Alexandra Gjerpen
Foto: Javier Auris / NRK

En ubehagelig drømmerolle

Rollen som Anine i dramaserien «22. juli» forandret Alexandra Gjerpen.

Det er rundt 280 skuespillere og 3500 statister i aksjon i NRKs store dramasatsing «22. juli». Du har sannsynligvis ikke sett mange av dem tidligere.

Serieskaperne Sara Johnsen og Pål Sletaune har med vilje funnet ukjente fjes til omtrent samtlige roller for å skape en følelse av autentisitet.

Unntaket er Alexandra Gjerpen (34), som mange har et forhold til fra dramaserien «Unge lovende».

«22. juli» skal gå hver søndag i årets første måned, med premiere 5. januar. Den er et flettverk av historier om mennesker som på ulike måter ble berørt av terrorangrepet igjennom sin jobb.

Gjerpens rollefigur Anine er en ærgjerrig, systemkritisk journalist som var på jobb 22. juli.

Rollen ble skrevet med Alexandra Gjerpen i tankene. Da hun etter prøvespill fikk tilbud om jobben, skulle man kanskje tro at hun ville kastet seg over den.

Serien har et budsjett på størrelse med lignende historiske serier – en rolle her kunne bli det definitive gjennombruddet.

Men Gjerpen måtte tenke seg om.

– Anine var en drømmerolle. For all del. Men tematikken var så vond. Og jeg var usikker på om jeg var rett person.

Hun slet med følelsen av at hun ikke «fortjente» rollen. Hun var i USA 22. juli 2011 og fulgte dramaet på avstand. Den avstanden gjorde at hun følte seg – i mangel på et bedre ord – underlegen i sin tilknytning til terrorangrepet.

Det høres ut som en litt urimelig følelse? De fleste av oss ble ikke direkte rammet 22. juli.

– Jeg er enig. Men dét var følelsen.

Gjerpen brukte litt tid før hun fant en tilnærming som fungerte: Det handlet ikke om å «fortjene». Hennes oppgave i dette var å hjelpe med å formidle historien om folka som arbeidet 22. juli. Å hedre deres innsats. Med en gang det «satt» i hodet, kunne hun takke ja til rollen.

Fra 22. juli-serien.

I REDAKSJONEN: Aftenposten-journalistene Harald (Marius Lien) og Anine (Alexandra Gjerpen).

Foto: NRK

– Jeg kjente et enormt forventningspress, aller mest fra meg selv. Dette er en dramaserie, men det vi forteller er ikke fiksjon. Vi måtte yte historien rettferdighet. Folk har faktisk opplevd dette. Det måtte bli bra.

Adgangskort

I forarbeidet til rollen som Anine fikk hun adgangskort til Aftenposten. Hun fulgte redaksjonens indre liv i flere måneder. Mange av scenene i serien utspiller seg i Aftenpostens lokaler. Det var viktig å skjønne dynamikken i en nyhetsredaksjon.

– Det var bra. Jeg hadde en forestilling om hvordan livet som journalist var, men skjønte raskt at jeg egentlig ikke visste all verden.

Hun boret seg ned i Anine-rollen. Alt hun ikke helt forsto ut fra manus måtte fullt ut forstås før filmingen startet.

– Mitt generelle inntrykk var at alle skuespillerne i serien gikk inn i oppgaven med enorm ærefrykt, med vekt på frykt, kanskje.

– Var ikke det hemmende?

– Frykt er ikke bare et stygt ord. Det var viktig og skjerpende for oss. Jeg tror dette prosjektet trengte den frykten.

Den overordna oppgaven fra regissør Pål Sletaune var å formidle på en nøktern, respektfull og usentimental måte.

– Kunne dere le på filmsettet?

– Det er litt vanskelig å forklare. Det var jo, oppi alt alvoret, også en arbeidsplass. Hadde vi ikke ledd og tulla litt innimellom, så hadde vi jo ikke fått dette til. Vi måtte det.

Men grunnstemninga blant alle involverte, foran og bak kamera, var at dette var noe annet.

Noe mer enn en jobb, noe mer enn en TV-serie.

22. juli-serien.

