Harald Are Lund
Foto: Espen Røst / NRK

Musikknerder, gled dere!

Siden 1968 har han vært først ute med å spille de artistene som alle etter hvert vil ha. Nå kommer Harald Are Lund med nytt program. Kanal: P13, stikkord: «Ønskekonserten» og glemt Rock ’n’ roll.

Harald Are Lund

Harald Are Lund for lenge siden. Barten anla han i 1967. I dag tør han ikke barbere seg. Nesten.

Foto: Tore Halden/NRK

Det blir sagt om Harald Are Lund at han kan kunsten å formidle toner på radio som ingen andre. At han er grenseløs. At han spiller lange, sære låter som ingen før har hørt, og at han siden 1968 stort sett har vært først ute med å spille de artistene som alle etter hvert vil ha.

Plateprater i tre formater
I tillegg er han en av få som har hatt egne radioprogrammer i tre formater:

Først platepratet han over langbølge, mellombølge og kortbølge, som var kringkasterens frekvens på 50- og 60-tallet. Så ble FM innført på 70-tallet og Lund hang fremdeles på. Nå får han jammen to digitale søndagstimer i NRKs nye rockekanal, P13.

I programmet: «Harald Are Lund» med undertittel: «Spiller sitt liv», skal han fortsette å spille nye, ukjente og potensielle stjerner, men han skal også bruke timene på et tilbakeblikk på hele hans radiokarriere, som strekker seg tilbake til 1968.

– Akk, sier hovedpersonen selv om undertittelen.

Da livet skifta retning

Harald Are Lund har hatt stor innflytelse på alle som liker musikk i Norge. Han er direkte ansvarlig de platene jeg brukte mine sårt oppsparte mildler på som tenåring.

Morten Ståle Nilsen, anmelder VG

Egentlig er han nordnorsk. I alle fall litt. Foreldrene emigrerte fra landsdelen på 30-tallet og Harald Are vokste opp i blokk på Østkanten i Oslo.

Her satt han, ifølge mora si, andektig foran radioen og lyttet til hørespill og musikk lenge før han kunne snakke.

Det var også her han hadde sin musikalske oppvåkning da han som 10-åring, julaften 1956 fikk sin første EP av en fetter som reiste til sjøs. EP-en var Elvis Presley's første, og den glemmer han aldri.

Jeg har konsentrert meg om det smale. Siden NRK er en allmenkringkaster så bør en del av sendingen brukes til å presentere ukjente artister, gjerne for første gang.

Harald Are Lund
Elvis Presleys første EP

Da Harald Are Lund hørte denne skiva skifta livet hans retning.

– Da jeg hørte på den skiva skifta livet mitt retning. Alt ble annerledes, sier han.

Alle musikknerders helt
Og siden har Harald Are Lund, alle norske musikknerders helt, vært som besatt av musikk. I alle kategorier.

– Jeg elsker jo musikk og vil dele den gode musikken jeg hører med andre. Så kan man jo diskutere om det er bra eller ikke, jeg må jo ta utgangspunkt i egen smak, sier Harald Are Lund.

Han mener at 50-tallsmusikk for lenge har vært oversett på norsk radio.

– De gangene denne kategorien blir spilt på radioen, får man servert en Doris Day-låt, eller noe annet mainstream, sier han.

Vil gjenskape «Ønskekonserten»

Det er en selvfølge at Harald Are Lund skal ha et eget program på P13, noe annet ville vært utenkelig.

Svein Ove Bakke, musikkjournalist Dagbladet

Og mainstream er ikke godt nok for Harald Are Lund. Som selvutnevnt musikkidiot med en forkjærlighet for 50-tallet da han hadde sin musikalske oppvåkning, er han seg sitt ansvar bevisst.

– I mitt nye program vil jeg forsøke å skape et bilde av hvordan musikken hørtes ut for oss som hørte på radio på 50-tallet. Alle hadde ikke platespiller, eller muligheten til å spille musikk hjemme på den tiden. Radioen var den enste kilden til musikk for mange.

Radioens gullalder
50-tallet var radioens gullalder og programmet «Ønskekonserten» gikk på landets eneste radiokanal, NRK, og hadde en lytterandel på opptil 75 prosent av landets befolkning. Å få med en låt i «Ønskekonserten», var som å vinne i Lotto på den tiden.

– Jeg skal bruke noe av programmet på å forsøke formidle hvordan «Ønskekonserten» hørtes ut for oss den gangen. Her blir 50-talls musikk i alle fall én av ingrediensene.

Harald Are Lund

Harald Are Lund hadde sin første radiosending på NRK i 1968. Slike stillinger fantes ikke i NRK på den tiden så han jobbet formelt i teknisk avdeling av hørespillseksjonen mens han frilanset med radioprogrammer på si.

Foto: Gunnar Moe/NRK

Little Richard var enda mer fantastisk enn Elvis. Da jeg hørte ham fikk jeg lyst på samme bart. «Lucille» var også den første plate jeg kjøpte.

Harald Are Lund

Radio Luxembourg
Elvis og Little Richard var kanskje de første til å fylle også hjertet hans med musikk, men de hadde konkurrenter. Som tiåring sto lille Harald Are Lund ofte nattetid med et øre klistret inn til radioen. Den var plassert på ei hylle på den ene siden av rommet, senga sto på den andre siden.

Først hadde han dekket til dørstokken og nøkkelhullet på gutterommet slik at det grønne lyset fra familiens etterkrigsradio, som han hadde arvet, ikke skulle sive ut å avsløre hans nattlige aktiviteter. Der sto han - rett opp og ned i timesvis, for å få med seg Radio Luxembourg-sendinger med siste nytt, primært av amerikanske Billboard-artister.

– Jeg hadde radioen på veldig, veldig lavt slik at ingen skulle høre at jeg var våken. Det var om natten signalene var best. Før klokka 20.00 var det bare

Han har ikke bare vært viktig for å åpne ørene til flere forskjellige generasjoner lyttere, han har også vært fødselshjelper for en lang rekke norske band, enten som produsent, som han var før i tiden, eller bare ved å gidde å høre på, og spille, og intervjue, de ubetydelige bandene som likevel viser seg å kunne by på så mye.

Audun Vinger, musikkanmelder Dagens Næringsliv

skurring, så da var det umulig å høre hva de spilte, sier han.

Minner fra 50-tallet
Ofte sto han der til klokka var 02.00 om natta mens han sirlig noterte navnet på artistene Radio Luxembourg serverte. Disse notatene, og Harald Are Lunds minner fra 50-tallet, skal lytterne nå få glede av i hans nye program som serverer, blant annet litt «Ønskekonserten» og mye rock 'n' roll.

– Jeg skal også spille en del av den musikken som jeg hittil ikke har fått spilt igjen, etter at jeg spilte det første gang da det var nytt, uavhengig av årstall. Det er viktig å få med, sier han.