Portrett Amir Asgharnejad
Foto: Javier Auris / NRK

En luring blir voksen

Da komiker Amir Asgharnejad slo hodet, ble kunsten redninga. Det er i hvert fall det han sier.

Amir Asgharnejad vil ikke bli framstilt som et offer.

Dette nevner han flere ganger.

Men for tre år siden var komikeren og skuespilleren i en ulykke som skadet ham stygt. Den samme ulykken la grunnlaget for at han i dag kaller seg kunstner. Eller, han jobber med saken.

Så langt har Amir Asgharnejad først og fremst jobbet med å få Norge til å le.

Amir Asgharnejad i forskjellige TV-produksjoner (Hvite gutter, Nytt på nytt, Side om side og Kongen befaler.)

TV-FJES: Har du sett norsk fjernsyn de siste årene, kan du ha møtt Amir i for eksempel «Hvite Gutter», «Nytt på Nytt», «Side om side» eller «Kongen Befaler».

Foto: NRK/Discovery

Kunstnerkarrieren startet med et blodig fall. Det var en morgen i november 2019 at Amir tryna på sykkel uten hjelm.

Han slo hodet i asfalten og fikk blant annet kraniebrudd, hjernerystelse og skader på den venstre synsnerven. Tiden etterpå var preget av smerter og stort behov for hvile. Da begynte han å tegne.

Instakunsten til Amir

SYKKELDAGBØKENE: Bare en ukes tid etter ulykken postet Amir det første galgenhumoristiske verket på Instagram. Selvironi, en god del blod og mye sykkel-referanser gikk igjen i starten.

Foto: Amir Asgharnejad

I dag er Amir offisielt friskmeldt. Men han er mye mer sliten enn før.

– Dette må jeg bare leve med. Hvis det er sånn det skal være en god stund, skal jeg gønne på likevel, sier han.

Frustrasjonen er der. Men det er altså ikke synd på ham.

Nå satser Amir på kunsten. Han er i gang med det selvbiografiske prosjektet «Den store oppvekstromanen». I år har den nye karrieren skutt fart, med prisnominasjon og utstillinger.

Målet er å kunne leve av å male. Skal han lykkes, må han få folk til å tro på det han lager.

Det er nemlig ikke alle som stoler helt på Amir Asgharnejad.

Annerledeshumoristen

Han har stor ulljakke, snakker rolig og ettertenksomt på myk sørlandsdialekt. Vi er i en gammel villa mellom høyblokker langt oppe i Groruddalen. Foreløpig må Amir tjene penger på andre ting og male når han har tid.

Amir Asgharnejad

KUNSTKONTORET: Rommet Amir bruker som atelier er knøttlite, to meter fra vegg til vindu, knapt plass til de svære bildene han jobber på.

Foto: Javier Auris / NRK

Han er inne i en intens fase av familielivet: Datteren Noomi er fire, sønnen Hugo er sju måneder. Samboeren er keramiker, de er litt fram og tilbake for tida på om de skal relokalisere familien til et mindre sted. Enn så lenge bor de i blokk, nærme marka.

Amir er et etablert navn i norsk humor. I vår var han nominert til prisen «Norges morsomste». Han var iraneren som var så assimilert at han ikke kom på å lage standup om «innvandrerkarakteren», ifølge seg sjøl. Komikerkollega Martin Beyer Olsen sier Amir alltid har skilt seg ut.

– Han er et mysterium. Nedpå og ydmyk. Han skriver dagbøker og leser høyt, han er bare ... annerledes. Men bedre til å fortelle folk om hva livet er enn de fleste i norsk humor, mener Beyer Olsen.

For tiden er Amir på innspillinger med humorserien «Innebandykrigerne» som kommer på TV 2 til våren. Han er også aktuell i portrettserien «Kunstnerliv» her på NRK.

Når han lager kunst, kaller Amir Asgharnejad seg «Herr Kunstmaler».

Amir Asgharnejad

KUNSTNERMYTEN: Piperøyk er en del av Herr Kunstmalers visuelle identitet.

