30 år med P3

I bunnen av denne saken får du åtte høydepunkter og øyeblikk fra P3s historie. Men før moroa skal vi se litt nærmere på 1993 vs. 2023. (Middag før dessert.)

***

Fri tolkning med dagens briller: Fram til tidlig 1990-tall var NRKs uoffisielle linje hva angikk «ungdomstilbud» noe à la:

«Ungdommen må finne seg i 'Dagsrevyen', femmila og 'Ungdommens radioavis', eller gå ut og leke. De kommer nok inn og setter seg til slutt.»

Det var med andre ord en sultefora generasjon som satt klare da ungdommens radiokanal kom på lufta for første gang, lørdag 2. oktober 1993.

Ny musikk & nye navn

P3 spilte den essensielle nye musikken (mye rock, sammenligna med dagens mest populære musikk) og fant fram til ukjente, av og til litt snurrige, programleder-profiler.

Noen av dem ble det man kan kalle kult-kjendiser blant lytterne.

Radio er «billig» sammenligna med TV, så det er mindre risikabelt å teste nye ting – og P3 skulle pushe grensene.

Folk og ideer som aldri i verden ville nådd fram til en TV-skjerm på denne tida, fikk (tilsynelatende) fritt spillerom på den nye radiokanalen.

«Irma 1000», «Roxrevyen» og «National Rap Show» var med fra starten av. Etter hvert kom «Howard og HC», «XL», «Mamarazzi», «Herreavdelingen» og «Bare Are», for å nevne noen.

Flere av disse programtitlene og programledernes navn sitter klistra i hodet på folk som var unge på 1990-tallet.

Full klaff

En som fulgte etableringen av P3 på nært hold på 1990-tallet, var trendanalytiker Paal Fure.

Han var også innleid rådgiver for radiokanalen i både oppstart og videreutvikling.

Fure (som i dag er sjef for konsulent- og byrågruppa Dentsu) mener omtrent alt klaffa samtidig for P3.

Det var politisk vilje til å åpne opp for flere radiokanaler (P4 fikk konsesjon samme år). Teknologien begynte å bli rimeligere og lettere å ta i bruk.

– Og det var jo et klart behov hos publikum, P3 fanget tidsånden. De var definerende, sier Fure i dag.

På 1990-tallet var ungdomsmedier ganske nytt. De aller heldigste hadde MTV.

– Og så hadde du Natt & Dag, og noen andre magasiner, men ingen som nådde så bredt ut som P3.

Før P3 og P4 kom i 1993, var det kun P1 og P2 som var landsdekkende radiokanaler i Norge.

Dette var starten på fragmenteringen i mediene. Det kom flere forskjellige aktører, i denne sammenheng radiokanaler, som siktet mot forskjellige målgrupper og behov.

Dette var splitter nye tanker.

– Nå er det jo nærmest full fragmentering. Jeg synes det er ganske imponerende at P3 fortsatt har en rolle og et eksistensgrunnlag, egentlig. Mange andre har forsvunnet.

Ja, for det har skjedd ting de siste 30 årene.

Vår tid

Internett kom også i starten av 1990-tallet, men det tok mange år før det fikk noe å si for publikums mediebruk.

Nå, i 2023, er det nokså tydelig.

Research-sjef Knut-Arne Futsæter i Kantar har sendt over ferske tall i et kakediagram som er fascinerende.

Dette er hva 18–29-åringene bruker «medietid» på i 2022–2023:

ALTSÅ: Under 10 prosent av «medietiden» brukes på mediekanaler som eksisterte i 1993.

Utfordringer i 2023

P3-redaktør Ellen Ramstad mener en del ting som gjaldt i 1993, fremdeles gjelder.

P3 skal være modige, de skal være ekte og underholdende – akkurat som de var i den første perioden.

Men oppgaven har åpenbart også endra seg:

– Ja, ja. Du ser jo det, når du ser på det kakediagrammet over her, sier Ramstad.

Det som før var ganske oversiktlig, er nå blitt en jungel av innhold, på mange forskjellige plattformer. P3 lager ikke lenger bare radio.

Radio, nett, TV-innhold, podkast – alt er viktig. For selv om P3 er NRK, som jo er store, så er det superkrevende å stå ut i mengden.

– Vi har mange unge talenter som skaper gull, men oppgaven med å nå ut med innholdet er mer krevende nå enn noen gang. Men, herregud, vi sutrer ikke over det, altså. Det er krevende, men også gøy og spennende.

Gunn Enli er professor i medievitenskap ved Universitetet i Oslo. Hun mener en av de viktigste tingene P3 har gjort og gjør, er å utvikle nye talenter. Mange som har funnet formen i P3, har siden gått videre til større jobber i Medie-Norge, både i og utenfor NRK.

– Og det er fint, sier Gunn Enli. En kringkaster finansiert av fellesskapet kan ta den kostnaden: å dyrke fram nye talenter. Det er med på legitimere NRKs eksistens i det norske mediemarkedet.

P3-redaktør Ramstad er enig med professor Enli:

– Det er alltid leit når vi mister profiler, men det å dyrke nye stemmer og folk er noe av det mest spennende med denne jobben. Det andre «mest spennende» er at vi hele tiden må bevege oss. Det er vår målgruppe, de unge, som er først ute når det gjelder nye medievaner, vi må henge med i svingene.

***

Tiden vil vise om P3 blir 60 år. Om du vil ta et dykk ned i historien for å finne en gammel favoritt, anbefales NRK radios splitter nye bursdagsside.

Og her får du åtte påfunn P3 har fanget på video i sine første 30 år – i tilfeldig rekkefølge:

***

1/8 «Forfall» (2001)

Hvor mye kan et menneske forfalle på syv dager? Det var spørsmålet Kristopher Schau ønsket å finne svaret på i realityprosjektet «Forfall».

Schau var i et rom på Karl Johan med utstillingsvindu ut mot gata, så publikum kunne følge forfallet. Han spiste kun feit og usunn mat, så på elendige TV-serier, spilte TV-spill og hadde et aktivitetsnivå nær null, for å forfalle mest mulig, fysisk, psykisk og moralsk.

Han gikk opp nesten sju kilo.

2/8 «Spyvafler» (2020)

Lillebroren til TV-aksjonen er «P3aksjonen». Da er det P3 som forsøker å samle inn mest mulig penger til årets gode formål. Det er en litt annen stil på disse sendingene enn på hovedsendinga på NRK1.

I 2020 bestemte Martin Lepperød og Maria Stavang seg for å se om det var mulig å drikke vaffelrøre, spy det ut igjen og steke vafler av sitt eget spy.

(PS. Advarer mot ganske ... kvalme scener.)

3/8 «Tores spikkeskole» (2012)

Radioresepsjonen er en av P3s aller største suksesser. Gamle P3-sendinger med Steinar, Tore og Bjarte er fortsatt på podtoppen, lenge etter at de har forlatt NRK-skuta.

Trioen gjorde mye gøy under Radioresepsjon-fanen, her velger vi å trekke fram det lille sideprosjektet «Tores spikkeskole».

4/8 «Kommunikasjon via analkuler» (2022)

Kan man kommunisere via vibrasjon i rumpa? Det var spørsmålet hele verden lurte på, etter ryktene om at Hans Niemann jukset i sjakk ved hjelp av analkuler.

P3morgen testet teorien ved å bestille kaffe, kun via rumpekommunikasjon.

5/8 «Naken kjendisprat» (2012)

Dette er høyt oppe på rareste øyeblikk-lista. Lars Berrums internettprogram «Kjendisprat med Lars Berrum» gikk ganske sikkert under radaren for mange, men det er aldri for seint.

De fem-seks første minuttene av første episode, med en ganske muggen Asbjørn Slettemark som gjest, er slitsomme å se på – men derfra og ut, så løsner det – veldig :-)

6/8 «XL» (1993–1999)

Radioprogrammet «XL» startet med Lars Hognestad som programleder, men i 1995 tok Espen Thoresen over roret. Kristopher Schau, Atle Antonsen, Johan Golden og Øystein Karlsen var også involvert.

«XL» ble til slutt også et TV-program med mange forskjellige gjester og absurde påfunn. Du kan se det her.

Her kan du se Kristopher Schau lage en slags analog synthesizer med støvsuger og tissen.

7/8 «Oljebryting mot demens» (2013)

«P3aksjonen» har som tradisjon å lodde ut forskjellige ting. I 2013 lovet de å vise en oljebryting-video av programlederne Silje Nordnes og Live Nelvik om de fikk inn et visst beløp penger.

Penga kom, og det var så klart topp for Nasjonalforeningen for Folkehelsens arbeid mot demens. Men, ville man gjort noe slikt i 2023?

– Nei, det er jeg nokså sikker på at de ikke ville gjort, sier kanalsjef Bjørn Tore Grøtte i 2023.

8/8 «Gris ble båt» (2003)

Kan en gris brukes som fremkomstmiddel på vannet? Gutta i «Karate» bestemte seg for å finne ut av det, og satte påhengsmotor på en 250 kilos død gris under Quartfestivalen i 2003. Ble det litt bråk? Ja. VG konfronterte «Karate»-redaksjonen med kritikk fra dyrevernere etter sendingen:

– Hvis de reagerer på dette, så må de jo angripe alle barn som leker med maten også, sa Kristopher Schau.

– Vi har jo bare badet litt med maten, sa Alexander Schau.

– Men å bygge en båt av en gris? spurte journalisten.

– Ja? Jeg håper da for Guds skyld at noen bygger en flåte av meg også når jeg dør, sa Kristopher Schau.

Det var ikke bare dyr som fikk gjennomgå:

Fisken var i fokus året før grisestuntet: