Et sveip for kjærligheten

– Den verste daten var nok da jeg ble tegnet naken.

På en kafé, midt i en av verdens minste storbyer, møter vi kanskje den uskrevne kongen av Tinder. Rune Hammerstad sitter overfor oss ved et lite bord i jordfarget genser, og forteller om noe som høres ut som et hektisk år.

Falske og ekte lattere. Timevis med prøving og feiling.

I løpet av tolv måneder var han på over 150 dater gjennom datingappen Tinder.

Happn, Tinder, Grindr, Bumble, Match, Møteplassen, Sukker.

Utvalget i nettdating er nesten like stort som utvalget av mennesker på dem. Unge som gamle sveiper på jakt etter kjærligheten, og liker seg gjennom et hav av gutter, jenter, menn, kvinner, bilder og bioer.

Det Hammerstad har drevet med, er noe som kalles for «volume-dating».

Dette betyr at du dater mange over en tidsperiode, samtidig som du prøver å legge fordommene hjemme.

– Helt ærlig, så har jeg mistet litt tellingen på antall dater jeg har vært på. Jeg var opptatt av å møte jentene jeg syntes var interessante med én gang, og ikke chatte i evigheter.

Hammerstad smiler når han forteller. Han har hatt flere positive opplevelser med konseptet.

Han var nysgjerrig på hvilken dame han var på utkikk etter - og ikke. Dette førte til at han lærte mye om både seg selv og andre.

– Jeg har blitt mye sikrere på meg selv, og har også vært veldig bevisst på å ikke gjøre det for sex, men heller gå etter personlighet. Jeg har også vært veldig konsekvent på å ikke såre noen, sier han.

Tanken på en dårlig date kan få flere til å heller ville holde seg hjemme i sofaen, men for Hammerstad var denne tanken ingen stopper.

– Man lærer av de dårlige datene også – og det har vært flest av disse, sier han og trekker lett på smilebåndene.

– Noe av det viktigste er også å tenke at det aldri er noe feil med den andre personen. Det er matchen som er dårlig, så det er kjemien det handler om, sier han.

Har romantikken dødd?

Men vi kommer tilbake til Rune og hva som til slutt skjedde med ham etter date-maratonet.

På en annen kafé i Oslo sitter Hanna Espevik. Med blonde krøller, ikledd rød frakk og knallblå genser, er hun ikke vanskelig å få øye på.

Akkurat her har hun sittet før. På Tinder-date.

I vennegjengen til Espevik er det vanlig at man møtes gjennom kanskje litt mindre romantiske omstendigheter enn hva man ser i for eksempel serien Sex og Singelliv. På nett, eller ute på byen, er blitt de tradisjonelle arenaene.

Å møte drømmemannen på gaten under en paraply i duskregnet..? Neppe!

Espevik er skribent, og i høst skrev hun en artikkel om dating i 2017 for magasinet Det Nye. Hypotesen hennes var at romantikken var død, og hun ville undersøke om datingkulturen i Norge i det hele tatt eksisterte.

Dette skulle hun finne ut gjennom ti Tinder-dater på ti dager.

– Det som var spennende var at man møter fordommene sine. Personene man trodde ikke skulle være så interessante viste seg å være det likevel, og omvendt, sier hun.

21-åringen var litt negativt innstilt til denne formen for dating. Hun var overbevist om at det hele ville bli ukomfortabelt og kleint.

– Jeg ble overrasket. Det er jo bare et møte mellom to mennesker. Ingen øksemordere. Jeg fant også ut at man ikke har én spesiell type, men flere, sier hun.

– Men ti dater på ti dager – det høres utrolig slitsomt ut?

– Når du har hatt de overfladiske «første date-samtalene» flere dager på rad blir du lei, ja. Flere ganger tenkte jeg: Nå orker jeg ikke mer! Men det kom seg etter noen timer, og jeg visste prosjektet skulle ta slutt. Men jeg tror at hvis man er singel og har det bra med seg selv, så skal det mye til før man gidder å bruke Tinder så intensivt, sier hun.

Kan man dømme etter bilder?

Noe Espevik var spesielt skeptisk til, var hvordan man lett kan dømme andre mennesker ut ifra et par bilder de har på profilen sin.

– Det er dét som er litt farlig, og grunnen til at jeg var prinsipielt imot Tinder i starten. Det er jo bare bilder, og hvis jeg for eksempel så noen som la ut en bar overkropp, så var det uaktuelt. Men samtidig blir det også like overfladisk som hvis man bare ser noen ute på byen, sier hun.

Hammerstad har samme tankesett. Han fokuserte på å se etter tegn på folks personlighet gjennom bildene, og syns det dannet seg et mønster.

– Legger man ut et bilde av seg selv halvnaken, tenker jeg dette betyr at du er ute etter sex. Har man på seg mer klær og legger ut bilder med sjarm og humor, så fremstår disse menneskene gjerne mer livlige og tenkende, sier han.

De ti intensive dagene resulterte til slutt ikke i noe mer enn et par gode vennskap for Espevik. Men hun har likevel ikke mistet troen på at drømmemannen fortsatt finnes der ute – kanskje bare ikke på Tinder.

– Det var et gøyalt prosjekt, og jeg har fått utvidet både komfortsonen min og hva jeg før definerte som «min type», men Tinder-dating er nok ikke min greie, sier Espevik.

Men hypotesen hennes slo tross alt feil: Romantikken i 2018 finnes. Også på Tinder.

– Jeg synes ikke romantikken er død. Den er helt fin som den er. Tinder kan fungere veldig bra for mange – spesielt hvis man er litt sjenert. Men om jeg fortsatt er ute etter drømmemannen gjenstår å se, avslutter Espevik, trekker litt på skuldrene og smiler lurt.

Mener man ikke lenger er til stede

Noe både Hammerstad og Espevik er inne på når de forteller, er hvordan Tinder, og nettdating generelt, gjerne er en god plattform for de mer sjenerte.

Hammerstad var på de ti første datene så nervøs at han forlot hele situasjonen, mens Espevik møtte gutter som gjerne ikke hadde turt å ta kontakt i «den virkelige verden».

Psykolog Peder Kjøs mener det kan være bra med litt trening dersom man er nervøs av seg.

– Har man sosial angst, eller er litt sjenert, så er det klart at mengdetrening er bra. Nettdatingen kan gjøre det lettere å møte andre mennesker, sier Kjøs.

Men Kjøs tror det kan bli et problem hvis det skal være en konstant jakt etter kjærligheten, og at hver date som ikke går bra, blir et nederlag.

Når Kjøs hører om Hammerstads mengde-dating, synes han dette høres overveldende og litt slitsomt ut. Psykologen er skeptisk til det store utvalget på dateappene – dette kan snarere bli et problem fremfor en fordel.

– I starten var jeg optimistisk når jeg hørte om date-apper. Men nå virker det som at utvalget gjør at det blir vanskeligere å faktisk møte noen. Mange kan få en følelse av at det alltid finnes noe bedre rundt neste sving, og man klarer ikke å være helt til stede i møtene. Man kan føle at man velger feil uansett, sier Kjøs.

– Kjærlighet er ikke noe du kan laste ned

Kjøs påpeker også at flesteparten i dag bruker lengre tid på å slå seg til ro.

Dette tror han er fordi flere vil gjennomføre andre planer for livet, og utsetter dette med å skulle finne den store kjærligheten.

– Når man da får lyst å finne den, så er det ikke sikkert at kjærligheten lar seg finne så fort. Folk er blitt vant til at den bare kan hentes, men sånn er det ikke med kjærlighet, sier han.

Men som selvutnevnt romantiker tror han likevel ikke at romantikken har dødd ut med nettdating. Folk har bare blitt litt mer effektive.

– Det ligger en fare i at det blir over-effektivt, og det er jo ganske fundamentalt uromantisk. Men de fleste er også på søken etter det gode møtet med den andre, sier Kjøs.

Han forstår hvorfor noen mennesker i dag vil gjøre dating så effektivt og smertefritt som mulig, men legger til at hvis man skal finne kjærligheten, er det viktigste å ha et åpent sinn.

– Livet er usikkert, og det hadde vært deilig om man kunne ha kontroll på de viktigste tingene i livet, men det fungerer ikke sånn. Kjærlighet er en organisk kraft som vokser frem, det er ikke noe du kan laste ned.

Alle gode ting er over 150

Så tilbake til Hammerstad. Hvordan gikk det med hans jakt etter kjærligheten, og ikke minst ham selv?

Noen ville kanskje tenkt at «Tinder-casanovaen» hadde fortsatt i samme spor, stadig på utkikk etter den rette. Umiddelbart tror vi at vi får våre mistanker bekreftet, for er det ikke en ny date han sitter med?

Så kommer overraskelsen.

– Dette er kjæresten min, Eshraq.

De to sitter tett inntil hverandre i hjørnet av kafeen. Hendene deres er flettet inn i hverandre, og de har en lett rødfarge i kinnene.

Det var her de møttes første gang - på Tinder-date. Og her traff det, med spikeren rett i ananasen.

– Hun hadde med en gave da hun møtte meg. En fersk ananas. Det syns jeg var kult og herlig, ler han.

– Etter alle disse datene, hva var det med henne som gjorde at det klaffet?

– Daten med Eshraq var annerledes. Hun er helt spesiell, og vi har mye til felles, sier han og legger armen over henne.

Eshraq er klar på én ting. Det var ikke Tinder, nettdating eller det enorme utvalget, som brakte den sammen.

– Det var skjebnen, avslutter hun.

At alle gode ting er over 150, sies kanskje ikke så ofte. Men det er ikke tvil om at det har skjedd her.

Endring: Et bilde i denne artikkelen ble fjernet 29.05.2020.