Foto: Javier Auris / NRK

Han har en slags aura av ... mystikk? teater? ironi? Noe er det, som gjør at jeg ikke alltid vet om han tuller når han sier ting, eller om han er oppriktig. Han leverer naive observasjoner med blankt fjes, og har rykte på seg for å blande sannhet og fiksjon i møte med media.

Som han sier:

– Æ har vært en tullebukk.

En flytende sannhet

Amir Asgharnejad har faktisk prøvd seg på kunstverdenen tidligere. Før han ble komiker og TV-tryne, studerte han ved Kunstakademiet uten å trives. Følelsen av å ikke passe inn, var sterk. Den gangen lagde han skulpturer, installasjoner, rare ting.

Mens han studerte, ble far Ebrahim kreftsyk. Alt ble plutselig veldig alvorlig.

– Pappa var den sunneste i familien. Da han ble sjuk og døde, tenkte jeg at de universelle reglene ikke gjaldt lenger.

Han kaller farens død en katalysator i livet. Det var på denne tida Amir virkelig begynte med humor: Prænking, karakterer og standup.

I 2012 dekket han Eurovision-finalen i Baku, Aserbajdsjan, som stuntreporter for NRK. På vei hjem ble Amir holdt tilbake på flyplassen og trakassert av myndighetene, fordi de mente han hadde krenket nasjonens flagg. Norske medier omtalte saken med pressefrihet-fingeren høyt hevet, Amir ble blant annet intervjuet på Kveldsnytt.

Et NRK-team med P3s norsk-iranske komiker i spissen ble i går holdt igjen på flyplassen i Baku der de ble truet og utsatt for overgrep. Hør Amir Asgharnejads historie fra Kveldsnytt.

Men så.

«Fire år senere innrømmet imidlertid komikeren at hele episoden var oppdiktet, og at han aldri ble anholdt eller trakassert av aserbajdsjanske myndigheter» står det på Wikipedia.

Innrømmelsen kom da filmen «DRIB» ble lansert i 2017. Den er laget av Amirs venn (som også jobbet på oppdraget i Baku), regissør Kristoffer Borgli.

I «DRIB» spiller Amir seg selv som blir castet til en reklamekampanje i Los Angeles på bakgrunn av noen fake nettvideoer. Historien skal være basert på ekte hendelser. Duoen høstet gode kritikker for sin kompliserte mediesatire. Hva er egentlig sant?

– Det var jo bare noe vi sa inni spillefilmen «DRIB», at det i Aserbajdsjan ikke skjedde, sier Amir i dag.

Ganske lenge opplevde han å bli mistenkt for å skulle kødde eller gjøre stunt når han kom på skuespillerjobber. Det gikk for så vidt greit. Men etter sykkelulykken, i den nye tilstanden, kjente Amir at han var ferdig: Den luregreia, den orka han ikke mer.

Nå, ti år etter Baku, er det kanskje mest vi i media (som hater å bli lurt) som trekker fram disse tingene. Og 2022-versjonen av Amir Asgharnejad er tydelig på hva den riktige historien er.

– Jeg må leve med at jeg var han som bare ville drive gjøn med media. Det sitter jeg igjen med. Kristoffer kan gå rundt og kose seg, sier Amir.

Hva sier filmregissør Borgli sjøl?

– Jeg kan bekrefte at jeg går rundt og koser meg, og at Baku skjedde, skriver han i en e-post fra Canada, hvor han spiller inn film for tida.

Ny rolle, gammel referanse

Amir Asgharnejad har alltid likt å bli en annen. Som tenåring og filmnerd endret han stadig stil for å likne karakterene han så ( «æ kom på skolen med barberblad i kjede rundt halsen i niende, det var enda en gangsterfilm»).

Amir i arkivet

TIDLIGE VERKER: Amir er ifølge seg selv dårlig på prissetting, og føler det er enten altfor dyrt eller altfor billig når han selger verk. Ett av de i stabelen gikk for 25.000 ( «men det tror jeg var en slags vennepris»).

Foto: Javier Auris / NRK

Nå er det kunstnerrollen han jobber seg inn i. Han bruker ofte hatt, røyker pipe og ikke minst dette tøysete navnet Herr Kunstmaler. Er nå dét så smart, hvis målet er å gå fra tullebukk til å bli tatt på alvor i kunsten?

Men det jeg tolket som en ironisk alias, viser seg å være mer.

Amir forklarer at Herr Kunstmaler-karakteren bare delvis er å tøyse med «kuuunsten» som opphøyd eliteprosjekt. Den er også en hyllest.

I det første året etter sykkelulykken holdt Amir seg inne. Han kastet seg ut i nærmest maniske kunststudier. Det startet med fargene og formene til Vincent van Gogh. Han leste og malte om hverandre. Han ringte en venn og kunsthistoriker for flere tips.

– Du må sjekke ut Bendik Riis, var rådet.

Utkastelsen av Bendik Riis.

INSPIRASJON: Bendik Riis' mest kjente bilde er «Utkastelsen» (1954) som henger i Nasjonalmuseet. Det skildrer at familien mistet huset sitt da han var barn. Riis fikk diagnosen schizofreni i 1944, ble senere tvangsinnlagt og var i psykiatriens omsorg resten av sitt liv.

Foto: Nasjonalmuseet © Riis, Bendik/BONO

Amir falt pladask for den selvbiografiske, naivistiske stilen til Fredrikstad-kunstneren fra 1900-tallet. Som altså signerte verkene sine med «Herr Kunstmaler Bendik Riis». Riis ble ofte kalt en outsider, og fikk anerkjennelse først sent i karrieren.

Amir, nå 37 år, kaller seg «Norges eldste kunsttalent»:

– Maleri er veldig magisk, og veldig bærekraftig for en som har lyst til å uttrykke seg. Det var så deilig: Her trenger du aldri å skaffe folk for å få realisert ideene dine, sier han.

Året før ulykken satte ham i gang med å tegne/male, ble Amir far. Som for mange andre førte denne livsfasen til refleksjon over sin egen barndom og forholdet til faren. Hullet i hodet åpnet en foss eller elv med ting som hadde vært stengt nede i 34 år, forklarer Amir.

Det var ikke bare gode minner som flommet ut.

Nok en traumatisert flyktning

Han kaller foreldrene «romantiske kommunister». De gikk kledd som Che Guevara, var med i en (voldelig) geriljagruppe som ville forandre Iran. De levde revolusjonsdrømmen – til det ikke gikk lenger. Familien flyktet til Norge på slutten av 1980-tallet. Da var Amir fire år gammel, søsteren Anahita var to.

De landet i Søm litt utenfor Kristiansand sentrum, han kaller området «middelklasse pluss». Familien hadde korte leiekontrakter, de flytta hvert år og bodde trangt, ikke som vennene de etterhvert fikk.

Barndom Amir Asgharnejad

ROLLESPILL: Her er Amir fem år, med søster Anahita på tre og far Ebrahim Asgharnejad. Faren døde av en hjernesvulst i 2009.

Foto: Privat

Foreldrene hadde lite penger, traumatiske minner. Det er rammene for oppveksten Amir har begynt å ta for seg i bildene sine. Det er tidvis brutale scener han maler. Han likte best å ha besøk, da var det god stemning hjemme. Når døra var lukket, kunne kranglinga slippe løs.

Når han maler minner og situasjoner fra barndommen, tar han faktisk tak i «innvandrergreier», har han merket. Noe han ikke har pleid å gjøre som komiker.

Nye tanker kverner rundt inni Amir Asgharnejad for tida.

Hvorfor fikk han skryt fordi han ikke var en «innvandrerkomiker», som brukte sine erfaringer fra oppveksten som flyktning? Må innvandrere være evig takknemlige? Hadde det vært lettere å bare være seg selv, dersom han var i det opprinnelige hjemlandet?

Nylig malte han familien som blomster.

– Jeg malte van Goghs solsikker, men på krukka står det «Visnet» i stedet for «Vincent», sier Amir.

Solsikkefamilien

SOLSIKKEFAMILIEN: Amir har aldri vært tilbake i Iran, grunnet foreldrenes politiske overbevisning. Men følelsene for landet er sterke. Han har nettopp malt et to meter høyt bilde som omhandler uroen i Iran akkurat nå («mitt første politiske maleri, faktisk»).

