Research-dronninga

– Hvordan er det i hodet ditt nå, Maja?

– Det koker.

Forfatter Maja Lunde har vært på Svalbard i fire dager. Fire dager med et intenst og tettpakka program. Verdens nordligste litteraturfestival, TV-program-innspilling, litteratur-cruise og sosialisering med andre forfattere og journalister.

Og research. Mye research. Maja rører ikke tastaturet før hun har scannet alt som finnes av tilgjengelig kunnskap. Det er i denne fasen hun finner all inspirasjon.

Den internasjonale megasuksessen «Bienes historie», som visstnok selger for to millioner i uka (!), er ... historie, oppfølgeren «Blå» er snart i butikken. Nå er det tredje- og fjerdeboka i det som skal bli en klimaroman-kvartett som putrer i hodet på Maja. Ny kunnskap og nye opplevelser som med tid og stunder – og kjærlighet og arbeid – kan bli reisverk i nye romaner.

Og det er ikke tilfeldig at klimaforfatteren ville hit. Svalbard er det stedet i verden der klimaendringene skjer raskest. Det er seks år siden temperaturen var under normalen på flyplassen. Øygruppen har fått den tvilsomme æren av å bli et klimakatastrofisk utstillingsvindu. Det er hit man tar verdens toppolitikere for å motivere dem til å signere Paris-avtaler.

Maja har vært høyt og lavt under besøket – ikke et våkent minutt er gått til spille. Ting hun finner ut av her kan bli helt sentralt i en kommende bestselger.

Pyramiden. Den fraflyttede sovjetiske bosettingen er en gave fra himmelen hvis du er glad i emneknaggen #abandonedplaces på Instagram. Basketballbane, kantine, dansestudio, musikkrom, kinosal og svømmehall. Alt har stått og forfalt i 20 år. Likevel er stedet underlig levende.

– For meg som skriver dystopier, så er det å få besøkt en forlatt by en våt drøm. Virkelig! Det er som å gå rundt i noen av de samfunnene jeg har sett for meg.

Kullgruva «Gruve 3» og Svalbard Globale frøhvelv. «Gruve 3» er én av i alt syv megagruver, der kun syveren fortsatt er i drift. Bare treeren er på størrelse med Oslo. Maja har kravlet på alle fire i trange gruveganger som smalner helt ned til 40 centimeters høyde, for å kjenne på hvordan det føles.

Mørkt, støvete og klaustrofobisk.

Det opprinnelige frølageret som ble etablert i 1984 ligger i den nedlagte gruva. Dagens globale frøhvelv er også delvis bygget inn i «Gruve 3», selv om inngangen er en annen, og flottere å se på. Det skitne kullet er nå erstattet av de verdifulle frøene som skal sikre verden mot framtidig hungersnød.

– Men de har stengt frølageret nå fordi det har fått en vannlekkasje i inngangspartiet. Permafrosten i fjellet smelter. Svalbard er blitt utrolig mye varmere de siste årene, forklarer Maja.

Øygruppa ble valgt som oppbevaringssted for alle verdens frø på grunn av permafrosten som kunne gi perfekte lagringsforhold. Det er også trygt mot havstigning og jordskjelv. Men det var ikke sikret mot klimaendringer, viser det seg. Det var et viktig sted å besøke for Maja.

– Frøhvelvet er verdens matvarehukommelse i tilfelle krig, terror eller klimakatastrofer. Det har allerede blitt brukt for å fylle opp frø etter borgerkrigen i Syria, så det ble relevant før man trodde det.

Satellittstasjonen på Svalbard. Det ser ut som noe utenomjordisk fra en Star Wars-film. Her sendes og sankes informasjon til og fra satelitter som svever over de polare områdene. Stedet er dypt fascinerende.

– Dette passer akkurat til den fortellingen jeg ser for meg!

Svalbard fra havet. Litteraturcruise med isbre på en side og høye brune fjell av stein og sand på den andre.

– Jeg har aldri egentlig skjønt hvor stort Svalbard er. Det er svimlende mye plass. Mye øde landskap. Litt skrekkinngytende nesten.

De fleste som har vært her forstår. Det er som om Gud ga seg etter dag to.

– Man klarer ikke å forholde seg nøytralt til denne naturen, for det er så massivt. Så brutalt og ufruktbart. Stein, sand og vann, og ikke et tre å gjemme seg bak. Det er som om dinosaurene skal komme vandrende. Eller, ikke dét en gang, for det er enda lenger tilbake i tid. Når det bare er alger i havet. Du føler du er i nærheten av en slutt eller en begynnelse.

Maja Lunde gløder. For en researchaholic har dette vært fri bar.

Gjennombruddet. For tre år siden var hun en anerkjent men ikke veldig kjent forfatter av barne- og ungdomsbøker, samt manusforfatter for TV-serier som Barnas Supershow, Side om side og Hjem.

Det var da hun skrev sin første voksenroman det eksploderte. Tidligere nevnte «Bienes historie» ble årets julegave i 2015 og fikk Bokhandlerprisen. Boka ble solgt til 30 språkområder, deriblant det vanskelige amerikanske markedet. Svenske Expressen kalte boka den mest visjonære norske romanen siden bind 1 av Knausgårds «Min kamp». Og tyskerne har virkelig falt for boka; der har den ligget på topp 10-lista i over 20 uker, 14 av dem på topp.

Nå venter verden på mer. Og det skal den få.

Maja har lovet oss en kvartett, hvor alle fire bøkene skal henge sammen på en eller annen måte. Bare hun og forlaget hennes vet hvordan.

