Bonita Avenue

Den nederlandske forfatteren Peter Buwaldas gjennombruddsroman «Bonita Avenue» utgis på norsk.

Når skammen blir stor

Skam er gjennomgangstema i mange nye bøker, alt fra pinlig sex til å ikke ha den jobben man har utdannet seg for. Det ender i selvmord i en av bøkene, «Bonita Avenue».

«Skam» er ikke bare navnet på vårens store dramaserie-snakkis. Det er også tema for en rekke av årets romaner – norske som utenlandske. En av bøkene som nylig kom ut på norsk, vakte oppsikt i forfatterens hjemland Nederland da den ble utgitt der for seks år siden.

Peter Buwaldas debutroman «Bonita Avenue» handler om en familie som lever med hemmeligheter som nettporno og fengselsopphold. Skammen over dette er ikke til å leve med lenger for den mannlige hovedpersonen Siem Sigerius. Den kvinnelige hovedpersonen «Joni» i Peter Buwaldas gjennombruddsroman «Bonita Avenue» tjener penger på pornobilder av seg selv.

Plutselig er den store, svarte liksomtingen stukket inn i hennes innerste, først dypt, og fordi hun trekker rumpeballene fra hverandre med begge hender, litt mindre dypt for hvert bilde som følger, til plastpenisen ligger på teppet. Det siste bildet er en close-up av ansiktet med øynene.

Utdrag fra «Bonita Avenue», s. 74

Han sliter med å holde familiehemmelighetene skjult for offentligheten. Det føles svært problematisk at stedatteren, Joni Sigerius, tjener penger på nettporno, med hans svigersønn som fotograf. Attpåtil har sønnen sonet i fengsel for drap. Siem Sigereuis har altså noen skjeletter i skapet.

Men selv er han en sindig mann, er lite opptatt av sex og har fokusert på karrieren. Han har jobbet seg raskt opp i gradene som matematiker på universitetet der han er ansatt. Nå sikter han mot en framtid i politikken. Drømmejobben som undervisningsminister er innen rekkevidde. Skammen som han til nå har gjort sitt beste for å skjule, blir allikevel helt uhåndterlig. Han tar livet av seg.

Bildet viste ham stående på bredden av Amsterdam-Rhin-kanalen, uten klær bortsett fra et slips, bredbeint med de bare føttene i gjørmete, flattråkket gress, kjønnsdelene godt synlige under den lett bulende femtiårsmagen. Dagen etter ble bildet publisert i omtrent alle riksavisene…

Peter Buwalda / «Bonita Avenue»

– Nett-porno var tabu

Forfatteren av boken, Peter Buwalda, opplevde selv at nettporno var tabu i hjemlandet Nederland i 2003. Det var da han kom på ideen til debutromanen «Bonita Avenue». Internett vokste veldig fort og fikk mer og mer innflytelse i alles dagligliv.

– Jeg sammenlignet min egen ungdomstid på 80-tallet med dagens ungdomstid i 2003. En av de virkelig store forskjellene var at nå hadde alle stor tilgang til porno på nettet. Men det var tabu, ingen snakket om det, heller ikke jeg. Men alle visste om det, og det var overalt.

Derfor syntes han det virket interessant å skrive en roman om en jente som tar pornografiske bilder, men som lever i et miljø hvor hun er skamfull over det hun gjør, både skolen og familien.

– Det var viktig for meg å lage en troverdig familie rundt henne, sier nederlandske Peter Buwalda.

Godt likt og svært skamfull

Buwalda ønsket å skape karakteren Siem Sigerius som en mann med mørke sider, som ikke alltid har kontroll. Selv om Sigerius nå er en vellykket matematiker og er flink til å trene judo, likte han å slåss da han var ung.

Buwalda ønsket å gjøre Siem Sigerius skamfull over situasjonen sin. Sønnen er hans egen svake og mørke side, den som vil slåss fysisk. Modellen for romankarakteren var i virkeligheten rektor på universitetet som Buwalda selv jobbet ved en stund. Rektoren var vellykket og høyt aktet.

– Han var som en Barack Obama. Alle likte ham. Han var både karismatisk, progressiv og aktiv. Jeg ville blande med noen andre vel ansette menn – min far og judolæreren min. Målet var å lage en godt likt person og gi ham et stort problem

Peter Buwalda

Peter Buwalda har skrevet bestselger om porno og familiehemmeligheter. – Samfunnet endret seg mye mens jeg skrev boken. Den tok meg fem år å skrive, og samtidig begynte atmosfæren rundt å endres. Folk snakket plutselig om porno på tv, sier Peter Buwalda.