Foto: Javier Auris / NRK

Han ville vise ideen om at mennesker har røtter, og at hans familie ikke fikk bo der de hadde sine. Hva ville vært annerledes dersom han faktisk levde i Iran, eller dersom han var helt norsk, tenker han ofte.

– Jeg skulle ønske jeg ikke alltid gikk rundt og var takknemlig, sikkert. At jeg kunne vært litt cocky. Det hadde vært gøy å teste ut, sier Amir.

Mannen og Verket

Selv uten røttene i jorda der han ble født, virker ikke Amir Asgharnejad helt blottet for selvtillit.

I år har han hatt separatutstilling, blitt tildelt arbeidsstipend og deltatt på Høstutstillingen. Teksten malt på bildet er selvrefleksiv om det at Amir skal ha hatt en «trist karriere» (ifølge en podkast han har hørt). Deretter skildrer han sin takknemlighet over å tross alt ha smør med brød oppå, og ramser opp ting han faktisk har fått til.

Trist karriere, Mannen og Verket

SELVIRONISK/TÅREVÅTT: Amirs bilde på Høstutstillingen 2022 heter «Trist Karriere, Mannen og Verket».

Foto: Vegard Kleven / Norske Billedkunstnere

En av de siste årenes mest omtalte kunsttalenter Nikolai Torgersen ville kjøpe verket Amir hadde på Høstutstillingen. Han mener Amir er hundre prosent ekte vare.

– Han kunne sitti i en stol og stirra i veggen og han ville fortsatt vært en kunstner jeg anerkjenner og setter høyt. Amir scorer på to veldig essensielle parametere for min del: Historiefortelling og blikk/overblikk på alt og ingenting, sier Torgersen.

Amir Asgharnejad er også nominert til Sparebanken Sør Kunstnerpris som deles ut 16. november. Kurator Cecilie Nissen sitter i juryen og fikk en wow-følelse første gang hun så bildene hans.

– Han bryter med konvensjonene. Det karakteristiske med ham er at han greier å få humoren inn i kunsten og maleriet, og bruker sin egen bakgrunn og iranske røtter. Jeg har i hvert fall ikke sett den typen oppvekstskildring før.

Det som startet som egenterapi med stort islett av humor, har brakt fram et alvor.

Amir i verkstedet

MALE MER: Amir er i gang med kapittel to av «Oppvekstroman»-bildene, og har akkurat levert en ny stipendsøknad.

Foto: Javier Auris / NRK

Et bilde i «Oppvekstroman»-serien viser hvordan barnet (Amir) slår far i tissen, for at far ikke skal slå mor. Første gang bildene ble stilt ut, kom en jente bort til ham.

– Hun var kurdisk, hun sa «Shit, dette er min barndom. Det her er det jeg vokste opp i», sier Amir.

– For meg er det viktig å vise det brutale med litt humor. Og hvis du òg vokste opp slik, kan du kjenne deg igjen. Så kan du begynne å male og ... du trenger ikke henge deg opp i det som skjedde.

Til tross for utstillinger, nominasjoner og en stadig voksende stabel på lageret, sliter han fortsatt med å kalle seg kunstner sånn helt uten ironi.

På vei hjem fra den hvite villaen tenker jeg Amir trygt kan kalle seg kunstner. Kanskje er ikke klassiske motsetninger som humor og alvor, løgn og sannhet, så viktige her.

Følelsen jeg forlater Herr Kunstmaler Amir Asgharnejad med er at mannen er verket.

***

Her kan du se programmet «Kunstnerliv» om Amir og et annet av hans store idoler, kunstneren Arne Ekeland.

Mens Amir Asgharnejad ønsker å reparere en vanskelig barndom i sine malerier, ville Arne Ekeland male frem en verden full av håp.

Hei!

Hei! Dersom du sitter med tanker, følelser eller innspill etter å ha lest om Amir, skriv gjerne til meg. Det samme gjelder om du har tips til andre interessante folk eller saker jeg kan skrive om. Ha en fin dag!

Fordyp deg i flere aktuelle norske kunstnere her: