Kitty Kielland

KVINNE FOR SIN HATT: Det skulle gå over 100 år etter hennes død før hun kom ordentlig på plass i den norske kunsthistorien.

Hello, Kitty

Pionéren og kunstneren Kitty Kielland holdt på å havne i glemmeboken. Nå er livsverket hennes endelig samlet.

En kvinne med hatt og staselig, fotsid kjole stod ute på Jæren og malte på et to meter bredt maleri sommeren 1897. Uhørt og uvanlig.

Kitty Kielland var blant de aller første som ga seg i kast med friluftsmaleriet, og definitivt den første norske kvinnen som malte utendørs.

«... i løbet av nogle minuter havde vi en veldig orkan over os. Mellem himmel og hav reiste sig en bred sølvsøile, den kom farende, saa en og enda en til, tre svære skypumper. De løftede baadene ved stranden og lod dem falde ned i splintrer,» fortalte hun selv senere om opplevelsen med å male ute.

En voldsom storm grep tak i maleriet. Pensler, palett og fargetuber ble slengt omkring. Hun klarte såvidt å redde bildet fra den voldsomme vinden.

Hendelsen er typisk for Kitty. Hun stod midt i en storm. Hele livet.

Jæren skulle bli hennes rike. Og kunsten og kampen for menneskeretter hennes arenaer.

Portrett av Kitty Kielland av August Jacobsen

«Stout og mandig» ble hun omtalt som. «Portrett av Kitty Kielland» av August Jacobsen. Olje på lerret, 88,5 x 72 cm

Foto: MUST Stavanger kunstmuseum

Sølvmedalje på verdensutstilling

Merittlisten til Kitty Kielland er lang og oppsiktsvekkende. Hun fikk gode anmeldelser både internasjonalt og i Norge, og en sølvmedalje på Verdensutstillingen i Paris. Hun ble en av de store norske malerne i sin levetid. Hun ble tildelt Kongens fortjenestemedalje i gull, og fikk sin siste hvile blant andre store kunstnerne på Vår Frelsers Gravlund i Oslo. Man rakk å lage en retrospektiv utstilling med bildene til Kitty mens hun levde, i Kristiania da hun var 71 år. Den fikk strålende anmeldelser.

Likevel la støvet seg over Kitty Kielland og de fleste maleriene hennes etter at hun døde i 1914. Hva skjedde?

Torvmyr av Kitty Kielland (1883)

Det er variasjoner av dette landskapet Kitty huskes best for. «Torvmyr» (1883). Olje på lerret, 106 x 89,5 cm.

Foto: Terje Tveit / Privat eie

– Det fantes ingen oversikt over arbeidene hennes

– Det var ikke gjort i en håndvending å grave henne fram fra glemselen, sier konservator Inger M.L. Gudmundson på Stavanger Kunstmuseum.

Hun har satt sammen den store retrospektive utstillingen «Fri luft», som er et omfattende samarbeid mellom Stavanger Kunstmuseum og Nasjonalbiblioteket. Det er den største utstillingen om Kitty Kielland noensinne.

Over to år tok det å lete fram de over 100 maleriene av Kitty Kielland som er på Norges-turné nå.

Belønningen for strevet var at det dukket opp flere malerier man slett ikke visste om. Mange var i privat eie i Frankrike, hvor kunstneren bodde i mange år. Og flere ble funnet fram på støvete loft i fødebyen Stavanger.

– Hun var en usedvanlig produktiv maler. Men det fantes faktisk ingen oversikt, ingen katalog, over arbeidene hennes, sier Gudmundson.

En katalog er et dokument som beskriver en kunstners verker så fullstendig som mulig. En slik Catalogue raisonné regnes som den viktigste kilden til en stor kunstners arbeider.

Kitty Kielland sto lenge i skyggen av sine samtidige mannlige kolleger, og noen av dem fikk æren for det hun hadde gjort. Omsider ble det hennes tur.

Laster innhold, vennligst vent..

