Nå er mote i ferd med å gå av moten

– Jeg kan ikke huske å ha gått på rød løper før. Du vet du kan gå forbi?

Anna Lotterud, bedre kjent som artisten Anna of the North, ler rått.

Hun har sneket seg forbi mange kameralinser og mikrofoner i løpet av sin karriere.

– Det er så mye oppstyr og så mye planlegging!

Under Spellemannprisen tidligere i april, dristet hun seg likevel utpå, i en brudekjole med hvite blonder fra Fretex.

– Siden jeg var nominert så måtte jeg bare kjøre på, og da var det en selvfølge at jeg måtte gå med gjenbruk.

– Prøver ikke lenger å skjule det

Lotterud var ikke den eneste som dukket opp i gjenbruk på rød løper under Spellemannprisen.

Ramón hadde antrekk fra Fretex, Dagny ankom i kjole fra Uff og jakke fra vintagebutikk i utlandet, Sondre Justad var kledd i grå dress som han hadde kjøpt brukt for ti år siden og Chris Holsten bar en skjorte fra Uff.

Artist etter artist dukket opp i plagg fra bruktbutikker eller arv fra familie, mens noen hadde selvlagde antrekk i gamle tekstiler.

Dette viser at gjenbruk har fått en etablert rolle i motebildet, mener moteviter Ida Eritsland.

– Før har kanskje gjenbruk eller second hand vært mer en egen stil – litt yngre, litt alternativ – eventuelt noe du helst ikke skulle vise at var det. Nå har det skudd, og blitt noe kjente fjes fremhever, selv på rød løper eller på fest. Det er nytt.

– Ønsker ikke å være en del av det

Anna Lotterud er ikke så glad i korte trender, og hun mener røde løpere ofte er med på å oppfordre til et større forbruk.

– Den industrien jeg jobber i, der går det mye i nye ting, vi blir sponset, og vi har mye innflytelse på motebildet i Norge. Jeg vet ikke om jeg ønsker å være en del av det.

I klesskapet til artisten fra Gjøvik henger det mye historie.

Det er dongeriskjorta til mamma, partytoppen til storesøsteren, flanellsskjorta fra vintagebutikken i Melbourne i Australia der hun først begynte med musikk.

– Det betyr noe for meg. Det har også en annen struktur i seg fordi det har blitt brukt. Det føles ikke stivt og nytt.

Artisten sier hun liker at klærne hun har på seg har vært på en reise.

– Som den skjorta til mamma, den har sikkert vært med på mye rart. Den minner meg om henne som steller i hagen på 90-tallet.

Lotterud har interessert seg for vintage og gjenbruk lenge.

– Det er meg, det er min estetikk. Jeg liker å tro at det også gjør at jeg skiller meg ut på en måte. Jeg vet at ingen andre har denne, i hvert fall ikke nå lenger, og det er fint.

– Det etablerte motesystemet fungerer ikke lenger

Det er flere som begynner å tenke som henne, ifølge moteviter Ida Eritsland.

– Det er mye gjenbruk å se over alt, det er en megatrend, noe som gjennomsyrer hele moteindustrien eller motefeltet, i alle ledd.

Det er ikke overraskende at noe er i endring, mener hun.

– Jeg tror den etablerte moteindustrien, det helkommersielle motesystemet og dets maskineri, går på tomgang. Den fungerer ikke sånn som det er blitt, det ser vi så altfor godt.

– «Nytt» har vært det eneste riktige

Det moteindustrien har solgt oss, er ikke reklame for «fine» klær, påpeker professor i klær og bærekraft, Ingun Grimstad Klepp.

– Hele salgsargumentet har handlet om at det er «nytt».

Men hvorfor skal man bytte ut klærne sine hvis de nye ikke er bedre enn de gamle? spør Klepp.

Hun kritiserer media for å ha gjentatt moteindustriens argumenter, ved å lage saker om klær man bare «må ha nå», eller reportasjer med «høstens trender» og «vårens nyheter».

– Så lenge alle tror på det, så blir det også sant.

Klesindustrien, «med noen hederlige unntak», har ennå ikke startet det viktige arbeidet med å lage bedre og færre klær, sier hun.

– Kampanjer med kolleksjoner laget av resirkulert polyester er jo bare tull og tøys. Det er grønnvasking.

– Skaper berg av tekstiler som ingen vil bruke

Ifølge Framtiden i våre hender lages nå to av tre klesplagg av syntetiske fibre. Polyester, elastan, nylon og akryl er plastmaterialer som ikke er bærekraftige.

Dessuten kjøper vi dobbelt så mye klær som for 15 år siden, og hvert plagg blir brukt halvparten så lenge. Det er mye klær i omløp.

Klærne vi går lei, leverer vi gjerne til for eksempel Fretex. Men en veldig liten andel av det får et videre liv i Norge.

Bare 3 prosent selges videre her hjemme, ifølge undersøkelser.

I 2019 eksporterte vi 37 000 tonn bruktklær, og mye av det ender til slutt opp som søppel i andre land. Det skaper store avfallsproblemer i land som Ghana og Kenya.

– Når ting går fort inn og fort ut igjen av garderoben, skaper det bare større og større berg av tekstiler som ingen lenger har lyst til å bruke, sier Vilde Haugrønning i SIFO.

Bruktmarkedet for klær på nett har riktig nok eksplodert, nå legges millioner av plagg ut på apper og nettsider hvert år.

Men at flere handler brukt, er foreløpig ikke med på å endre kjøpemønsteret vårt, sier forskerne.

– Hvis man i tillegg til å kjøpe mye nytt også kjøper mye brukt, som vi har sett på den forskningen vi har gjort, så fører det bare til at det blir enda flere klær i garderoben og enda flere klær i omløp uten at forbruket reduseres, sier Haugrønning.

– Umoderne motesystem

Moteviter Ida Eritsland tror imidlertid det gamle motesystemet som skulle oppfordre til overforbruk og stadig kjøp av nye ting, nå er blitt litt umoderne.

Kanskje vil man se et skifte i nordmenns kjøpemønster framover, tror hun.

– Trender som er med på å drive det maskineriet, er erstattet av en trend der «alt går» og «alt er lov». Det er et større fokus på kvalitet og ting som varer lenge.

Hun sier at det er mindre fokus på å kjøpe spesifikke trender, og mer på å utvikle deg selv som moteperson.

– Jeg tror det kommer til å handle mer om å skape sin egen moteverden, finne skatter, kanskje lære seg å sy. At man skal være på på flere måter, bruke og dyrke moteinteressen sin, istedenfor å være en passiv konsument som handler noe fra et stativ i butikken.

Og kjendisene kan ha en viktig rolle i å vise vei. Det mener både moteviter Ida Eritsland og klesforsker Ingun Grimstad Klepp.

– Når de viser og sier at brukt kan være både fint og trendy, faktisk like fint som nye klær, ja da er det kritikk mot bransjen som er mye større enn bruktkjøpet i seg selv, sier Klepp.

– Trenger ikke alltid ha det aller nyeste

Artist Anna Lotterud mener at kjendisene må bli enda flinkere til å vise at man ikke alltid trenger å ha det aller nyeste.

– Det å finne noe bare for å finne noe, det føler jeg mange gjør i dag. Det behovet for å alltid ha noe nytt, det er ikke noe jeg har.

Hun minner om at gjenbruk også handler om å bruke ting man har investert i, flere ganger, enn bare én.

Nylig dro hun på turné der sceneantrekket var en dongeribukse som var kjøpt brukt, og som hun bar igjen og igjen.

– Jeg har aldri vært flau over gjenbruk, men det kan jo hende noen er det. Hvis jeg kan inspirere andre til å gjøre det samme, så er jo det ganske kult.