Fatima har brukt hijab i ti år

(Trondheim/NRK): Lokalpolitiker i Verdal, Fatima Almanea (Ap), bestemte seg for å bruke hijab da hun var 13 år. – Foreldrene mine var litt skeptiske, forteller hun.

Trondheim S er travel denne morgenen. Fatima Almanea har reist med tog fra Verdal, og kommer gående inn i trafikkhallen.

Hun har på seg en rød hijab, og tok valget om å forplikte seg til å bære plagget for ti år siden. 22-åringen brukte to år på å bestemme seg, og tenkte nøye gjennom det.

– Jeg var ganske streng med meg selv, og spurte meg selv om dette var noe jeg virkelig ville og om jeg var villig til å holde fast ved det valget.

Hun sier hun forberedte seg selv godt før hun bestemte seg, men at hun sviktet på å forberede de rundt seg.

– Jeg kom en dag til mamma og pappa, og sa at i morgen skal jeg begynne med hijab. Så det var jo veldig sjokkerende for dem.

Moren ville at Fatima skulle vente, og synes det hørtes spontant ut. Mens faren spurte om hun var klar over hva det innebar.

– Jeg begynte med hijab i 7. klasse og var den første på skolen min. Det er veldig viktig å forberede de rundt seg, sier hun.

Fatima beskriver hijaben som en pakt hun har mellom seg og Gud, og de kvalitetene hun ønsker å gjenspeile som muslimsk kvinne i Norge.

– For meg er det et personlig uttrykk for den religiøse tilhørigheten jeg har. Hijab er et valg jeg har tatt personlig, og som indikerer hvor religiøs jeg ønsker å være, hvor praktiserende jeg er og hvor nært forhold jeg ønsker å ha til Gud.

Når jeg tar på meg hijab på morgenen, tenker jeg at det gjenspeiler gode verdier

Fatima Almanea

De fleste i Fatimas familie bruker hijab, men de har også familiemedlemmer som har valgt å ikke bruke det.

– De er like mye akseptert som de som bruker plagget. Det handler rett og slett om å ha respekt for at folk har ulike ønsker og preferanser.

Laster innhold, vennligst vent..

Kjenner seg ikke igjen

Vi går fra togstasjonen og gjennom sentrum for å finne en kafe. Fatima viser NRK Litteraturhuset, hvor hun ofte tar en kopp kaffe med venner.

Mens vi venter på kaffe ved bordet, forteller hun at hun har opplevd det vanskelig å gå med hijab i Norge. Fatima var den første på sin skole som brukte plagget, og hun har opplevd å få hijaben dratt av hodet i skolegården to ganger.

Hun forteller at det for mange var veldig fremmed og annerledes.

– Det er jo et uttrykk for noe man ikke forstår, og kanskje litt skummelt. Så blir det til at man utagerer, og det er ingenting som rettferdiggjør det, men jeg kan forstå psykologien bak det.

– Det er veldig sårende, men jeg har lært å leve med det. Det er bare å reise seg opp og spasere stolt videre. Hva annet kan man gjøre?

Fatima

TI ÅR: Fatima Almanea startet med hijab for ti år siden.

Foto: Caroline Tolfsen / NRK

Hun sier det er stadig vanskelig å gå med hijab i Norge, fordi det er et misforstått plagg.

– Det er forbundet med mange adjektiv som jeg som bruker av hijab ikke kjenner meg igjen i, og stadig må forklare.

Har du noen eksempler på det?

– En ting er at det alltid er spørsmål knyttet til hvorfor man bruker det. Mange i min ungdomskrets har opplevd å bli hetset for å bruke hijab, flere har opplevd å få det dratt av hodet. Så det er veldig problematisk, og det kan være en belastning, hvis man er i et miljø som ikke har respekt for den personlige friheten og uttrykksformen du har.

Merkelapper

Fatima tar en slurk av kaffen. Hun snakker engasjert om hijab-debatten og mener plagget har fått påklistret mange merkelapper som ikke hører plagget til.

Hun mener også den offentlige debatten med statsråder og politiske ledere, er problematisk.

– Vi har statsråder og politiske ledere som snakker ned plagget og tilegner det andre formål enn det har. De har vært med å polarisere hijab. Ofte når man snakker om plagget er det veldig steile fronter.

Fatima sier hijab ifølge de fleste lærde i Islam, er et påbud.

– Men så er det sånn, at det er ingen tvang i religionen, du skal ikke bli tvunget til å ta det av eller ta det på – som det er full respekt for og skal være full respekt for.

– Men hender det at noen blir tvunget?

– Ja, og i de tilfellene noen blir tvunget, så er det noe vi må jobbe mot. Jeg støtter ikke at en muslimsk kvinne blir tvunget til å bære et plagg. Heller ikke at noen blir tvunget til å ta det av seg. Den forståelsen har vi i det muslimske miljøet stort sett, også er det noen som ikke har det og de jobber vi aktivt mot.

Hun sier hun er sikker på at noen har opplevd tvang rundt hijab i Norge, men at dette gjelder en marginal andel av de som bruker plagget.

–Hvis du spør 98 prosent av dem som bruker det, så er det et personlig valg. Så er det noen, kanskje to prosent, som opplever å bli tvunget og de skal vi hjelpe. De må få hjelp til å komme seg bort fra den tvangen og få bistand til å bryte den «tvangsirkelen». Ingen skal bli tvunget til noen ting, det gjelder alle uttrykk.

Fatima

LOKALPOLITIKER: Fatima Almanea er lokalpolitiker for Arbeiderpariet i Verdal.

Foto: Caroline Tolfsen / NRK

– Vi er sterke kvinner

Fatima forteller at hun opplever at hun må motbevise noen oppfatninger når hun holder møter, seminarer og snakker til forsamlinger.

– Jeg må motbevise det stempelet om at muslimske kvinner er stakkarslige, undertrykt, fåmælt og stuet bort. Men veldig fort når jeg åpner munnen, så skifter det synet, fordi vi er tøffe, sterke kvinner, som har tatt et valg og krever å få respekt for det valget vi har tatt.

– Mange muslimske kvinner opplever at samfunnet rundt definerer dem som undertrykt, uten at de kjenner seg igjen i det, påpeker hun.

Hun spår at det vil endres over tid. Men sier at helt siden Islam ble satt på dagsorden har man snakket om religion, om muslimske kvinner, men aldri med dem.

– Et skifte i fokus må til, vi må komme videre i debatten. Jeg ser på hijab som en overfladisk debatt, fordi det vi egentlig burde diskutert er religionsfrihet, religionsutfoldelse, takhøyde og den toleransen vi går å pryder oss med, som kanskje ikke strekker helt til i hverdagen.

– Vi må ha forbilder og politikere som ikke snakker ned mangfoldet og angriper magfoldet og tråkker ned den muslimske minoriteten.