Da scenelyset slukket

– Det å være musiker er en risikosport. Vi vet aldri hva morgendagen bringer, sier artisten Delara.

– Jeg sendte en melding til de andre hvor jeg skrev "hva gjør vi nå?".

Det var Alexandra Rotan i KEiiNO sin reaksjon på tiltakene statsminister Erna Solberg presenterte for å bekjempe spredningen av koronaviruset 12. mars 2020.

Myra hadde dager der hun slet med å komme seg opp av senga.

Vi har møtt Myra, Delara og KEiiNO og pratet om hvordan frykten påvirket dem, og om hvordan de greide å snu alt det vonde til noe godt.

Delara

Artist

Det er en gjeng fra managementet til Delara som møter meg i det jeg kommer ut av heisen i 12. etasje, i det nye Munchmuseet, i Bjørvika. Foran et av de store vinduene som dekker veggene rundt oss står Delara og venter. Hun nyter utsikten over Oslo.

– Jeg satt hjemme og tenkte bare «nå skjer det, vi går i lockdown, alle må dra hjem og bare bli der». Det var en merkelig følelse.

Det var likevel dette året Delara skulle overgå alle sine tidligere bragder.

2020 var et år som bydde på mange utfordringer for musikk-Norge. Avlysning etter avlysning, stadig endringer i restriksjonene og mye usikkerhet knyttet til fremtiden. Det var ikke usikkerheten som var det mest utfordrende for Delara, men noe helt annet.

– I musikkbransjen er du vant til å få 100 nei før du får ett ja. Det har gjort meg vant med den uforutsigbarheten som kommer med jobben min. Det tøffeste for min del var å bli sittende hjemme å kjenne på mine egne følelser. Vanligvis har jeg så mange distraksjoner i en hektisk hverdag, men nå ble jeg blitt tvunget til å tenke på meg selv, hvem jeg er, hva jeg står for, og hva jeg vil videre i livet mitt.

I september gav hun ut låta "Checka", som i skrivende stund har nesten 30 millioner avspillinger på Spotify. Låten, som hun synger sammen med Loredana, er en stor hit i Tyskland.

Amanda Delara på toppen av munchmuseet

– Jeg har greid å komme meg opp på et nytt nivå på tross av omstendighetene. Det har vært viktig for meg og ikke bli sittende stille og heller finne nye måter å jobbe videre på. Jeg tror ikke mange i Norge kan si de har en låt som har nådd nummer 2 på hitlistene i Tyskland under en pandemi.

Amanda Delara

Delara tror ikke alle helt forstår hvordan det er å være musiker, spesielt i en tid som denne. Hun sammenligner artistlivet med en risikosport.

– Det er en sykt stor risiko i det å satse på musikken. Vi vet aldri hva morgendagen bringer, men det stopper ikke oss av den grunn. Jeg synes folk burde ha mye mer respekt for det, noe jeg ikke alltid føler folk har.

Videre forteller Delara at hun har full forståelse for at situasjonen er krevende for alle og at hun føler seg heldig som har bra folk rundt seg.

– Jeg har det jo fint. Jeg har mat på bordet og tak over hode, så jeg liker ikke å klage. Heldigvis er managementet mitt flinke til å tenke langt frem i tid. Det har gjort at jeg ikke trenger å bekymre meg økonomisk.

Det er likevel mye med pandemien Delara er takknemlig for. Det har gitt henne tid til å finne ut av hvem hun er og hva som er viktig for henne.

Amanda Delara på Munchmuseet

– Jeg har virkelig fått kjent på hvem jeg er, hvem jeg er uten jobb, uten suksess og uten en karriere, og hvem jeg er som menneske på innsiden og hvilke kjerneverdier jeg har. Det har vært viktig for meg å være sikker på at jeg som person er solid, når alt annet der ute er helt kaos. Det er noe jeg synes alle burde gi seg selv tid til.

Delara

KEiiNO

Band

KEiiNO

NRK møter medlemmene i KEiiNO over zoom. Tom Hugo er hjemme i Kristiansand, mens Alexandra er på besøk hos Fred for å ta dagens intervjuer sammen der. Latteren sitter løst i det vi begynner å prate om året som har gått.

Alexandra husker godt den dagen hvor alt endret seg. Hun, og resten av KEiiNO hadde nettopp vært på musikkvideoinnspilling i Tyskland. Alexandra ble plukket opp på flyplassen av ei venninne og skulle til å signere kontrakten til en leilighet rett ved Gardermoen.

– Jeg hadde nettopp flyttet inn i en ny leilighet som var veldig nær flyplassen. Det tenkte jeg var en god idé siden vi hadde så mange reisedager i 2019. Men så kom den dagen der alt stoppet opp. Jeg husker jeg sendte en melding i gruppechatten hvor jeg skrev «hva gjør vi nå?»

KEiiNO er ikke et band med et stort støtteapparat bak seg, eller et band med et stort plateselskap i ryggen som kan finansiere alt de gjør. De er et band som må gjøre det meste selv.

KEiiNO Unbreakable promo
Foto: KEiiNO
Foto: KEiiNO

– Vi har i større grad måtte ta de administrative oppgavene selv, fordi det er ikke penger til å ha et stort støtteapparat. Vi har alltid brukt pengene vi har tjent på konserter og opptredener til å finansiere nye innspillinger.

Alexandra Rotan i studio
Foto: Privat / KEiiNO
Foto: Privat / KEiiNO

De tre bandmedlemmene er åpne om at de i 2020 måtte ta på seg andre jobber, ved siden av musikken, for å holde hjulene i gang. Alexandra begynte som vikarlærer på barneskolen rett ved der hun bor.

– Det var utrolig hyggelig å få være vikarlærer på barneskole. Det var så godt å få ha menneskelig kontakt i trygge rammer, og det var så gøy å se hvor stas barna syntes det var at «KEiiNO-dama» skulle undervise dem i matte.

KEiiNO opplevde å se inntektskilde sin forsvinne, uten å vite når kulturlivet igjen ville åpne. Det gjorde at Tom Hugo for første gang i sitt liv opplevde å gå inn i en depresjon.

KEiiNO live
Foto: KEiiNO
Foto: KEiiNO

– Panikken tok meg, jeg var 40 år og visste ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg visste ikke hvordan jeg skulle tjene penger, eller hvordan jeg kunne bidra med mitt til de folka jeg føler et ansvar overfor. Jeg har satset alt jeg har på å leve av musikken. Det var noen veldig tøffe måneder.

Tom Hugo KEiiNO ESC 2019
Foto: Andres Putting / NRK
Foto: Andres Putting / NRK

Selv om det siste året har vært utfordrende for medlemmene i KEiiNO er de klare på at det også har kommet mye fint ut av det. De har brukt all den ekstra tiden pandemien har gitt dem på å lage ny musikk.

KEiiNO live på Oslo Pride
Foto: KEiiNO
Foto: KEiiNO

– Vårt høydepunkt i 2020 var å skrive «Monument». Hadde vi ikke hatt den ekstra tiden fjoråret gav oss hadde vi nok brukt tiden på andre ting enn å skrive ny musikk. Vi hadde nok spilt konserter og promotert albumet vårt "OKTA" istedenfor og hadde ikke det gått som vi ønsket tror jeg ikke KEiiNO hadde hatt et stort nok publikum til å overleve.

KEiiNO festivalsommer
Foto: KEiiNO
Foto: KEiiNO

Myra

Rapper

En sprudlende og lattermild Myra kommer gående bortover Rosenhoffgata i Oslo for å møte meg. Vi finner hver vår elsparkesykkel og kjører sammen ned til Akerselva hvor vi setter oss ned på hver vår benk i vårsola.

Myra brukte 2020 godt og er nå aktuell med låten "Dovre Faller"

Året som har gått har vært tøft for Myra, som husker 12. mars svært godt.

– Det var en dag med mange blandede følelser og ikke minst mange spørsmål ingen hadde svar på. Det var selvsagt skummelt, fordi viruset og hverdagen som innelåst fortsatt var ukjent for oss.

Det siste året har vært både oppturer og nedturer forteller en åpenhjertig Myra, som nettopp hadde fullført innspillingen av filmen «Prosjekt Z» da landet ble stengt ned. Allerede etter de første dagene i lockdown kjente hun på frykten av å være isolert.

Myra

– Jeg kjente jeg ble redd for å legge planer, fordi man ikke visste når ting ville nærme seg det normale igjen. Det var dager jeg måtte dra meg selv opp av senga etter nakken. Men etter hvert så jeg alt det fine ved hverdagen min og alle de fine menneskene jeg hadde rundt meg som vannet det innvendige håpet.

Regina "Myra" Tucker

Myra sammenligner det siste året med en stor berg-og-dal-bane. Pandemien har gitt henne muligheten til å lage ny musikk, og i høst var hun å se som deltaker i «Stjernekamp» på NRK1.

– Det å få være noens lørdagsunderholdning i en så spesiell tid, har betydd ekstra mye for meg.

For Myra har 2020 vært en selvstendighetsreise. Hun har brukt mye av den ekstra tiden pandemien har gitt henne til å bli ordentlig kjent med seg selv. Det siste året har endret henne som person.

Myra foran murvegg

– Når man blir sittende alene i en tid som det siste året har vært, møter man seg selv ordentlig i døra. Jeg måtte ta tak i ting i meg selv på egenhånd, som ellers ville druknet i en hektisk hverdag.

Myra med Akerselva i bakgrunnen

– For min del handlet det om å tenke mer positivt, være glad i og motivere meg selv mer uten de ytre impulsene, eller følelsen av å måtte få til alt mulig hele tiden. Jeg måtte lære meg å være tilfreds med å bare være meg.

Myra