– Det hun malte og mente gir stor gjenklang i vår tid

Kunstneren fra Stavanger overrasket og provoserte mange med å være så kompromissløs. Hun mente at kunsten skulle skildre, ikke forskjønne. Hun var en av de første som malte mennesker i arbeid, ute i den storslåtte naturen.

Hun malte det hun så. Var fiskerne på stranden og sanket tang, så ble de en del av motivet. Det brøt med kunstmiljøets gjengse oppfatning på den tiden, om at maleriet skulle behage.

Friheten var hennes fane, hun mente den skulle gjelde både for kunsten og for mennesket.

– Hun var en betydningsfull kunstner og samfunnsdebattant sin tid. Både det hun malte og mente gir stor gjenklang i vår tid, sier kuratoren Gudmundson.

Noe det siste årets begivenheter viser: Utstillingen «Fri luft», som tidligere nevnt, har reist fra Stavanger til Lillehammer og videre til Haugar Vestfold Museum, der den befinner seg i skrivende stund.

Oversikten over livsverket, katalogen hennes, er presentert i en praktbok med tittelen «Kitty Kielland», laget for å vises fram på moderne salongbord. Coffeetable-boken er gitt ut på kunstforlaget Uten tittel. Der har også forskere og forfattere, Karl Ove Knausgård inkludert, skrevet om hennes liv og virke.

Kitty Kielland var også nylig representert på den amerikanske omreisende utstillingen «Her Paris». Hun er med i den nye utstillingen «Kvinner ved staffeliet» på Oslo Bymuseum, og hun presenteres som den viktigste maleren i nyutgivelsen av Hild Sørbys bok «Jærmalerne».

Titusenvis av mennesker har møtt Kittys malerier – og meninger – det siste året.

«Den var drøi at læse»

I forbindelse med den store retrospektive utstillingen har Nasjonalbiblioteket digitalisert alle debattinnleggene Kitty skrev i aviser og magasiner, samt hundrevis av brev til, fra og om kunstneren. De gir et innblikk i hvem Kitty var og hva kunstnere var opptatt av i den spennende tiden like før Norge ble selvstendig nasjon.

Kitty Kiellands takkekort til Nansen

«Til Eva, Fridtjof Nansen, som byder meg til dansen, jeg siger tak og ære, og gjerne med vil være. Blir dette svar ei vittig, det faar jeg sige skidt i, mener Kitty».

Foto: / Nasjonalbiblioteket

Nå kan alle lese hennes tøysete takkekort for festinvitasjon fra herr og fru Nansen i Nasjonalbibliotekets åpne, digitale arkiv. De uutgitte novellene. Alle brevene, datidens saktegående chat, til blant andre manusforfatteren og debattanten August Strindberg, hennes kjære venn Arne Garborg og broren Alexander Kielland.

Da Hans Jæger ga ut «Kristiania-Bohêmen»i 1885, ble han fengslet. Opplaget ble beslaglagt og romanen forbudt. Boken skapte furore både fordi den ble betegnet som pornografisk og fordi persongalleriet i boken var lett gjenkjennelig. Jæger mistet jobben som stortingsreferent, fikk bot og måtte sone i 60 dager.

Kitty støttet hans kritikk av samfunnets dobbeltmoral offentlig, det var verken første eller siste gang hun gjorde noe uhørt. Hun var ikke enig med Jæger i at ekteskapet var et onde, men ønsket en åpen debatt om ekteskapets økonomiske grunnlag, som hun mente hindret mennesker å leve et fritt liv. På den tiden ble en kvinnes eiendeler ektemannens i det hun giftet seg.

Modige Kitty Kielland skrev dette brevet til Hans Jæger:

Kitty Kielland skriver støttebrev til Hans Jæger

«Hr. Jæger. Tak for Deres modige kraftige bog. Den var drøi at læse. Da jeg var ferdig med første del, lod jeg den ande ligge for ligesom at studere paa mig selv, om det havde været for drøit, men det var ingen tvivl, den anden del måtte også læses.»