KONTROLL: Legen Anne Cathrine (Ane Skumsvoll) gir klare beskjeder på sykehuset.

NRKs dramaserie «22. juli» – minnestund i Henningsvær.

MOR OG SØNN: Ruben (Melvin Lyfjell) og Helga (Helga Guren) under en minnestund i Henningsvær.

22. juli-serien.

DRAMATISK: Politimannen Eivind (Øyvind Brandtzæg) blir tilkalt til Utøya.

– Jeg kjenner på stolthet på vegne av prosjektet, ja. Det tror jeg alle som har vært med på dette gjør.

Til tross for stoltheten. Hun gjentar mange ganger i løpet av samtalen at det er vanskelig å snakke om seg selv og sin egen plass i dette prosjektet. Stoltheten følges av et ubehag.

Denne rollen lar seg ikke feire på vanlig vis. Den har heller ikke vært like lett å forlate.

– Skuespillere lærer mye om hvordan man skal gå inn i en rolle, men lite om hvordan en går ut av den. Rollen som Anine og hele 22. juli-prosjektet har sittet i kroppen lenge etter at vi var ferdige med å spille inn.

Utvika

Innspillingsdagene på Utvika Camping gjorde et spesielt inntrykk. Mange av gjestene på campingplassen som ligger rett ved Utøya kastet seg inn i redningsarbeidet 22. juli.

De hørte skytingen, de så ungdommer i vannet og de hoppet om bord i båter for å berge dem i land. Uten å forstå noe av hva som foregikk og uten tanke på egen sikkerhet.

Det vi ikke ser eller forstår i TV-serien er at flere av statistene som er med i scenene fra Utvika Camping, faktisk var på campingplassen den dagen i 2011.

I serien ser vi Gjerpen, som Anine, intervjue vitner for Aftenposten. Det er bilder uten dialog.

– Scenen varer bare i 10 sekunder, kanskje. Og man hører jo ingenting av hva som blir sagt. Men vi var der i flere dager og gjorde mange opptak. Og folk fortalte historier. Om folk som spente på seg sykkelhjelm før de hoppet om bord i en båt og kjørte ut på vannet for å hjelpe. Slike ting fortalte de meg. Helt nøkternt, helt rolig.

Dette gjorde et voldsomt inntrykk, og stemmen brister når hun forteller om det.

22. juli-serien. Anine.

PÅ JOBB: Anine (Alexandra Gjerpen) midt i begivenhetenes sentrum 22. juli 2011.

Foto: NRK

– Og det er på grunn av blant andre disse menneskene jeg mener denne serien er viktig. Det er viktig å fortelle de historiene der. Vi må ikke glemme det. Alle som hjalp.

Viktig

Skuespilleren har akkurat sett serien selv når vi snakker sammen. Det som sitter igjen er følelsen av fellesskapets kraft som kom fram 22. juli.

– Jeg håper og tror at vi har en iboende latent kjærlighet til hverandre. Og den kom fram den dagen. Og den kjærligheten tror jeg er viktig.

Hun sier at hun forstår at mange kanskje ikke orker å se serien, at det virker for tungt. Men hun håper at folk gir den en sjanse.

– Noen ganger går jeg rundt og tenker at jeg er hovedrollen i mitt eget liv og at «alle andre er i veien». Men dette prosjektet har hjulpet meg til å tenke helt annerledes. Til å tenke igjennom hvor avhengige vi er av hverandre. Jeg tror vi har laget noe viktig og fint, om man kan si «fint» om dette prosjektet, om oss mennesker som bor i Norge.

Alexandra Gjerpen tar sats. Jeg kan se at hun har bestemt seg for å si noe, men at hun kvier seg.

– Jeg håper også at serien kan skape debatt om faren med de høyreekstreme kreftene som fortsatt finnes, og som jeg mener blir normalisert mer og mer.

– Selv om jeg synes det er skummelt å si.

Se «22. juli» i NRK TV:

Seriebilde for NRKs dramaserie "22. juli"

EPISODE 1: Bloggeren Mads sender en kontroversiell kronikk til Aftenposten. Anestesilegen Anne Cathrine havner i klinsj med ledelsen.

Anbefalt videre lesing: