Leonard Bernstein
Foto: John Duricka / Ap

Det siste intervjuet

Han var en av USAs største kjendiser, dirigent i superklasse, og mannen bak megasuksessen West Side Story. Men bak fasaden levde stjernen et hemmelig dobbeltliv.

I år er det 100 år siden Leonard Bernstein ble født. Før året er omme har bortimot 3000 offisielle konserter over hele verden markert sin hyllest til USAs største komponist og dirigent.

Ikke bare en, men to store Hollywood-filmer om den folkekjære komponisten er planlagt, med henholdsvis Bradley Cooper og Jake Gyllenhaal i hovedrollene.

Leonard Bernstein forente hele den multikulturelle nasjonen gjennom en unik mikstur av klassisk samtidsmusikk, jazz og populærmusikk, der særlig scenemusikken til On the Town, Candide og fremfor alt West Side Story peker seg ut.

Bernstein

SPILLER BERNSTEIN: Skuespillerne Bradley Cooper og Jake Gyllenhaal skal spille rollen som Leonard Bernstein i filmene «Bernstein» og «The American».

Foto: Charles Sykes / Charles Harrity / Kelly Sullivan / Scanpix/AP

Komponisten gjorde nesten aldri intervjuer, men på sine eldre dager åpnet han døra for musikkmagasinet Rolling Stone. Dog ikke uten å stille betingelser:

– Du skal få intervjue meg hvis du lover å ikke stille disse dumme journalistspørsmålene som «Hvem er din favorittkomponist, hva er ditt favorittorkester, hva er din favorittsymfoni!» Jeg har ingen favoritter! Det er håpløse spørsmål!

Journalist Jonathan Cott lovet på tro og ære, ingen dumme spørsmål, og fikk en intervjuavtale med en av USAs mest omtalte kjendiser, komponisten Leonard Bernstein.

Det skulle bli hans siste intervju.

Hva ønsket Bernstein å snakke om denne høstdagen i 1989?

Han hadde for lengst fått diagnosen lungekreft med spredning, men tok likevel imot journalisten i hjemmet sitt i Fairfield, Connecticut, med en sigarett i den ene hånden og et glass vodka i den andre.

Det strømmet høy musikk ut fra arbeidsrommet – Sibelius' 1. symfoni.

– Dette er en innspilling jeg gjorde for 25 år siden, med Wiener-filharmonikerne for Deutsche Grammophon. Nå skal jeg dirigere den igjen med samme orkester, sa han.

Bernstein veivet i luften med vodkaglasset som dirigentpinne. Det skvulpet over mens han danset rundt på sitt fiktive orkesterpodium.

– Nei, det finnes ingen favoritter, det finnes bare god musikk og dårlig musikk.

Leonard Bernstein siterte Duke Ellingtons berømte utsagn, og han selv befattet seg bare med den gode varianten.

Den karismatiske dirigenten hadde akkurat rundet 71 år og kalenderen var pakket full med avtaler og planer. Han fortalte livlig om symfonien han skulle dirigere mens nye sigaretter fant veien inn i munnen. Hosteanfallene kom innimellom. Da skled det ned nok et glass med vodka.

For hvem hadde tid til å kjenne på kroppen at den snart ikke tålte mer? Ikke Leonard Bernstein.

Bernstein Bacall 1986

STORSJARMØR: Leonard Bernstein og skuespilleren Lauren Bacall under en galla i Paris, sommeren 1986. Selv om han hadde en skrantende helse var komponisten svært aktiv helt til det siste.

Foto: Laurent Rebours / Ap

Starten på en eventyrlig karriere

Bernstein elsket å fortelle historien om det gamle pianoet familien arvet etter en tante, og som hadde en pedal som fikk instrumentet til å høres ut som en mandolin.

Journalisten fra Rolling Stone hadde hørt historien mange ganger, men lot Bernstein få snakke uforstyrret. Her gjaldt det å ikke komme med banale spørsmål.

USAs store musikkpersonlighet kom slett ikke fra et musikalsk hjem i de øvre klasser. Hans foreldre var jødiske innvandrere fra Ukraina som slo seg opp med parykker og kosmetikk.

Musikk var ensbetydende med gatemusikanter. Ingen i familien hadde vært i nærheten av en konsertsal eller opera, inntil tante Clara dumpet sitt merkelige piano hos Bernstein-familien.

– Jeg var 10 år gammel, og i det øyeblikket jeg la fingrene på tangentene visste jeg at dette skulle bli min framtid, sa Bernstein.

Men penger til undervisning fikk han ikke. Etter en tid med selvstudier, forbarmet en nabo seg over den ivrige gutten. Miss Frieda Karp så et talent og tok opp kampen med den motvillige faren som heller hadde sett en framtid for sin sønn i kosmetikkbutikken sin. Så musikkstudiene måtte Leonard Bernstein betale selv gjennom strøjobber som jazzpianist på klubber og bar mitzvahs.

Det gikk bra, og unge Bernstein kom inn på prestisjetunge Harvard University. Der møtte han sin helt, den store komponisten Aron Copland.

– Jeg var invitert i et selskap og spilte Coplands pianovariasjoner uten å ane at komponisten selv satt og hørte på!

Det ble begynnelsen på et livslangt vennskap i et homofilt kunstnermiljø blant Amerikas mest innflytelsesrike musikere og komponister. Kontaktnettet ble et springbrett for karrieren også.

Det gikk ikke lang tid før Leonard Bernstein ble dirigentlærling i de største symfoniorkestrene. Våren 1943 måtte han på én dags varsel steppe inn som vikar for selveste Bruno Walter (kjent tysk dirigent og komponist) som var blitt syk.

Bernstein fikk dermed – i en alder av 25 år – dirigere New York Filharmoniske orkester.

LEONARD BERNSTEIN

UNG OG LOVENDE: Bernstein fikk fast jobb som dirigent i landets største orkester allerede som 25-åring.

Foto: Ap

«It's a good American success story», var omtalen som stod på førstesiden av The New York Times. Bernstein ble kronet som orkestrets første amerikanske dirigent i fast stilling – en milepæl for amerikansk orkesterhistorie.

Dette ble samtidig starten på hans internasjonale dirigentkarriere med Europas beste symfoniorkestre.

– Men ikke spør meg hvilket orkester som er best! buldret Leonard Bernstein.

Komponisten tok fullstendig regi på sitt eget intervju, og snakket bare om det han selv ønsket å snakke om. Han ønsket heller ikke å snakke om sitt eget privatliv.

Her må vi ta en liten pause fra Bernsteins siste intervju med mr. Cott fra Rolling Stone. For selv om han sjelden satte av tid til journalister, hadde tabloidpressen stadig kilder å øse fra – «The talk of the Town».

Det gikk nemlig rykter om at Leonard Bernsteins privatliv var noe utenom det vanlige.

Dobbeltliv

Bernstein møtte den chilenske skuespillerinnen Felicia Cohn Montealegre da hun kom til New York på 40-tallet for å studere musikk. Selv om hun visste at Bernstein var skeiv (bifil ville vel vært en noenlunde presis beskrivelse i våre dager) ville hun likevel ha ham, og de giftet seg i 1951.

Leonard Bernstein And Fiancee 1947 Bernstein Montealegre

KJÆRESTEPAR: Leonard og Felicia i Boston, 1947. Paret giftet seg fire år senere, og fikk tre barn sammen.

Foto: Ap

Paret fikk tre barn sammen. Ifølge hans eldste datter, Jamie, levde barna en lykkelig barndom sammen med en kjærlig og morsom far, som fylte hjemmet sent og tidlig med musikk og overstadig sprudlende mennesker – de dagene han var hjemme.

Sommeren 1970 fulgte datteren i sin fars fotspor og begynte på Harvard Universtity. Her florerte historiene om farens utsvevende liv med både studiner og studenter.

Plutselig gikk det opp for henne at faren hadde levd et dobbeltliv mellom moren – og et kobbel av unge menn og kvinner.

Jamie reiste hjem og konfronterte pappa Bernstein med historiene. Faren benektet alt.

Bernstein family

FAMILIEN BERNSTEIN: Nina, Jamie, Leonard, Alexander og Felicia.

Foto: John Jonas Gruen / leonardbernstein.com

Men det tok ikke lang tid før Leonard Bernstein tok konsekvensen av dobbeltlivet: I 1973 forelsket han seg i den langt yngre musikkredaktøren Tom Cothran og flyttet fra Felicia til fordel for sin elsker.

Det gikk hardt inn på Felicia som kort tid etter ble diagnostisert med lungekreft.

Felicia hadde nok selv vært klar over ektemannens mange eskapader. I et av de mange brevene til Leonard skrev hun:

«Du er homofil, og kan aldri forandre deg. Du innrømmer ikke muligheten for et dobbeltliv, men hvis din sjelefred, helse og hele nervesystemet ditt er avhengig av et bestemt seksuelt mønster, hva kan du gjøre?»

