Elever ringer forfattere

Hallo, snakker jeg med fasiten?

Ungdommer tar kontakt med forfattere døgnet rundt for å få hjelp til skoleoppgaver.

– Det vanligste er en søndags-kveld-henvendelse, en hastemelding med noen spørsmål og gjerne rask frist på svaret, de må ofte ha svaret mitt før åtte eller ti på kvelden, forteller forfatteren Gro Dahle.

Det er elever fra norske videregående skoler hun snakker om. De som har fordypningsoppgave i norsk, og som har valgt å konsentrere seg om en eller flere bøker. De som fikk litt dårlig tid. De som plutselig, siste dag før innlevering, bestemmer seg for å ta kontakt med fasiten – forfatteren!

Gro Dahle

En kveld fikk Gro Dahle 78 telefon-henvendelser fra elever som ville ha hjelp til å analysere novellen «Blå Amason». Forfatteren skjønte til slutt at novellen hennes hadde havnet på oppgavearket til en større hjemme-eksamen.

Dahle synes det er morsomt å motta slike henvendelser, men noen ganger kan det bli litt for mye av det gode. En kveld fikk hun nesten hundre telefon-henvendelser av skoleelever som ønsket å få hjelp til å analysere novellen «Blå Amason».

Det som først kunne virke som en pussig tilfeldighet, viste seg snarere å være et resultat av at Dahles novelle hadde havnet på oppgavearket til en større hjemme-eksamen. Elever fra hele landet slo på tråden for å høre hva forfatteren selv hadde å si om novellen.

Til å begynne med, på de første fire, forsøkte Dahle på best mulig vis å finne frem pedagogen i seg selv.

– Jeg forklarte at det er leseren som eier teksten, at det ikke finnes noen fasit, og jeg spurte leseren på telefonen hva han tenkte og hva han fikk ut av den, og så stilte jeg ham noen spørsmål videre for å hjelpe ham i gang.

Men telefonen sluttet aldri å ringe, og det ble helt umulig å gi alle skoleelevene like mye oppmerksomhet. De fleste fikk stikkordssvar, før Dahle til slutt, etter hele 78 oppringninger, trakk ut fasttelefonen.

– Jeg har tenkt litt på å sende en e-post til Erlend Loe

Randi Marie Østebrød (18) går i tredje klasse på studiespesialiseringslinjen på Tryggheim videregående skole. Hun er i gang med en selvvalgt og utforskende fordypningsoppgave med språklig, litterært eller annet norskfaglig emne, som Utdanningsdirektoratet kaller det.

I løpet av uke fem skal oppgaven være ferdig, men hun er allerede godt i gang.

– Jeg har bestemt meg for å se etter eksistensialistiske trekk i to av Erlend Loes romaner; «Muleum» og «Naiv.Super».

Randi Marie Østebrød

Randi Marie Østebrød (18) går i tredje klasse på studiespesialiseringslinjen på Tryggheim videregående skole. Hun skal bruke fordypningsoppgaven til å se se etter eksistensialistiske trekk i «Muleum» og «Naiv.Super».

Foto: Synnøve Drivenes

Å velge Loes romaner som utgangspunkt for fordypningsoppgaven, var helt naturlig for 18-åringen, som har lest alt den populære forfatteren har utgitt.

– Visste du at mange elever ringer til forfattere for å få hjelp til særemnet sitt?

– Nei, det visste jeg ikke, men jeg har faktisk tenkt litt på å sende en e-post til Loe for å få svar på noen spørsmål, svarer Østebrød.

Hun mener ikke det vil være juks å for eksempel spørre Loe om han selv kan fortelle hvilke eksistensialistiske trekk det er i «Muleum» og «Naiv.Super».

– Nei, absolutt ikke. Jeg kan gjøre et Google-søk om det samme spørsmålet og få artikler der som jeg kan føre opp som kilde i oppgaven. På samme måte kan jeg bruke forfatteren som en kilde. Men hvis jeg spør Erlend Loe blir jo forskjellen at jeg vet at svaret er «riktig», hvis du skjønner.

– Tror du noen i klassen din kan finne på å ringe til en forfatter kvelden før innlevering, uten å ha lest boken de skulle ha fordypet seg i?

– Ja, det kan fort skje, men jeg tror ikke de tjener noe på det karaktermessig. Selv tenker jeg at man ikke bør ta kontakt en forfatter uten at man har et spørsmål man har tenkt over lenge.

– De kan spørre meg

Frode Grytten på høstlansering

Frode Grytten synes det er bra at skoleelever tar kontakt. – Jeg er ikke en mann langt borte, jeg er ikke Tarjei Vesaas som sitter på en stubbe langt inne i skogen. De kan ta kontakt og spørre meg, sier han.

Foto: Hilde Bjørnskau / NRK

– Det er langt flere elever som tar kontakt nå enn før, forteller Frode Grytten.

For tiden kommer henvendelsene som oftest på e-post eller Twitter, men mange ringer eller sender sms.

Er det irriterende?

– Nei, jeg blir ikke irritert. Jeg synes det er bra at de tør å ta kontakt. Jeg er ikke en mann langt borte, jeg er ikke Tarjei Vesaas som sitter på en stubbe langt inne i skogen. De kan ta kontakt og spørre meg.

Grytten mener likevel at elevene kunne hatt godt av å lære seg intervjuteknikk.

– Noen er ikke spesielt høflige, og de fleste må glemme denne troen på at det finnes en fasit i skjønnlitterær skriving.

Én episode husker han ekstra godt.

– Jeg hadde lagt meg, men våknet av at fasttelefonen ringte på nattbordet. Jeg vet ikke hvor lenge den hadde ringt. Jeg tror ikke jeg svarte noe, jeg var så trøtt at jeg var helt ute av det, forteller Grytten, før han gjengir telefonsamtalen:

Hallo?

Uehhhh?

Er dette Grytten?

Litt usikker, altså ... ooeehhh ...

– Er det Frode Grytten?

– Jo ... jo ...

– Er det forfatteren Frode Grytten?

– Ja ... ja ...

– Er det du som har skrevet den der novellen?

– Den der novellen?

– Ja, den der «Oktober».

– «Oktober»?

– Ja, det er du, sant?

– Ja, det er det sikkert, om det ikke er du, da?

– Nei, jeg skal skrive særemne om den novellen.

– Ja, vel. Men du? Jeg ser at klokken er halv ett, jeg hadde lagt meg, og jeg ... kan du ikke heller ringe meg i morgen?

– I morgen? Jeg skal jo levere i morgen!

Frode Grytten

– Det er å gå over grensen

Da Tryggheim-eleven Østebrød får høre om personen som ringte Grytten, blir hun overrasket.

– Oi, det er å gå over grensen, utbryter hun.

Hun ler da NRKs journalist foreslår å sjekke terrenget i grenseland; å ringe Erlend Loe, utgi seg for å være en elev med fordypningsoppgave om eksistensialisme i bøkene hans, og se hva han svarer om denne «eleven» gir inntrykk av å ikke engang ha lest bøkene.

Østebrød er ikke spesielt optimistisk på den lite beleste «elevens» vegne.

– Loe kommer nok til å spørre hva den som ringer selv synes. Jeg tror ikke har svarer hvis han skjønner at vedkommende ikke engang har lest bøkene.

Om Loe derimot skulle finne på å by på egne innsikter, håper Østebrød at han liker oppgaven hun har valgt.

– Jeg håper han synes det gir mening å se etter eksistensialistiske trekk i bøkene. Hvis han synes det, tror jeg blant annet han kommer til å snakke om hovedpersonen i «Naiv.Super» sin angst for å bli eldre.

Skal vi hilse fra en litt mer belest elev som faktisk kommer til å sende ham en gjennomtenkt e-post?

– Ja, si at litteraturen hans har vært en inspirasjon for meg på videregående, og at den har gjort det enklere for meg å gå bort fra flinkheten som preger skolehverdagen. Og så kan du si at jeg snart skal flytte ut i skogen og bo der til jeg finner en dypere mening med livet.

Hør hvordan det gikk da vi ringte Erlend Loe

Fredag ettermiddag ringer Loes telefon. Han er ute på joggetur, men svarer likevel. I andre enden er Martin Braut Tjelle, som utgir seg for å være en skoleelev.

– Kan du fortelle meg hvilke eksistensialistiske trekk det er i «Muleum» og «Naiv.Super»? spør «eleven».

I lydklippet under kan du høre hvordan det gikk:

Martin Braut Tjelle utgir seg for å være en tenåring som trenger hjelp til en fordypningsoppgave om to av Erlend Loes bøker. Hør hva forfatteren svarer.

FÅR «ELEVEN» HJELP? Martin Braut Tjelle (til venstre) gir seg ut for å være en tenåring som trenger hjelp til en fordypningsoppgave om to av Erlend Loes bøker. Han har ikke gjort noe som helst forarbeid selv. I dette lydklippet kan du høre om han får hjelp av forfatteren.