Foto: Hilde Bjørnskau / NRK

– Problemene karakteren Sigerius har med sønnen, er slett ikke bra. Men problemene han har med stedatteren som driver med porno, er om mulig enda verre for ham, fordi offentligheten er så moralistisk. Hvis noen ikke lever opp til offentlighetens standarder, støter vi dem så lett ut.

Kunne han håndtert problemene med stedatterens porno og sønnen i fengsel annerledes?

– Jeg tror ikke Sigerius kunne håndtert problemene på noen annen måte. Han er satt under så mye press og har så store problemer at han tyr til vold og aggresjon for å takle tingene, slik han gjorde for lenge siden. Det blir hans skjebne.

Er det mulig å skjule slike familieproblemer for offentligheten i dag?

– Det er veldig vanskelig. Vi ser det tydelig i amerikansk valgkamp, der det graves i familieanliggender.

På mandag, når han er tilbake i Enschede, melder han seg ut fra det nettstedet og tenker aldri på det igjen. Dessverre er han ikke skrudd sammen sånn.

Utdrag fra «Bonita Avenue», s. 72

– Antar kvinner er like skamfulle

Bonita Avenue av Peter Buwalda

Bokomslaget til Peter Buwaldas «Bonita Avenue», hvor han skriver om en manns fallhøyde når skjeletter i skapet ramler ut.

Buwalda valgte å gjøre Sigerius aseksuell og drevet av ambisjoner, kunnskap og det å være best i noe. Han er ikke så opptatt av sex selv, og har ikke engang sex med kona. Derfor tror Buwalda det føles mer smertefullt for ham å bli konfrontert med stedatterens motsatte tilfelle. Siden Sigerius er så seriøs og lite flørtende, er det smertefullt for ham å håndtere situasjonen.

– Det er litt det samme som jeg selv opplever hvis jeg snakker om sex med noen som er litt sjenert rundt temaet. Det er ikke lett. Når folk er åpne er det enklere. Men han er sky og aseksuell. Derfor er det mer interessant, derfor lar jeg ham være slik, sier Peter Buwalda.

Han tror ikke menn er mer bekymret over familiehemmeligheter enn kvinner er, selv om stedatteren Joni i boken hans er den minst skamfulle. Kjæresten hennes, som tar bildene, er derimot svært skamfull.

Joni er i kommando og lager nettsiden. Kjæresten Aaron blir med henne, for han tenker at hvis ikke han gjør det, gjør noen andre.

– Begge mennene er mer skamfulle i romanen min, enn henne. Men jeg tror selvsagt ikke det er noe som passer alle, og jeg antar at kvinner egentlig er like skamfulle som menn, sier Buwalda.

Skammer seg over jobben

Kjersti Rorgemoen

Kjersti Rorgemoen skriver i romanen «Håpet og festen» om en ung kvinne som innerst inne skammer seg over jobben sin.

Foto: Helge Hansen

Men Buwalda er ikke den eneste forfatteren som skriver om skam. I flere nye bøker er dette tema. Forfatter Kjersti Rorgemoens skriver om noe som føles skamfullt, i sin nyeste roman «Håpet og festen» . Hovedpersonen er en ung kvinne med høy universitetsutdannelse, som jobber i makuleringsavdelingen hos Fretex. Hun påstår at hun ikke opplever arbeidet som et fall fordi hun egentlig aldri så for seg hvilket yrke hun ville ha.

– Men hvorfor har hun et behov for å påstå noe slikt? En mistanke sniker seg inn om at hun skammer seg littegrann likevel, at posisjonen ikke er henne likegyldig. Avstanden mellom påstandene om hennes personlige situasjon og måten hun faktisk figurerer, rullende rundt på søppelet til alle de viktige arbeidpslassene i byen, var et fruktbart rom da jeg skrev.

– Skam er blant mekanismene som styrer påstandene hun har om seg selv og retningene hun blir gående i.

Men det er også mange andre ting som virker inn på dette, forteller Rorgemoen og nevner ting som utholdenhet, selskapssyke, trass, avstandsforelskelse, klassefølelsen, diskret vilje til samarbeid, og savn av vennskap.

Er det forskjell på hva menn og kvinner skammer seg over i dag, tenker du?

– Det er det sikkert, men kjønnsforskjeller har til nå ikke vært blant det jeg har utforsket mest i min skriving. I den siste boka mi ville jeg undersøke hva som driver og presser på selvforståelsen i dag, for eksempel slikt som stigespillet i arbeidslivet eller den norske læren om å så tidlig som råd komme seg inn på eiendomsmarkedet for der å kunne bli til sin egen leietaker – slike ting som både menn og kvinner kan komme til å føle på, forteller Kjersti Rorgemoen.

Skylder på konkurranse-samfunnet

Forfatter Carl Frode Tiller slo gjennom med «Innsirkling»-trilogien ,som handler om hvem gjør oss til dem vi er. Ubehagelige og skamfulle ting som dysfunksjonelle relasjoner og familieforhold er ingredienser. I teaterstykket «Kven er redd» sliter familiefar med å skjule alkoholproblemene sine.

Carl Frode Tille

Carl Frode Tiller mener gutter kan føle skam om de ikke oppfyller de kravene som stilles om å være aktive og sterke erobrere.

Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Det har aldri vært viktig for ham å skrive om skam i seg selv. Han tenker ikke først og fremst på tema når han skriver, hverken når det dreier seg om skam, klimaspørsmål, klassekamp, fremmedgjøring, eller hva som helst

– Men mennesker skammer seg jo. Og i og med at jeg forsøker å skrive sannferdig om mennesker, skriver jeg også om skam. Mye også, vil jeg tro, ettersom jeg skriver om samtidsmennesker, og ettersom konkurransesamfunnet prøver å tvinge oss til å prestere mer og bedre enn vi er i stand til, sier Carl Frode Tiller.

Han tror forskjellen mellom menn og kvinner er mindre nå enn før.

– Men jeg tror uansett at vi skammer oss over forskjellige ting og i forskjellig grad. Det biologiske aspektet her vet jeg for lite om, men at vi er lært opp til å skamme oss over forskjellige ting, er jeg ganske sikker på, sier han.

Tiller påpeker at jenter som regel har blitt framstilt som objektet, den som skal og vil bli begjært, tatt og være passiv. I så fall er det naturlig å føle skam om de ikke oppfyller de kravene som skal til for å bli begjært på den måten, bemerker han.

– Skam over egen kropp blir slik sett en naturlig konsekvens. Jeg har tre jenter selv, og prøver å være bevisst på å lære dem opp til å se og unngå dette.

Han mener at gutter kan føle skam om de ikke oppfyller de kravene som stilles til den aktive, sterke erobreren.

– Om de ikke er tøffe nok, aktive nok, og så videre. Men forskjellene er mindre nå enn før. Det handler uansett om følelsen av å ikke lykkes, av å ikke være god nok, av at folk og samfunn krever mer av deg enn du er i stand til å gi.

Når det intime lekker ut

Det har lenge vært et typisk mannsdilemma å holde fasaden, forklarer kjønnsforsker og litteraturviter Jørgen Lorentzen.

– Vi fråtser i andres ulykke. Skammen har lenge vært en manns-greie fordi det tradisjonelt har vært menn som har hatt de mest utsatte jobb-stillingene, forklarer Jørgen Lorentzen som er litteraturviter og kjønnsforsker.

Jørgen Lorentzen

Skammen har lenge vært en manns-greie, siden det tradisjonelt er menn som har hatt de mest utsatte jobb-stillingene, mener kjønnsforsker Jørgen Lorentzen. Han tror kvinner kommer til å oppleve mer av de samme dilemmaene som menn fremover.

Foto: NRK

Han fremhever at det historisk sett har lagt mer til rette for menn å bli dradd inn i for eksempel økonomisk kriminalitet, fordi de har handlet mer i dette landskapet. Seksuelle eskapader vært menns arenaer. Det betyr ikke at kvinner ikke deltar, men mer som et offer, bemerker han.

– Er en mann utro, har riktignok kvinnen også en familie å stå til rette for. Men dette har stort sett vært et mannlig fenomen, fordi det er menn som dominerer for eksempel innen politikken.

Siden dette er i endring, kommer kvinner mer inn i de samme dilemmaene fremover i og med at kvinner verden over deltar mer og mer inn i politikken. I bunn og grunn er nemlig skam og skyldfølelse ganske jevnt fordelt mellom menn og kvinner, påpeker Lorentzen.

– Man skal være en hardbarket person for å ikke føle nederlaget hvis skjeletter faller ut av skapet. Både menn og kvinner har svin på skogen som de vil skjule hvis de blir offentlige personer som for eksempel går inn i politikken.

Ifølge Lorentzen har det store publikum av lesere alltid har vært interessert i å snike seg inn på folk soverom. Det å få innblikk i skjulte hemmeligheter er fasinerende lesning. Det samme er refleksjoner og moral knyttet til dette.

– Fra et leserperspektiv har en leser kanskje større hang til å tilgi eller føle sympati med en kvinne som faller, enn en mann. Det har å gjøre med hvordan vi fordeler skyld. Kvinner blir gjerne sett på som uskyldige personer som blir dradd med på ting. Det har å gjøre med at tradisjonelt var kvinner det passive kjønn. Kvinner var offere, sier Jørgen Lorentzen.