Etter hvert tok forholdet mellom Leonard og Tom Cothran slutt. Bernstein flyttet tilbake til sin syke kone og ble sammen med henne til hun døde i 1978.

West Side Story

– Jeg er redd ettertiden bare vil huske meg for West Side Story.

Vi er tilbake i Bernstein hjem hvor han ser tilbake på en lang karriere med Jonathan Cott fra Rolling Stone.

Det kan vel sies å være din mest kjente komposisjon, sa Cott.

Allerede i 1947 hadde koreografen Jerome Robbins forsøkt å få Bernstein og forfatteren Arthur Laurents til å utvikle en historie basert på Romeo og Julie.

Han tenkte seg en ulykkelig kjærlighetshistorie mellom et ungt par fra samme nabolag, Lower East Side, Manhattan, der gutten kom fra en katolsk familie, og den unge jenta fra en jødisk familie.

En East Side Story.

Men historien fungerte ikke, og prosjektet ble lagt på is.

Knapt 10 år senere møtte Laurents og Bernstein hverandre i Hollywood. De blir sittende og snakke om gjengproblemene som toppet avisoppslagene i flere av de store amerikanske byene.

Og der så de en mulighet til å gjøre en vri på East Side story, og plassere plottet i Harlem og den tilbakevendende konflikten mellom puertorikanske innvandrere og meksikansk-amerikanere i beryktede Olvera Street.

Og med koreograf Robbins og Stephen Sondheim (tekstforfatteren) på laget, ble det premiere på Broadway i 1957 under tittelen West Side Story.

The show must go on

WEST SIDE STORY: Skuespillere og dansere fremfører Bernsteins musikal på Chatelet-teatret i Paris i forbindelse med 50-årsmarkeringen for stykket i 2007.

Foto: PIERRE VERDY / AFP

Kunne du ane at det skulle bli så populært da du skrev det?

– Nei, bevare meg vel. Jeg ble direkte frarådet å bruke en forstørret kvart i Ma-ri-a (fra C til Fiss). Ingen av Broadway-sangerne får til det, ble det sagt! Så var det noen som mente at Tonight, tonight var for nær platt underholdningsmusikk. Og dessuten, hvem vil se et Broadway-show der sceneteppet i første akt faller ned på to døde ungdommer?

«That's not a Broadway musikal comedy!» lo Leonard Bernstein mellom hostekulene.

Ettertiden har vist at svært mange ville se det.

Den amerikanske drømmen

2018:

West Side Story blir fremdeles satt opp på scener over hele verden. Filmatiseringen fra 1961 vant hele ti Oscar-priser. I år ble det også kjent at regissør Steven Spielberg skal lage en ny filmversjon av Bernsteins musikal.

Leonard Bernstein var et usedvanlig talent både som komponist, dirigent, og som pianist, formidler og lærer.

Mannen som aldri sov fikk sugd alle mulighetene ut av døgnets 24 timer. Han jobbet bestandig. Med god hjelp av kaffe, whisky og sigaretter tok han imot musikere, venner, bransjefolk og familie som han alltid hadde overskudd til, også etter krevende konserter. Bernsteins dør var åpen for alle (med unntak av journalister).

En livsførsel som ikke kunne vare.

Leonard Bernstein ble 72 år og døde av hjertestans med lungene fulle av kreft. Intervjuet med Rolling Stone-journalisten skulle bli hans siste.

Music Bernstein at 100

100 ÅR: Bernstein ville fylt 100 år 25. august 2018. Komponisten blir markert og feiret over hele verden. På dette bildet fra 1972 ser vi han sammen med presidentenke Jacqueline Kennedy på John F. Kennedy Center for the Performing Arts, i Washington D.C.

Foto: AP

Denne artikkelen er basert på det siste offisielle intervjuet av Jonathan Cott, publisert i Rolling Stone, 29 januar 1990. Senere har intervjuet blitt utgitt som bok: «Dinner with Lenny. The last long interview with Leonard Bernstein.»

Andre kilder:

  • John Mauceri; Minneord, NY Times.
  • Schuyler Chapin, Leonard Bernstein, Walker and Company, NY 1992.
  • The Leonard Bernstein Letters, Red. Nigel Simone, Philip Hensher, 2013.
  • Jamie Bernstein, Famous Father Girl–A Memoir of Growing Up Bernstein, HarperCollins, 2018.