Hvite menn som pusher 70

For andre år på rad lanserte det amerikanske filmakademiet i januar en kritthvit nominasjonsliste. Reaksjonene lot ikke vente på seg.

I år mener mange at ikke-hvite skuespillere som Idris Elba («Beasts of No Nation»), Benicio del Toro («Sicario»), Will Smith («Concussion») og Michael B. Jordan («Creed») har blitt oversett.

Emneknaggen #oscarssowhite har tatt av på Twitter, og flere profilerte, svarte regissører og skuespillere kaster seg inn i debatten.

Filmskaper og æresoscarvinner Spike Lee varslet at han ikke ville delta på årets utdeling i protest mot mangelen på svarte nominerte i de viktigste kategoriene.

Kort tid etter fikk han selskap av ekteparet Will og Jada Pinkett Smith.

Til og med president Obama kom på banen.

Hvordan ble en prisgalla så politisk?

• Les: Ber Chris Rock trekke seg som Oscar-vert

Fortellinger om hvite menn

Spirene til årets debatt ble sådd før fjorårets utdeling, da filmen Selmas svarte hovedrolleinnehaver David Oyelowo og svarte regissør Ava DuVernay begge ble forbigått i nominasjonsrunden.

Mange hadde håpet årets nominasjoner skulle rette opp inntrykket av at Akademiet har et raseproblem, men i stedet gjorde årets nominasjoner det verre, forteller Anne Gjelsvik, professor i filmvitenskap ved NTNU.

– For andre år på rad er det en påfallende underrepresentasjon blant skuespillerprisene. I år er det enda tydeligere at de nominerte filmene er fortellingen om de hvite mennene. «Creed» ble et veldig tydelig eksempel, med en svart hovedrolle og svarte filmskapere, men der det er Sylvester Stallone som dyttes frem, til tross for at filmen handler om svarte liv.

Og de svarte livene som skildres på lerretet, er ofte sett med hvite øyne.

– En gjennomgang av svarte skuespillerprestasjoner som er blitt løftet frem, viser at påfallende mange av de svarte rollefigurene er fattige. I den grad svarte får oppmerksomhet, er det ofte i roller som bekrefter stereotypiene, sier Gjelsvik.

Kritikken mot Oscars manglende anerkjennelse av afroamerikanere er ikke ny.

Da komikeren Eddie Murphy delte ut prisen for beste film i 1988, benyttet han anledningen til å lange ut mot Akademiets behandling av svarte opp gjennom historien. Han hadde først vurdert å boikotte seremonien, men lot seg til slutt overtale av sin agent.

Akademiet har hedret svarte skuespillere nesten like lenge som prisen har eksistert. Spørsmålet har først og fremst vært om de hedrer svarte filmarbeidere ofte nok.

Allerede i 1939 ble Hattie McDaniel hedret med en Oscar for sin birolle i Tatt av Vinden. Men det gikk nesten et kvart århundre før en afroamerikaner igjen fikk en Oscar, da Sidney Poitier vant prisen for beste hovedrolle i 1963.

Og for hver svart skuespiller som er hedret, har langt flere følt seg forbigått.

Av de totalt 2947 gylne statuettene som har vært delt ut gjennom Oscar-utdelingens 87 år lange historie, har kun 31 gått til svarte filmarbeidere. Det viser en oversikt utarbeidet av International Business Times i forkant av fjorårets Oscar-utdeling.

I tillegg har sju afroamerikanere vunnet spesial- og ærespriser. Den foreløpig siste var regissør Spike Lee, som altså har bestemt seg for å utebli fra årets seremoni.

Eldre, hvite menn

I USA har debatten de siste årene gått høyt om «hvitt privilegium», den hvite majoritetens manglende evne til å se minoriteters problemer, fordi de selv stort sett kan gå hvor de vil og si hva de vil uten represalier av noe slag.

Og hvite, privilegerte menn dominerer Akademiet som stemmer frem både de nominerte og vinnerne.

Filmakademiets medlemmer, som avgjør hvem som skal nomineres i de ulike kategoriene, består av rundt 6000 medlemmer. Nøyaktig hvem som utgjør akademiets velgere er ikke kjent, og akademiet nekter å opplyse om sammensetningen i gruppa.

Ifølge en undersøkelse gjennomført av Los Angeles Times i 2013, var imidlertid de stemmeberettigede 93 prosent hvite, 76 prosent menn og med en gjennomsnittsalder på 63. Svarte utgjorde to prosent av medlemsmassen.

Men det er ikke nødvendigvis noe Akademiets medlemmer selv anser som et problem.

– Når en film om svarte folk er bra, stemmer medlemmene på den. Men om filmen ikke er så god, skal jeg da stemme på den bare fordi den har svarte folk i seg?, uttalte et anonymt kvinnelig medlem til Hollywood Reporter før fjorårets utdeling.

Og uttrykte med dét det mange har sagt til Akademiets forsvar: Det er de beste filmene som når opp. Punktum.

– Hvis jeg skal være litt brutal, så er det historisk sett oppskriften på forskjellsbehandling at en gruppe eldre, hvite menn får bestemme, mener Monica Ifejilika.

Hun er artist og låtskriver i gruppa Queendom, som ble startet nettopp for å skape et rom for svarte kvinnelige artister og skuespillere som manglet i norsk offentlighet.

Ifølge en oversikt utarbeidet av The Telegraph har 86,9 prosent av prisene i de tre viktigste kategoriene på 2000-tallet gått til hvite. Samtidig utgjorde hvite bare 77,7 prosent av USAs befolkning per 2013.

Ifejilika mener problemet ikke er vond vilje, men manglende perspektiver.

– De har ikke noen forutsetning for å vite at min historie mangler. Min virkelighet beskrives kanskje ikke i film og litteratur. Men hvordan skal en seksti år gammel hvit mann vite at den mangler?

• Les også: Endrar reglane for Oscar-talar

Hollywoods problem

Hvorfor er Oscar så hvit? NTNU-professor Anne Gjelsvik peker på flere årsaker.

– Ett moment er at Oscar-utdelingen bare er et symptom på et større problem, som er Hollywoods problem: Kvinner og minoriteter er underrepresenterte og har vanskeligere for å få jobber.

En fersk studie fra University of Southern California publisert denne uka bekrefter inntrykket: Den amerikanske filmbransjen domineres av eldre, hvite menn.

Blant de 109 filmene og 305 TV-seriene som hadde premiere i perioden september 2014 til august 2015, fant forskerne at under en tredel av rollene var bekledd av etniske minoriteter, godt under den totale andelen av den amerikanske befolkningen disse gruppene utgjør.

– I denne debatten snakker vi om den svarte minoriteten. Men det ser enda verre ut hvis vi ser på latinamerikanske eller asiatiske filmarbeidere, som i større grad enn afroamerikanere er underrepresentert, sier Gjelsvik.

Det er ikke heller bare etniske minoriteter som har grunn til å føle seg forbigått: I undersøkelsen utgjorde kvinner under en tredel av alle rollefigurer med replikker, og kun to prosent av rollefigurene var identifisert som homofile, lesbiske, bifile eller transseksuelle.

– Én årsak er representasjonen i Akademiet. Vi vet ikke hvem som sitter der og hvem som får stemme, men vi vet fra utførte undersøkelser at det er en klar overvekt av godt voksne, hvite menn, forteller Gjelsvik.

Akademiet kom likevel raskt på banen da kritikken tiltok, og forpliktet seg til å doble antallet minoritetsmedlemmer innen 2020.

Monica Ifejilika i Queendom mener tiltaket er et skritt i riktig retning,

– Min største kritikk handler om sammensetningen av dem som skal vurdere disse filmene og rolletolkningene. Det er dét Akademiet nå har varslet at de skal gjøre noe med, og det er der løsningen ligger på sikt, tror hun.

– Hovedproblemet er Hollywood

Vil en mer representativ sammensetning av Akademiets medlemmer løse Oscar-prisenes mangel på mangfold? Anne Gjelsvik ved NTNU er skeptisk.

– Hovedproblemet er Hollywood som sådan, og ikke Oscar. Det handler om hvem man rekrutterer, hvilke manus som blir valgt og hvem som får lage film.

Professoren er mest optimistisk på kvinners vegne.

– Det er nok størst sjanse for at det skjer noe med kjønnsrepresentasjonen, ikke minst fordi det er mange profilerte kvinner i Hollywood nå som drar lasset. Fordi de er mange som trekker i samme retning, kan vi regne med at det kan gi positive resultater. Men de er tross alt ingen minoritet.

Og det er tegn til endring. En studie utført ved Universitetet i San Diego viser at antallet kvinnelige hovedroller nådde et foreløpig høydepunkt i 2015, et år der filmer som «Trainwreck», «Hunger Games: Mockingjay – Part 2» og« Star Wars: The Force Awakens» alle oppnådde kassasuksess med kvinner i hovedrollene.

Studien viser også en svak oppgang i antallet svarte rollefigurer på lerretet.

Monica Ifejilika mener Akademiets tiltak for å rekruttere minoriteter er en begynnelse, men understreker at et mer mangfoldig Hollywood krever innsats.

– Jeg er optimistisk, tross alt. Men jeg tror ikke noe skjer av seg selv. Det vil skje fordi noen har jobbet for det.

Og kanskje det til slutt blir bunnlinja som avgjør. Los Angeles-universitetet UCLAs ferske rapport om mangfold i Hollywood, viser nemlig at TV-serier med høyere andel minoriteter i rollene i snitt trekker flere seere og tjener mer penger.