Bokbad på puben. Og nå sitter jeg, Siss Vik, litteratur-journalist i NRK, og Maja Lunde på en liten scene i hjørnet på det lokale vannhullet Karlsberger pub i Longyearbyen. Vi snakker om boka som tok verden med storm, om oppfølgeren som er rett rundt hjørnet og om researchen hun gjør her på Svalbard. Aller mest om researchen. Om research-dyret Maja Lunde.

Det er smekkfullt av gjester på verdens nordligste spritbar (alt er «verdens nordligste» her oppe), men det er helt stille.

Mens norske forfattere flest tar utgangspunkt i eget liv, holder ikke det for Maja. «Bienes historie» er litt som å se National geographic og lese en roman samtidig.

– Jeg prøvde først å skrive om samliv, men det kjedet meg.

Starten på eventyret. Hun forteller oss om dokumentaren hun så, som handler om colony collapse disorder (uforklarlig biedød). Om hvordan den traff henne med full kraft.

– Ideen til «Bienes historie» sto plutselig klart for meg.

Det var bare ett problem. Hun visste absolutt ingenting om bier. Det tok et halvt år med artikler, dokumentarer, samtaler og birøkting før hun kunne begynne på romanen.

– Jeg skulle ha én historie i 1850-tallets England, én fra 2007 i USA og én fra 2098 i Kina. Alle tre relatert til birøkt.

– Jeg gravde meg ned i helt idiotiske detaljer underveis, for eksempel om et drikkekrus på 1850-tallet var laget av porselen eller metall. Hva var historisk korrekt?

– Noen ganger dunket jeg hodet i veggen og tenkte at det hele var et idiotprosjekt. All denne researchen! Hvorfor ikke bare skrive om samliv da!? Men det var her energien lå. Jeg måtte gjøre det.

Maja Lunde forklarer at hun gjerne tar utgangspunkt i ekte historiske personer når hun skaper sine fiksjonshistoriske figurer. I «Bienes historie» er William kraftig inspirert av Lorenzo Langstroht, som er birøktingens far i USA. Hun leste seg opp.

Og nå er det de store polarpionérene hun interesserer seg for:

– På vei hit har jeg lest om nederlenderen Willem Barents som var den første som inntok dette området. Og om Mr. John M. Longyear, som Longyearbyen er oppkalt etter. Han var en amerikansk gruvemagnat som fikk satt navnet sitt på kartet, bokstavelig talt.

Maja har to eller tre historier i hodet som hun vurderer å legge til Svalbard, men det ikke alltid ideene bærer gjennom researchen, så hun kan ikke love noe.

– Det må da være utrolig frustrerende hvis researchen parkerer ideene dine?

– Nei, nei, nei. Jeg blir aldri lei meg av å miste en historie. Jeg blir inspirert av research. Jeg har skrevet mye det ikke ble noe av. «Bienes historie» skrev jeg gjennom åtte ganger, og «Blå» ti ganger.

Med løfte om at what happens in Longyearbyen stays in Longyearbyen gir Maja publikum forsmak på den kommende romanen «Blå» med en høytlesning.

Vi røper ikke mer enn at det var noe med en stor hval, en kvinne og en reise. Og at det var spennende.

Neste turnéstopp for Maja Lunde er New York og deretter London. Hun skal besøke Brooklyn Book Festival og BBC har valgt ut «The History of Bees» som Pick of the Week. Det prestisjetunge magasinet The Atlantic har et stort oppslag om Lundes «cli-fi» – det hippe engelske ordet for «klimafiksjon». Så blir det en svipptur i oktober innom bokmessen i Frankfurt. Majas agent har fortalt oss at forlagsfolk fra hele verden allerede har booket møter med Norges nye literære stjerne.

Det buzzer rundt biedronningen Maja Lunde, og alle vil ha en bit av henne. Og midt oppi de hele skal «Blå» lanseres. Hundretusenvis av lesere venter på oppfølgeren og 30 utenlandske forleggere ønsker seg en like stor suksess som «Bienes historie». Hun har med andre ord skaffet seg litt å leve opp til.

– Hvordan er nervene på det, forresten?

– Jeg har følt utrolig mye forventningspress på denne boka mens jeg holdt på med den. Den ble solgt til et par land før den var skrevet ferdig. Men korrekturen er levert og jeg har gjort mitt.

Maja Lunde ser framover. Det blir spennende å se hvor mye Svalbard som kommer med.

– Jeg er utrolig inspirert, men hvem vet. Kanskje jeg snakker med deg om et halvt år og står fullstendig fast, ler Maja Lunde.

«Blå» utgis 12. oktober.

• Se NRKs spesial-sendinger fra Svalbard:

Relevant videre lesning:

• Nå selger Maja Lunde bøker for to millioner kroner i uka. Solgt til 10 nye land de siste par ukene. Les saken (VG)

• Haunting, illuminating, and deftly written, The History of Bees is just as much about the powerful relationships between children and parents as it is about our very relationship to nature and humanity. Les saken (BBC)
• Maja Lunde: – Stem for dine barnebarn, ikke for deg selv. Suksessforfatteren mener de store partiene bare snakker om de små, nære ting i valgkampen. Hun er oppgitt. Les saken
• A Novel That Imagines a World Without Bees. Maja Lunde’s climate-fiction debut uses species extinction to ask its human characters: What’s more important, self-interest or sacrifice? Les saken (The Atlantic)

Mening i mørket. Hva skal vi med forferdelige fortellinger om verdens undergang? Les saken