Kate Bush
Foto: TV Times / TV Times/Future Publishing via G

En høyt elsket stabeis

Kate Bush ble stemplet som et sexsymbol, men skulle endre popmusikken.

Merkeligere ting har skjedd enn at en gammel låt dukker opp igjen til overflaten og gjør et lite smett innom hitlistene.

Men at en låt fra 1985 går helt til nummer én på singellistene i England og blir topp 5 i USA – uten å være en julelåt? Kom igjen, det er på grensen til overnaturlig.

Kate Bush' 37 år gamle låt «Running Up That Hill» er forsommerens aller heteste etter å ha fått en fremtredende rolle i fjerde sesong av Netflix-skrekkdramaet «Stranger Things». Seerne har strømmet den til toppen av hitlistene over hele verden.

(NB: Dette klippet fra «Stranger Things» ser du med egen risiko for å bli plottblottet):

Det er kanskje lett å tenke at interessen rundt den 63 år gamle briten aldri har vært større. Men en gang var hun en svært talentfull tenåring med enorm suksess som pressen ikke kunne få nok av. Senere skapte hun sin egen vei, langt vekk fra popsirkuset, og ble til selve dronningen av kunstpop.

Til tross for undervurdering, hånlatter og en en konsertpause som varte i 35 år.

Barnegeniet

Catherine Bush ble født i 1958 og vokste opp i et 350 år gammelt hus i en forstad sør for London, med en enorm, grønn hage til disposisjon. Foreldrene – lege og sykepleier – tilrettela for at Kate og hennes to eldre brødre skulle fylles til ripa med kreativitet. John ble senere poet og fotograf, mens Paddy ble folkemusiker og instrumentmaker.

Kate sjøl satt ved pianoet opp mot seks timer om dagen fra hun var elleve år gammel. Fantasifulle melodier og tekster strømmet ut av henne.

En venn av familien ble fascinert av det han hørte, og gjorde et opptak da Kate var 15 år gammel. Han spilte dette for en person med en viss innflytelse: David Gilmour, vokalist og gitarist i Pink Floyd. De hadde akkurat gitt ut «Dark Side of The Moon», en av musikkhistoriens mest solgte og kritikerroste album.

Gilmour fikk spilt inn noen mer profesjonelle demoversjoner av tre av Kates låter, og tipset plateselskapet EMI.

– Det var umulig å ignorere Kate, det ville vært kriminelt. Hun var et enormt talent, har Gilmour sagt.

Sommeren Kate fylte 17, inngikk hun en slags samarbeidsavtale med EMI om en fremtidig platekontrakt. Hun fikk 3000 pund til å videreutvikle seg innen musikk, miming, dans, eller hva hun enn måtte ønske.

Kate Bush

Kate Bush sammen med sin nærmeste familie på gården hun vokste opp i East Wickham sør for London. Hun er her omgitt av mamma Hannah Daly og sine brødre Paddy (til venstre) og John. Paddy er også musiker, og spiller på Kates sju første album.

Foto: Chris Moorhouse / Getty Images

Samtidig fikk hun god tid til å grunne på hvilke av hennes 200 låter som hadde livets rett. Familien tok opp alle sammen, skrev ut tekstene, katalogiserte dem, og puttet dem i separate konvolutter. En slags ivaretakelse av copyright fra kjøkkenbordet.

Sommeren hun fylte 19, gikk hun i studio for å spille inn sine første låter. Kate tok plass ved pianoet og fremførte «Wuthering Heights». Bassisten som var hyret inn til innspillingen beskrev det sånn:

– Vi var alle bergtatt. Du kunne høre en knappenål falle første gang hun spilte. Karismaen hennes og kvaliteten på låten.

Gjennombrudd og pinup

Om du har hørt «Wuthering Heights», så husker du det. Den stigende og synkende melodilinja, Kates lyse stemme, og teksten med inspirasjon fra Emily Brontës roman «Wuthering Heights» fra 1847.

