Sigbjørn Nedland og Arne Berg i NRK Jungeltelegrafen-

PÅ ARNES KONTOR: Sigbjørn Nedland og Arne Berg i NRK Jungeltelegrafen.

Foto: Hans Petter Blom / NRK

20 år i jungelen

Norges smaleste musikkprogram om verdens bredeste musikksjanger jubilerer.

– Jeg liker det ikke.

Arne Berg, den ene av de to programlederne i Jungeltelegrafen, svarer på hva han synes om begrepet «verdensmusikk». I 20 år har Jungeltelegrafen sust rundt i denne sjangeren, som ifølge Berg og kompanjong Sigbjørn Nedland ikke er en sjanger en gang. Så hva er det da?

Nedland er ute i nevnte verden et sted så vi slår av en prat med Arne Berg. Han forteller om seks karer fra seks engelske plateselskaper som satt seg ned på en pub på 80-tallet og fant opp begrepet, som en løsning på hva de skulle gjøre med den importerte musikken som ikke passet inn i de allerede etablerte kategoriene.

– Ikke-kategoriserbar musikk. Det er altså «verdensmusikk»?

– Nja, nei. Det finnes en haug med sjangere og undersjangere. Mye av det vi spiller i Jungeltelegrafen er jo listepop i det landet musikken kommer fra.

I «gamle dager» så sto det gjerne «file under jazz», «file under pop», «file under rock» og så videre på utgivelser når de ankom platebutikkene. «World music» ble den internasjonale sekkeposten for alt som ramla utafor.

I 1986 var det buzz rundt Graceland-plata til Paul Simon, som ble spilt inn i Sør-Afrika med lokale musikere og toner. Verden fikk opp øynene for langreist og annerledes musikk, spesielt fra Afrika. Året etter fikk sangeren Mory Kante fra Guinea en kjempehit i Afrika med «Yéké yéké». I 1988 hadde den spredd seg over hele Europa.

– Den var på førsteplass i Norge. Jeg var med på å arrangere konsert med Mory Kante på Rockefeller det året. Utsolgt. 1200 gjester, sier Berg.

I 1987 kom også malesiske Salif Keïta med det kritikerroste albumet «Soro».

– En helt uhørt sofistikert afrikansk plate som står seg den dag i dag. Fantastisk produsert. Og så kom jo Youssou N'Dour, som ble signert av Peter Gabriel.

Nettopp Peter Gabriel hadde holdt på med dette (verdensmusikk) en god stund allerede mot slutten av 80-tallet. Han var blant annet med på å starte et stort omreisende festival-konsept som het WOMAD (World of Music, Arts and Dance) i 1982. Gabriel startet også Real World Records, som signerte blant andre vår egen Mari Boine. Boine ga ut én skive der, og det var da hun ble berømt.

– Men tilbake til sjangeren. Finnes det et bedre begrep enn «verdensmusikk», tenker du?

– Nei. Du kan vel si hva som helst egentlig. Global musikk. Noen snakker om tropisk musikk. Bla, bla. Uansett: Poenget er at det ikke er en sjanger.

Sigbjørn Nedland og Arne Berg i NRK Jungeltelegrafen

KLARE FOR FEST: Ringrevene Sigbjørn Nedland (til venstre) og Arne Berg i NRK Jungeltelegrafen dagen før feiringen av 20 år på lufta.

Foto: Hans Petter Blom / NRK

Sjangerbegrepet har faktisk blitt kalt rasistisk. Fordi det lager et bastant skille mellom oss og dem. Hvem som helst kan nevne fem underkategorier av metal, men kommer du sør for den engelske kanal, rent musikalsk, begynner folk å få problemer. Selv fransk musikk blir kalt «verdensmusikk». Begrepet, eller sjangeren om du vil, som skulle åpne opp for mer musikk fra hele verden er blitt beskyldt for å bli brukt til det motsatte. Å stappe musikk ned i en slags musikalsk getto.

– Folk kjenner tango, reggae og flamenco, men ikke alltid så mye mer? Det er vår jobb. Å kunne disse sjangrene, og fortelle lytterne om dem.

Jungeltelegrafen skal ikke si at Yossu N'dour spiller «verdensmusikk». De skal fortelle oss at han spiller mbalax, og at mbalax synges på det vestafrikanske språket wolof.

Yossu N'dour selv beskrev verdensmusikk slik overfor Jungeltelegrafen: «En sjanger skapt og utøvd av mennesker som kommer sammen fra ulike land og verdensdeler, en krysskulturell musikk som har hele verden som kilde.»

Programmet vil å være et musikalsk utenriksmagasin. Kontekst og historie er like viktig som musikken. Av og til viktigere.

– Visste du at det var en stor tysk finger med i spillet da tangoen ble født?

Arne Berg forsvinner inn i historien om den tyske instrumentmakeren Heinrich Band som lagde det lille rare trekkspillet Band Union (navngitt etter seg selv og instrumentfabrikken han jobbet på) for de lavkirkelige bedehusene som ikke hadde råd til orgel.

Tyskerne som emigrerte til Argentina for 150 år siden tok med seg instrumentet, og i horehus og havnekneiper i Buenos Aires oppsto tangoen. Band Union ble til bandoneon, som igjen er lyden av tango.

– Tyskerne er overalt. Den første avisa som ble laget i Texas ble opprettet av tyske innflyttere, som ble regnet som ganske radikale. Texas er jo også regnet som polkaens hjemsted i USA. Du har kanskje sett den første Hjemme Alene-filmen, og husker det tyske polka-orkesteret som mora haiket med, for å komme seg hjem til sønnen?

Musikk oppstår når kulturer blandes eller krasjer, og musikk står ifølge Arne Berg aldri stille.

Og med det er vi plutselig på Jamaica. Arne forteller om reggae. Hvordan jamaikanerne hørte på amerikansk radio fra sørstatene med Fats Domino og Professor Longhair. Om hvordan folk som reiste til USA for å jobbe tok med seg singler hjem til Karibia, som de deretter begynte å rappe oppå (her oppstår rappen!). Og om hvordan de skjulte artistnavnene for sine DJ-konkurrenter (her oppstår begrepet «white label», som betyr å enten rive av merkinga på singelen eller lime en hvit label over originalen).

Etter hvert prøvde band fra Jamaica også å spille musikken de hørte fra USA, og det er her det den lille magien oppsto. Rytmen ble feil, og vips: ska-sjangeren blir født i 1959–60.

– Og det var en ganske annen musikksjanger enn den som var rådende og vanlig på Jamaica fra før, som var mento, som igjen kanskje ligner mer på calypsomusikken (Harry Belafonte ble kalt «Kongen av calypso». red.anm.).

På sent 60-tall må ska ha blitt for masete i varmen. Bandene halverte takta. Reggaen er født!

– Det er i alle fall myten, ler Arne Berg.

– Hva tenker du har vært høydepunktet for Jungeltelegrafen?

– Manu Chao. Jeg har vært fan siden jeg så ham første gang i 1989.

Arne Berg forteller om besøket Jungeltelegrafen fikk så sent som i desember 2016. Om hvordan det hele egentlig startet da han spiste reinkjøtt med Manu Chao på et nachspiel i Tromsø i 2013, under Polaria Music Fest.

Det er litt en litt komplisert historie, men prøv å heng med. Manu Chao hadde hørt om Jungeltelegrafen fra bosniske venner i bandet Dubioza Kolektiv, som hadde vært på besøk hos radioprogrammet og gjort noen fine opptak. Chao ville gjerne gjøre det samme, men alt måtte fikses og bookes på ryddigst mulig vis via Chaos representanter. De nye nachspiel-kameratene ble enige om at det var lurt å gå via Dubioza Kolektivs manager, (med det velklingende navnet Login, og som for sikkerhets skyld driver byrået Password Productions) som også er Manu Chaos agent i Tyrkia og på Balkan. Chaos manager i Spania var det nærmest umulig å komme i kontakt med for et par journalister fra Norge. Det var like greit å glemme.

Manu Chao hadde spilt på Melafestivalen i Oslo i 2012 og fylte Rådhusplassen til randen. Avisene anslo at omtrent 50.000 publikummere møtte opp. Chao skal ha syntes dette var så moro at da Melaorganisjonens Khalid Salimi inviterte ham tilbake til Norge for åpningen av Melahuset i Mariboesgate, fire år senere, takket han ja!

– Det var utrolig kult, for han blir nok spurt om å være med på mye rart.

Berg sklir ut i det han mener må være et av Manu Chaos merkeligste prosjekter: Radiostasjon Radio La Colifata (som betyr noe sånt som radio galskap). Det er en stasjon som drives av psykiatriske pasienter, for psykiatriske pasienter, på et sykehus i Buenos Aires. Chao ga bort alle sangene sine, uten vokal, så pasientene kunne lage nye tekster.

– Det er visst hysterisk morsomt for dem som kan spansk godt. Men uansett. Åpningen av Melahuset ble også åpningen for oss i Jungeltelegrafen.

Chao kom i studioet på Marienlyst og Jungeltelegrafen fikk filmet seansen, uten helt å vite om de fikk lov til å bruke det, og eventuelt hva de skulle bruke det til. Måneder senere fikk NRK tillatelse til å bruke videoopptaket av Manu Chaos strenge spanske manager. (Du kan se de fire sangene som ble innspilt i bunnen av denne saken.)

– Hva gleder du deg mest til i den musikalske framtida?

– Jeg er uhyre spent på hva den store folkeforflytninga fra spesielt Midtøsten og Afrika, til Vesten, vil ha å si for musikken.

Berg gjør oppmerksom på at vi ser påvirkningen klart allerede. Han snakker om norske Nico & Vinz, om deres musikalske familie. Faren og onkelen til Nico er gode musikere fra Afrika. Alt blir kategorisert i RNB-sjangeren, men Arne mener det ligger andre ting der óg.

– Ikke at jeg tror at norsk popkultur blir dominert av det afrikanske om få år, men det ligger der. Uten tvil.

– Og Admiral P, så klart. Han er jo født Zambia, og dancehall er en diger sjanger. Bare se på programmet fra Roskilde for 2017! Og Nico D! Glitrende artist. Spilte hos oss før han ble allment kjent. Det samme med Darling West!

– Darling West?

– Ja, ja. Country har lange røtter. Vi elsker musikk med lange røtter.

Manu Chao: "Siberia" live i K15
Utøvere:
Manuel Chao (gitarlele, vokal)
Madjid Fahem (gitar, vokal)
Santillan Juan Cruz (cajón, vokal)
Lydtekniker:
Erik Sandbraaten (NRK)
Foto/redigering:
Bill Roger Gystad (NRK)

Manu Chao spiller «Siberia» live hos Jungeltelegrafen 9. desember 2016. Utøvere: Manuel Chao (gitarlele og vokal), Madjid Fahem (gitar og vokal) Santillan Juan Cruz (cajón og vokal) Lydtekniker: Erik Sandbraaten (NRK) Foto/redigering: Bill Roger Gystad (NRK)

Manu Chao: "Me Llaman Calle" (med refreng fra "La Vida Es Una Tombola") - live i K15
Utøvere:
Manuel Chao (gitarlele, vokal)
Madjid Fahem (gitar, vokal)
Santillan Juan Cruz (cajón, vokal)
Lydtekniker:
Erik Sandbraaten (NRK)
Foto/redigering:
Bill Roger Gystad (NRK)

Manu Chao spiller «Me Llaman Calle» (med refreng fra «La Vida Es Una Tombola») live hos Jungeltelegrafen 9. desember 2016. Utøvere: Manuel Chao (gitarlele og vokal), Madjid Fahem (gitar og vokal) Santillan Juan Cruz (cajón og vokal) Lydtekniker: Erik Sandbraaten (NRK) Foto/redigering: Bill Roger Gystad (NRK)

Manu Chao: "La Vie a 2" live i K15.
Utøvere:
Manuel Chao (gitarlele, vokal)
Madjid Fahem (gitar, vokal)
Santillan Juan Cruz (cajón, vokal)
Lydtekniker:
Erik Sandbraaten (NRK)
Foto/redigering:
Bill Roger Gystad (NRK)

Manu Chao spiller «La Vie a 2» live hos Jungeltelegrafen 9. desember 2016. Utøvere: Manuel Chao (gitarlele og vokal), Madjid Fahem (gitar og vokal) Santillan Juan Cruz (cajón og vokal) Lydtekniker: Erik Sandbraaten (NRK) Foto/redigering: Bill Roger Gystad (NRK)

Manu Chao: Otro Mundo" live i K 15 9. desember 2016
Utøvere:
Manuel Chao (gitarlele, vokal)
Madjid Fahem (gitar, vokal)
Santillan Juan Cruz (cajón, vokal)
Lydtekniker:
Erik Sandbraaten (NRK)
Foto/redigering:
Bill Roger Gystad (NRK)

Manu Chao spiller «Otro Mundo» live hos Jungeltelegrafen 9. desember 2016. Utøvere: Manuel Chao (gitarlele og vokal), Madjid Fahem (gitar og vokal) Santillan Juan Cruz (cajón og vokal) Lydtekniker: Erik Sandbraaten (NRK) Foto/redigering: Bill Roger Gystad (NRK)