Foto: Nasjonalbiblioteket

Albuet seg fram

Brevet til Hans Jæger viser at Kitty stod i stormen. Hun var glødende opptatt av ytringsfriheten.

– Som kvinnesakskvinne var Kitty langt mer nyansert enn mange av sine medsøstre, det er det som gjør henne aktuell i dag, sier kurator Gudmundson.

– Kitty snakket allerede da om at kvinner og menn skulle ha like rettigheter og plikter, både hjemme og ute. Hun var helt klart en kvinnesakskvinne forut for sin tid.

I motsetning til kvinnesaksbevegelsen som oppsto rundt forrige århundreskifte, mente Kitty at det måtte være mulig å kombinere ekteskap og arbeid.

– Det er helt klart på tide å gi henne den plassen hun fortjener i norsk kunsthistorie, både som maler og kvinnesaksforkjemper, sier Inger Gudmundson.

Utstillingen hun har kuratert viser tydelige parallelle løp mellom Kittys liv og kvinnesakens utvikling i hennes levetid.

Ulykkelig kjærlighet

Hvordan ble hun maler? Vi snakker om en tid hvor det var svært uvanlig at kvinner fikk utdannelse og Norge hadde enda ikke fått et kunstakademi.

Kitty Kielland ble en av de få kvinnene som fikk kunstutdannelse på slutten av 1800-tallet.

Penger og familienettverk spilte nok en rolle. Hans Gude var en venn av den velstående Kielland-familien. Han var en anerkjent nasjonalromatisk maler, blant annet hadde han malt det ikoniske «Brudeferd i Hardanger» sammen med Adolph Tidemand.

Da Kitty Kielland var 29 år gammel, ble hun «oppdaget» av Gude, som så talentet som Kittys far ikke anerkjente. Han overtalte faren til å la datteren, som enda var ugift, få bli med til Karlsruhe i Tyskland, hvor Gude underviste ved kunstakademiet.

Kitty Kielland som Hans Gudes student i Karlsruhe

Som kunststudenter i Karlsruhe i 1873 var kvinnene henvist til privatundervisning. Kitty (sittende t.h) og disse andre tre tøffingene toget inn og demonstrerte for å få adgang til aktundervisningen på kunstskolen.

Kvinner hadde ikke adgang til de europeiske kunstskolene på den tiden, men Kitty fikk privatundervisning og ble en del av kunstmiljøet der.

Etter et par år reiste hun til Munchen og studerte videre. Der møtte hun følgesvennene og forfatterne Bjørnstjerne Bjørnson og Jonas Lie, og maleren Harriet Backer som skulle bli hennes næreste venn resten av livet. De to delte leilighet da de flyttet til Paris, og fortsatte med det videre i livet.

En kveld de unge norske kunstnerne var på bistro og drakk, røykte og diskuterte, som de pleide, møtte Kitty en annen som skulle bli en livslang venn, jærbuen og forfatteren Arne Garborg. De to var så mye sammen at det begynte å gå rykter. I brev hvor Kitty skriver om forholdet til forfatteren, kan det virke som om hun ble forelsket. Garborg satte pris på vennskapet, men skriver i sine brev at han kunne bli irritert over Kittys sterke meninger – hun var nok for framfusen og mannhaftig for ham.

Men hun var sjenerøs nok til å betale for bryllupet hans med forfatteren og kulturarbeideren Hulda Garborg, likevel.

Som de fleste andre kvinnelige kunstnere på sin tid, forble Kitty ugift.

Arne Garborg i malerinnens atelier i Paris av Kitty Kielland

Her har Kitty Kielland malt sin venn mens han leser manuset til sin neste bok «Mandfolk». Portrettet er uvanlig for sin tid fordi han blir betraktet, uten blikkontakt. «Arne Garborg i malerinnens atelier i Paris» (1887). Olje på lerret, 65,5 x 46,5 cm.

Foto: Jacques Lathion / Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

«Og torvmyri vert poesi...»

Det kan være vanskelig å forestille seg i dag, men hvis kvinner i det hele tatt skulle male den gang, var det stilleben og portretter. Innendørs.

Kvinner skulle aldeles ikke stå ute under åpen himmel og male gedigne landskapsmalerier, ute på rå og værharde Jæren.

Kitty tok utfordringen fra læreren sin, Hans Gude, og dro avgårde med pensel, malingtuber og staffeli til det de fleste mente var et gudsforlatt og dystert sted. Det åpne landskapet på Jæren var den gang en hvit flekk på kartet, og tiltrakk seg i beste fall utenlandske turister med stort vågemot.

Kitty var tidligst ute, hun malte de første bildene sine fra Jæren i 1876. Et par år senere ble flere av Gudes elever med – Nicolai Ulfsten, Eilif Pettersen, Otto Sinding og Fritz Thaulow. Flere fulgte, og etterhvert holdt Stavanger Aftenblad leserne orientert om malerne på Jæren, hvem som var hvor. Kitty vendte tilbake til Jæren for å male jevnlig, resten av sitt liv.

«Jamvel ei dame av den fine Kielland-ætti held seg ikkje for god til å gå i torvmyri og måla. Og torvmyri vert poesi, så svart ho er. Ven vert ho» (Arne Garborg, i selvbiografien «Knudaheibrev» fra 1904).

Torvmyr-tegning av Kitty Kielland

Kitty Kielland utfordret broren til å skrive om Jæren og ga ham en tegning hun mente kunne illustrere teksten. Alexander tok utfordringen og ga henne novellen «Torvmyr» i fødselsdagsgave. Slik så samarbeidsprosjektet ut på trykk i magasinet Ude og hjemme i 1879.

Foto: Nasjonalbiblioteket

Kitty Kielland viste fram noe helt nytt og særnorsk i norsk kunst med friluftsmaleriene sine. Mørke torvmyrer, åkre og strender, der folk arbeidet under den høye himmelen. Hun var en pionér; tidlig ute med å male nye motiver.

Frøkenen skulle også bli den som tok med strømningen med stemningsmaleriet til Norge.

Hun hadde malt mye ute mens hun studerte i Frankrike, og på 1880-tallet utviklet det seg en stil der, hvor den realistiske framstillingen av landskapet ble tilført et nyromantisk ønske om vise den følelsesmessige opplevelsen.

Kitty var den første som malte et nyromantisk motiv fra den norske naturen, hvor himmelen typisk speilet seg i store vannflater i skumringen, mystisk og drømmeaktig.

I ettertid fikk en mannlig kollega og venn æren for det. Kunsthistorien måtte omskrives.

Fram fra skyggene av mannlige kolleger

Det var kunsthistoriker Marit Lange som oppdaget at den som malte det første norske nyromantiske bildet ikke var Eilif Peterssen, som man hadde trodd, men Kitty Kielland.

Professor Lange er en av de få kunsthistorikerne som har studert Kitty Kiellands arbeid inngående. Hun dokumenterte at det første norske nyromantiske bildet ble ført i penselen av Kitty Kielland året før kunsthistorien opplyste. Denne oppdagelsen har mange kriker og kroker, her er kortversjonen:

Kitty malte sitt «Efter solnedgang» ved Risør allerede i 1885.

Altså året før hun og Eilif Peterssen satt ved samme tjern, Dælivannet i Bærum, og malte hvert sitt «Sommernatt».

De to vennene og malerne var pådrivere for den norske nyromantikken, og begge «Sommernatt»-bildene er i Nasjonalmuseets samling.

Men det aller første var Kittys «Efter solnedgang». Maleriet ble vist på Høstustillingen i 1885 og innkjøpt av Christiania Kunstforening for hele 600 kroner. Det var hennes første store salg, hun anså det som sitt egentlige gjennombrudd. Da var hun 42 år.

Etter en utlodning i kunstforeningen forsvant bildet fra offentligheten. Det skulle ta mange år før det ble funnet igjen. Den dag i dag vet man ikke hvem som forærte bildet til dronning Maud. Maleriet levde sitt liv i hemmelighet på Slottet, med tittelen «Det hvite hus», helt til det i 1977 ble identifisert som det savnede «Efter solnedgang».