Du har kanskje også sett en av musikkvideoene, hvor hun synger og danser svært inderlig på en grønn plen, iført en rød, flommende kjole.

«Wuthering Heights» har en tendens til å dele publikum. Om du spiller låten på en fest, vil det garantert være minst én som skjærer tenner og synes det blir i meste laget. Kate har selv omtalt den svært høye sangtonen som sin «hekseparodi».

Plateselskapet ville ha en annen debutsingel. Men Kate insisterte på at det måtte være «Wuthering Heights», og fikk heldigvis viljen sin. Låten ble en megahit, og vinteren 1978 ble hun den første britiske kvinnen til å toppe singellistene i hjemlandet med en selvskrevet låt.

Hun fikk mye offentlig oppmerksomhet for temaene i tekstene sine. Datidas kvinnelige artister befattet seg ikke så mye med incest, selvmord og menssmerter.

Eller uforløst seksualitet.

«The more I think about sex, the better it gets», sang hun.

«Det er ikke spesielt mye åpenhet om at kvinner kan fantasere om mannskroppen», sa hun i et intervju.

Og de mannlige journalistene likte det de hørte. Kate Bush, med alle sine unike artistiske kvaliteter, ble i starten først og fremst promotert som et sexsymbol. Reklameplakater, som viste Kate i en trang trikot med synlige brystvorter, lyste fra hver buss i London. Noe som gjorde storebrødrene rasende på plateselskapet.

Det var ikke bare tabloidene som bidro til å gjøre henne til Englands mest fotograferte kvinne. Også musikkpressen skildret henne med the male gaze: Hun kom på andreplass da NME kåret Årets Pinup og da Sounds kåret Årets sexobjekt – bare slått av Blondies frontfigur Debbie Harry i begge kategorier.

Kate Bush

Kate Bush avbildet i Italia sommeren 1978, kort tid etter sitt gjennombrudd.

Foto: Mondadori Portfolio / Mondadori Portfolio/Archivio Mar

Noen år senere kommenterte hun dette slik:

– Vi ble begge promoterte med utgangspunkt i kvinnekroppen så vel som at vi er sangere. Folk var ikke spesielt klar over at jeg skriver egne låter og spiller piano på platene. Det er som at jeg måtte bevise at jeg er en artist i en kvinnekropp.

Samtidig var hun selv med på å forsterke datidas tradisjonelle oppfatning av kvinner i musikken. Hun fortalte at hun hatet å tenke på seg selv som kvinne når hun spiller piano, fordi det ga henne fordommer.

– Jeg identifiserer meg mer med mannlige musikere fordi jeg tenker på kvinnelige musikere som ... eh, kvinner, sa hun i et intervju.

Mottakelsen av debutalbumet «The Kick Inside» gjorde at plateselskapet ville smi mens jernet var varmt. De rushet ut oppfølgerplata «Lionheart», hennes andre album i 1978. Kate gikk fra å bruke to-tre år på å lage en plate til bare to-tre måneder.

Hun var misfornøyd med både plata og den endeløse rekken av promointervjuer. Tanken om å ta større kontroll over egen karriere festet seg. Gradvis begynte hun å distansere seg fra musikkbransjen.

Men en annen opplevelse skulle også få store ringvirkninger for hennes karriere.

Turnélivets død

Å kalle en turne for «Tour of Life» vitner om store ambisjoner. Det hadde Kate Bush i 1979.

Hun ville lage et sceneshow som skulle speile hennes visjon for musikken på de to første platene. Hun tok selv kontroll på å planlegge regi, koreografi og kostymedesign, samtidig som hun hanket inn personell til forestillingene. Hun fikk satt sammen et show som bød på musikk, dans, miming, poesi, teatersekvenser, bakgrunnsvideoer og opptredener fra en magiker.

I den tre måneder lange oppladningen trente hun som en toppidrettsutøver. Showene var strengt regisserte, og bød ikke på noe småprat à la good evening, Stockholm! Den 20 år gamle, barbeinte hovedpersonen utførte 17 kostymeskift per forestilling.

Men de 29 showene sendte en utslitt Kate rett i veggen. Hun var også svært preget av at en av scenearbeiderne omkom i en fallulykke like etter åpningsshowet.

«Tour of Life» ga i det minste verden en oppfinnelse som endret konsertbransjen. For å ha kroppslig frihet til å synge og danse samtidig fikk hun bygd kanskje musikkhistoriens første headset-mikrofon. Også på andre områder har turneen blitt ansett som et frempek mot vår tids påkostede liveshow.

Kate Bush

«The Tour of Life» fikk euforiske anmeldelser, men hovedpersonen selv ble fullstendig utbrent av hele opplegget. Kate Bush fikk i det minste være en pioner for bruk av trådløs headset-mikrofon.

Foto: Rob Verhorst / Redferns

Men til tross for at turneen ble svært godt mottatt, skulle hun ikke spille konserter igjen før i 2014.

Jon Kelly, en av produsentene på hennes første plater, har omtalt det lange fraværet av konserter som «en absolutt tragedie».

– Et stort tap for verden. Som en stjerne som dør tidlig.

Vel, det var kanskje ikke helt sant.

Produsenten

Kate roet riktignok kraftig ned. Et raust halvår ble satt av til å spille inn albumet «Never For Ever». Hun fikk fylt studioet med blomster og venner, og konsumerte store mengder sjokolade, John Player-sigaretter og Courvoisier-konjakk.

Den koselige atmosfæren inspirerte henne til å lage låter som «Breathing», som skildrer en atomkrig, sett gjennom øynene til et ufødt barn.

Med sterk drahjelp fra hiten «Babooshka» solgte albumet bra, og ble det første fra en britisk kvinne til å gå til topps på hitlistene i hjemlandet.

Men Kate ville slippe seg enda mer løs.

Plata «The Dreaming» fra 1982 var den første hun produserte selv. Her bys det på didgeridoo, moderne synthesizere, imitasjon av dyrelyder, samt en hyllest til aboriginere, sunget med australsk aksent. Plata fikk bra kritikker, men de fleste platekjøperne sa takk for følget.

– Det var mitt «hun har bitt gal»-album. Mitt «hun er ikke kommersiell lenger-album», har Kate sagt.

Det teatralske, eksentriske og uforståelige satt ikke like godt hos alle, og hun var et yndet parodiobjekt.

Det britiske komishowet «Not The Nine O'Clock News» leverte denne Kate Bush-parodien i 1981.

«De fleste platene hennes lukter av tarotkort, kjøkkengardiner og lavendel», skrev musikkavisen Sounds nedlatende. Da avisa Sunday Telegraph ba leserne om å kåre hvilken kvinnelig artist de likte mest og minst, vant hun begge kategoriene.

Kate Bush slo fast at hun var superfornøyd med plata, og at dette var det nærmeste hun hadde kommet å oppfylle sin artistiske visjon. Men samtidig merket hun at plateselskapet ville ha noe mer kommersielt.

Hun trakk seg tilbake, og ble glemt en stund. For å klekke ut en helt tidløs hit.

Kate Bush

«I am a primadonna. And you?», står det på T-skjorta til Kate mens hun signerer album for fans på Virgin Megastore på Oxford Street i London i 1982.

Foto: Pete Still / Redferns

En avtale med Gud

Kate flyttet tilbake til gården hvor hun vokste opp. Omgitt av frodig, engelsk landsbygd og høy himmel jobbet hun med sitt mesterverk. Hun fikk bygd et studio på låven, og hjemmekosen nådde nye høyder. Brødre, venner og bikkjer spaserte inn og ut av studio, mens mamma Bush vartet opp med te og kjeks.

Kate hadde klekket ut en idé til en låt som bød på et spennende tankeeksperiment: Hva om man kan gjøre en avtale med Gud om å bytte plass med sin elskede, slik at man forstår hverandre fullt ut?

Navnet på låten var «Deal With God». Men en låt med ordet «Gud» i tittelen ville ikke blitt spilt på radio i en lang rekke land – deriblant USA. Hun ble derfor overtalt til å bytte navn på låten til «Running Up That Hill».

Sangen er jo «Deal With God», protesterte Kate. Men etter at «The Dreaming» solgte dårlig, ønsket hun ikke å bedrive selvskading. Hun skjønte at hun måtte ofre noe for å skåre kommersielt.

Kompromisset ga avkastning. Låten ble hennes største suksess siden «Wuthering Heights». Albumet «Hounds of Love» dyttet Madonnas «Like a Virgin» ut av førsteplassen på hitlistene i Storbritannia høsten 1985.

Til og med britisk musikkpresse, som tidligere hadde vært nedlatende, droppet pinup-referansene, og omtalte plata som et mesterverk.

«Bush er et geni, den mest unike soloartisten dette landet noensinne har produsert», skrev NME, mens Sounds omtalte plata som fucking brilliant; Vill, dramatisk og rørende.

– Dersom jeg ikke hadde tatt steget med å produsere og lage «The Dreaming», så hadde «Hounds of Love» aldri skjedd eller blitt det den ble. Uansett hva du gjør, så åpner det en dør inn til fremtida, sa hun i et intervju mange år senere.

Hun har omtalt «Hounds of Love» som hennes mest komplette verk.

– Det er den plata jeg har vært mest fornøyd med da den var ferdig. Jeg hadde tid og rom til å puste og jobbe kreativt.

Hjernen er alene

Hva gjør man etter noe sånt? Kate Bush kunne ha laget en oppfølger i samme stil, turnert og sementert posisjonen som et globalt popfenomen. Men hun valgte å skape musikk på egen hånd i sitt eget tempo, og la den komme til henne naturlig.

Og i hennes tilfelle kan det da plutselig dukke opp en låt om pi. Ja, den fra mattetimene.

På albumet «Aerial» (2005) ramser hun opp desimalrekken til den matematiske konstanten som sier noe om forholdet mellom omkretsen og diameteren til en sirkel.

Sært og eksentrisk, ja visst. Men hun har styrt unna klisjé-merkelappen om det plagede, vanskelige og lunefulle geniet. De som har jobbet med henne omtaler henne som sympatisk, varm, sprudlende og morsom.

Men samtidig en tøff person som får det som hun vil. En arbeidsnarkoman, som er så opptatt av musikken at hun må konsentrere seg for å ikke bli fullstendig sugd inn i det.

– Jeg blir besatt av arbeid. Det er grusomt. Jeg kunne like gjerne vært en hjerne og et par store ører på to bein, plassert foran et miksebord, har hun sagt.

Å røre folks hjerter

Vel framme i vår tid har hun en unik status i pophistorien, og en lang rekke artister oppgir henne som en inspirasjonskilde.

Video Big Boi, Hove 2011

Big Boi i Outkast omtaler «Running Up That Hill» som en av sine favorittsanger. Han begynte å høre på henne allerede i sjette klasse etter å ha blitt tipset av en musikkinteressert onkel.

Adele Adkins

Superstjernen Adele har fortalt at Kate Bush inspirerte henne til å lage ny musikk. Hun hadde nemlig lest at Kates sønn hadde stilt sin mor dette spørsmålet: «Jeg vil vite hvorfor alle elsker deg».

Susanne Sundfør

«Wuthering Heights» er den beste poplåta noensinne. Den har alt. Teksten er fantastisk og musikkvideoen er legendarisk, sa Susanne Sundfør til Glamour Magazine for noen år siden.

Lady Gaga på "Joanne"-Tour

Lady Gaga lagde en coverversjon av Bush sin duett med Peter Gabriel, «Don’t Give Up», fra 1986. Begrunnelsen var at hun ønsket at unge folk skulle bli kjent med sitt idol.

Johnny Rotten i Sex Pistols.

Selv Johnny Rotten i Sex Pistols elsker Kate Bush: – «Hounds of Love» er noe mye mer enn et album. Det er en opera.

Björk, juni 1993

Björk har reagert på hvordan Kate Bush sine «vanskelige» plater ble mottatt: «Det var sexistisk. Folk trodde at hun var gal. De ble flaue over å innrømme at de faktisk likte henne», har Björk sagt.

Hun har kun gitt ut to album med ny musikk på de siste 28 årene. Men når hun en sjelden gang rører på seg, skaper det stor interesse. Det var tydelig i 2014, da hun endelig valgte å avslutte sin selvpålagte konsertstopp. Billettene til 22 show på Hammersmith Apollo i London ble revet bort på et kvarter.

Samtidig kan Kate Bush nå inspisere hitlistene med en blanding av vantro og tilfredshet. Strømmetjenestene og TikTok flommer over av «Running Up That Hill».

Suksessen gjør at hun ikke lengre bare er den yngste kvinnelige artisten til å toppe hitlistene i Storbritannia med en selvskreven låt. Hun er også den eldste.

HyRxNkabxjQ

Kate Bush, her avbildet i 2014, har uttrykt forbauselse over at hun har hatt såpass stor kommersiell suksess med tanke på at mye av det hun lager slett ikke er spesielt mainstream.

Foto: TREVOR LEIGHTON / AFP

Denne uken lot Kate Bush seg for første gang intervjue om sin nye suksess. Hun sier til BBC Radio 4 at hun elsker at låten har nådd et helt nytt og ungt publikum som aldri hadde hørt om henne før.

– Dette er helt ekstraordinært. Serien er så bra at jeg trodde låten min ville få en viss oppmerksomhet, men jeg hadde aldri sett for meg noe i nærheten av dette. Verden er gal!

Det er bare unntaksvis at hun tillater at musikken hennes brukes i filmer eller TV-serier. Men folkene bak «Stranger Things» kontaktet Kate Bush med et sterkt ønske om å få bruke «Running Up That Hill». Tekstlinjen om å gjøre en avtale med Gud hadde en symbolikk som passet perfekt med historien i serien.

Forespørselen falt i god jord hos Kate, som allerede var fan av serien. Samtidig tok det noe tid å lande avtalen, siden låten spiller en slags hovedrolle i sesongen.

– Jeg tror de (serieskaperne) har rørt folks hjerter på en spesiell måte i en tid som er veldig vanskelig for alle, særlig yngre folk, har hun skrevet på sin hjemmeside.

Hun kan like gjerne gratulere seg sjøl med å ha sin andel av rørte hjerter på samvittigheten. Det er umulig å anslå hvor mange som har latt seg inspirere av Kate Bush. Særlig når det gjelder å stake ut sin egen kurs og være tro mot seg selv.

-------

Kate Bush har ikke besvart NRKs henvendelse om å la seg intervjue til denne saken. Del 2 av sesong 4 av «Stranger Things» kommer på Netflix 1. juli.

Kilder: She's a Rebel: The History of Women in Rock & Roll, BBC, Variety, Allmusic, The Guardian, The New Yorker, Mojo #111, Uncut #157.

Hei!

Har du noen tanker om denne saken som du har lyst til å dele – eller ideer til andre historier vi bør fortelle? Send meg gjerne en e-post!

Les gjerne også det jeg har skrevet om russiske propagandafilmer, Gudfarens ikoniske status og Leif, som oversetter verdens vanskeligste bok.

Musikkrommet: Kate Bush

Hør også Musikkrommets spesialepisode om Kate Bush.

Anbefalt videre lesning: