bare alfabet, humrer Gaarder mens han plukker ut et serbisk eksemplar.

– Se her, dette er det styggeste omslaget. Det er «Sofies verden» på serbisk. Det ser ut som «Lolita», påpeker Gaarder med et smil på lur.

Men Gaarder understreker at han er glad i hver eneste oversettelse, som totalt sett har solgt i 50 millioner eksemplar.

Et svimlende tall, påpeker forfatteren, som har hørt rykter om at en stabel med alle bøkene vil nå helt til månen.

– En gang ble jeg tatt imot et sted med en tale, hvor han som holdt talen sa han hadde regnet ut at om man legger alle bøkene mine oppå hverandre, så kommer man helt til månen, sier Gaarder.

– Har ikke tatt suksessen innover oss

Men hvordan kunne en bok, som møtte motstand hos både forlag og litteraturkritikere, bli en så stor suksess?

Kulturkommentator i NRK, Agnes Moxnes, var kulturjournalist da romanen kom ut i 1991. Hun har en følelse av at vi nordmenn fortsatt ikke har tatt innover oss hva det er med denne romanen som gjør at den blir lest over hele verden.

– I Norsk biografisk leksikon, der legger vi kulturarven og behandler den, der skal vi finne fakta, der står det at «selv om denne romanen har åpenbare kvaliteter, så er det ikke lett å forklare suksessen».

Moxnes synes det vitner om en ovenfra-og-ned-holdning.

– Det at de ikke svarer på hvilke kvaliteter romanen har, det er jo en fornærmelse mot 50 millioner mennesker, sier hun.

Nå mener hun det er på tide med en diskusjon om bokens mottakelse.

– I forbindelse med at det er et kvart århundre siden «Sofies verden» kom ut, synes jeg virkelig det er på tide at noen tar opp boken og ser nærmere på hvordan den ble tatt imot i Norge.

Og dermed er utfordringen gitt.

• Hør radiodokumentaren om «Sofies verden»: Del 1, Del 2, Del 3