Det var en nærmere kikk på det nyoppdagede maleriet som fikk kunsthistoriker Marit Lange til å oppdage at dette maleriet til Kitty Kielland måtte være det første nyromantiske bildet her til lands.

– Etter min forskning har Kitty fått en betydelig større posisjon blant kunstkjennere, sier Lange.

Efter solnedgang av Kitty Kielland (1886)

«Efter solnedgang» (1885). Olje på lerret, 80,7 x 11,5 cm. I samlingen til Det kongelige Slott. Blomqvist kunsthandel estimerer verdien til 800 000 og sier at lite norsk kunst går for over en million.

Foto: MUST Stavanger kunstmuseum

Men det å komme på plass i akademisk litteratur var bare starten. Det skulle gå enda flere tiår før Kitty Kielland fikk sin endelige anerkjennelse.

Eller nesten.

Selv i dag har mennene i livet hennes, som lillebroren Alexander Kielland og vennen Arne Garborg, en viktig plass i leksikon-omtalene om henne. Hun på sin side, nevnes ikke i leksikon-omtalene av dem.

– Det er klart vi blir inspirert av slike mennesker

– Det er en tydelig trend. Kvinnene blir trukket fram nå, det skjer i hele kunstverden, sier kunsthistoriker Arnhild Sunnanå.

– Nå skrives det bøker og artikler om dem, det forskes på dem, det lages dokumentarer og arbeidene deres stilles ut på de store kunstmuseene.

Fra Jæren Hummerfiske av Kitty Kielland

– Det e jo der eg er kver sommar og fiske krabbe! Det var reaksjonen fra en gutt på skolebesøk på Kitty-utstillingen da han så «Fra Jæren, Hummerfiske». Maleriet er fra Ogna (1884). Olje på lerret, 70 x 125 cm. Privat eie.

Foto: Must Stavanger Kunstmuseum

«Ja, hvad jeg skulle ønske at si om mig selv som Maler, det var, at jeg hadde lært andre Mennesker at forstaa, hva Jæderen er», skrev Kitty.

Hvordan når hun ut til folk i dag, over 100 år etter at hun døde?

– Vi lever i en tid hvor folk bryr seg om naturen, det er helt klart en grunn til at mange er begeistra for Kitty Kielland sine bilder, sier kunsthistoriker Sunnanå.

Hun har holdt mange foredrag om Kitty Kielland rundtom det siste året og forteller at mange kjenner følelsen av å være der, når de står foran de gedigne maleriene.

– Folk engasjerer seg i naturen og hvordan vi tar vare på den. Spesielt de unge! Og det at Kitty sto opp for det hun trodde på, treffer dem også veldig.

– Det krever mot. Kitty fulgte drømmene sine, hun var modig og viljesterk. Det er klart vi blir inspirert av slike mennesker.

Symbolsk nok, så døde Kitty Kielland like etter at alle kvinner fikk stemmerett i Norge.

Utstillingen «Fri luft» er på Haugar Vestfold Kunstmuseum til 16. september. Etter den tid kan bilder av henne blant annet oppleves på Stavanger kunstmuseum og Breidablikk Museum i Stavanger, KODE i Bergen, Trondheim Kunstmuseum og på Nasjonalmuseet, når det gjenåpner.

På Stavanger kunstmuseum kan publikum se Kitty Kielland gjennom 3D-briller.

«Holo Kitty» er et hologram av Kitty Kielland i 1:1 størrelse. Flere av hennes mest kjente malerier er levendegjort med lyd og subtilt animerte elementer i bildene. Besøkende på vandreutstillingen kan «se» Kitty male med HoloLens-briller.

Denne dokumentaren handler om Kitty Kiellands utvikling som malerinne og vennskapet med Harriet Backer. Kvinnesak og samvær med andre nordmenn i utlandet. Forholdet til landskapet på Jæren, opphold i utlandet og feriene i Norge. Og hennes siste år.

Anbefalt videre lesing: