I syv år har Naturhistorisk museum i Oslo vært under oppussing og stengt for publikum.
Innen 6. mai skal 2500 gjenstander inn i det nye museet, deriblant paleontologiens superkjendis.
Kongens comeback
Slik gikk det da Norges Tyrannosaurus Rex fikk nytt hjem.
15. februar 2022
Den store dagen er kommet. Museets T-Rex, som heter Stan, skal monteres i det nyoppussede lokalet.
Foran seg har teknikerne et naturtro puslespill på 100 deler.
Det skal vise seg å by på problemer.
Stan er en avstøpning av et av verdens best bevarte skjeletter av T-Rex.
I seks år var Stan utstilt i en mørk sal i nabobygget, mens museet ble pusset opp.
Når museet igjen skal åpne dørene, er det fremdeles Stan som blir trekkplasteret inn til resten av utstillingen.
«T-Rex er den største merkevaren på naturhistoriske museer over hele verden. Det er det første latinske navnet barn lærer, før Homo sapiens.»
Men hvordan ble en art som levde for omtrent 66 millioner år siden så populær at «alle» kan navnet på den?
Hurum mener at T-Rex er blitt vår tids drager og demoner: Svære, skremmende vesener som fascinerer oss.
Den skal ha hatt en toppfart på 30 km/t, og jaget alt fra mindre til større bytter. Den kunne bli over 13 meter lang, rundt 6 meter høy, og veie nesten 7 tonn.
Men det var likevel bittet, med sine digre tenner, som gjorde T-Rex til skrekkøglenes konge.
Trykket fra bittet tilsvarer det dobbelte av krokodillens. Den regnes for å ha det kraftigste bittet i dag.
Skal vi virkelig forstå T-Rex enestående popularitet, må vi også se til filmindustrien.
Forholdet Hollywood + T-Rex er nemlig en vellykket romanse gjennom mer enn 100 år.
Siden 1917 har T-Rex vært en gjenganger i Hollywood, men det var filmen «Jurassic Park» fra 1993, regissert av Steven Spielberg, som ga den kultstatus.
I filmen vekkes en rekke dinosaurer til live, ved hjelp av DNA-teknologi. Men det går fort galt når T-Rexen klarer å rømme fra parken.
Når du skal bygge en T-Rex, er hofteleddet det første som festes på.
Det balanserer vekten fra det store hodet og den lange halen.
Ryggpartiet krever også sitt. Da er det godt å ha kollegiale hender til hjelp.
Så er det hodeskallen som skal på, selve kjennetegnet for T-Rex sin rå kraft.
– Den har det fineste og mest tredimensjonale kraniet blant T-Rex, og det var derfor vi kjøpte den, sier Hurum.
Hodeskallen til en T-Rex kunne være opp til 1,5 meter. Da originalen ble funnet besto det av 133 løse deler. Heldigvis kommer den støpte varianten i en enkeltdel.
Alt går på skinner så langt for teknikerne. Da er det lov å leke seg litt foran Stan, her ved Maximo Rojo.
Fremdeles mangler underkjeven før hele hodet er på plass, men før det skal halen på.
Så oppdager teknikerne noe kritisk.
Fasongen på halen er nemlig slik at Stan ikke passer innenfor rommets vegger og tak, til teknikernes store bekymring.
Problemet er at halen er rett, men skal den få plass i rommet må det til et aldri så lite kirurgisk inngrep fra museets smed.
Alternativet er at halen sendes til utlandet for modifisering, men det har de verken tid eller råd til.
Seks dager senere prøver teknikerne seg igjen. I mellomtiden har de spesialbygd en ny haledel. Men det gjenstår å se om den hjemmelagde halen løser problemet.
Alle virvlene ble skåret ut og støpt sammen i en ny, bøyd, fasong.
JADDA!
Den nye halen gjør susen, og gjengen kan puste lettet ut.
Teknikkerne legger også merke til noe morsomt og overraskende.
Med den nye halen virker Stan om mulig enda mer naturtro: Som om den faktisk går til angrep.
Til slutt faller kjeven på, og gjengen kan nå konsentrere seg om de 2499 andre gjenstandene som skal inn i museet.
Kongen har fått sin hedersplass.
Sånn ser Stan ut bare noen få dager før den store åpningen - klar til å skremme vettet av både unge og voksne.
(I en tidligere utgave av saken ble det feilaktig oppgitt at T-Rex kunne ha en toppfart på 60 km/t. Det er nå endret.)
Fotojournalist
Xin Li og Javier Ernesto Auris Chavez
Reportasjeleder
Magne Hansen
Redaktør
Ingerid Nordstrand
Ansvarlig redaktør: Vibeke Fürst Haugen
Nettsjef: Hildegunn Soldal