Nå dropper mange tekstene om mann og kvinne i kirka

– Jeg ser at den har blitt litt skitten. Det er godt jeg er ferdig med å bruke den!

Guro Næsheim Reknes har tatt bryllupskjolen av hengeren for å vise den fram for fotografen. Selvsydd, med langt slep og skinnende, hvitt stoff.

Den har fått noen brune flekker fra sand og jord i bunn, som nå minner om en av livets viktigste dager.

– Det var den beste dagen i livet mitt, det var det.

Ektemann Andreas Næsheim Reknes smiler bredt, og fruen nikker bekreftende.

Vielse uten «mann og kvinne» eller «fruktbarhet»

De to teologistudentene ble viet i Nedre Eiker kirke i Viken lørdag 6. mai, med venner og familie som vitner.

At de skulle gifte seg i kirka var aldri noe spørsmål, men noen valg måtte de likevel ta etter at datoen ble satt.

I forkant av kirkelig vielse er det vanlig at paret møter presten, og sammen setter de opp seremonien.

Noe er valgfritt, som musikalske innslag, mens andre ting er fastsatt, slik som ekteskapsinngåelsen. Heterofile par kan også velge mellom to vigselsliturgier, tekster som leses opp for paret og forsamlingen i kirka.

– Jeg tror vi kom til liturgiene med nysgjerrighet og en åpenhet om å finne det vi syntes var finest og best.

Men selv med lange tradisjoner og tilknytning til kirka, valgte paret ny vigselsliturgi fra 2017.

Der står det ingenting om at ekteskapet er for mann og kvinne, eller at man skal være fruktbare og legge jorden under seg, som i lang tid har vært kirkas ord inn i ekteskapet.

Prost: – Bruker den nye i alle vielser

Etter mange års debatt og en langvarig dragkamp kom det i 2017 en ny liturgi, altså tekster som leses under bryllupet – som var kjønnsnøytrale.

Den nye liturgien ble innført slik at også likekjønnede par kunne komme i kirka og gifte seg.

Nå, seks år etter, viser det seg at denne liturgien ikke bare brukes av skeive, men er tatt i bruk av alle par.

Flere prester forteller til NRK at de har helt sluttet å bruke den gamle liturgien.

– Jeg var positivt innstilt til den nye liturgien i utgangspunktet, men så har jeg endt opp med å bruke den i alle vielser.

Det forteller Kjerstin Jensen, som er prost i Søndre Follo prosti.

Hun legger det ikke engang fram som et valg. Delvis fordi hun synes paret har nok å forholde seg til, og delvis fordi hun mener den nye favner bredere for de ulike parene hun vier.

Glede og tilgivelse

Hovedforskjellen mellom de to er utvalget av bibeltekster som leses opp. Ordene som er valgt gjør at den ene kun kan brukes av ulikekjønnede par, mens den nye kan brukes av alle.

– Den gamle har fokus på skapelsesberetningen som handler om at man er skapt til mann og kvinne og at man skal fylle jorden og legge den under oss.

Jensen påpeker at det ikke er alle par det passer for, heller ikke om man er mann og kvinne, for eksempel om man er godt voksen og ikke går inn i ekteskapet for å få barn.

– Så har den nye et annet fokus på glede, Guds omsorg, tilgivelse, det er litt mer allmenne tema.

– Har forlatt sin far og sin mor mange år tidligere

– Det er litt skummelt å gifte seg, så det å trekke fram at man skal være god mot hverandre og tålmodige, det syntes vi var fint, sier Guro Næsheim Reknes.

Ektemannen Andreas tror også grunnen til at mange velger den nye, er at man ikke lenger er like opptatt av tradisjonen rundt bryllupet, men relasjonen man går inn i.

– Det får den nye liturgien enda litt bedre fram, mener han.

– Og så nevnes det jo i den gamle at man skal forlate sin far og sin mor, legger Guro til.

– Det er jo heller ikke så vanlig nå som på 1800-tallet. Mange har jo forlatt sin far og sin mor mange år tidligere.

Prost: – Tradisjon betyr mye på bygda

Men tradisjonene rår fortsatt flere steder i landet.

Prost i Øvre Telemark, Asgeir Sele, tror det er nettopp tradisjoner som gjør at de fleste i hans område velger den gamle liturgien fortsatt.

– Spesielt i et bygdemiljø som her, så vil tradisjon bety ganske mye under vigsel.

NRK møter ham i gamle Bø gamle kyrkje i Midt-Telemark. Gudshuset er bygget i stein i år 1179. Her er det historie langs alle benkerader og i alle treutskjæringer.

– Dette er et område med tunge tradisjoner. Vi har seks middelalderkirker i stein, vi har to stavkirker. De som kommer hit, kommer ofte hjem igjen for å bli viet, de er opptatt av tradisjoner, kanskje noe mer enn gjennomsnittet.

Han tror at de ofte tenker at liturgien som de har hørt opp igjennom, der dette med mann og kvinne er sentralt, vil være en fin ramme rundt deres vigsel.

«Gammel» eller «tradisjonell»?

Sele merket seg imidlertid i starten at det handlet mye om hvordan valget ble lagt fram.

– Dersom jeg spurte: «Vil du ha den gamle eller nye liturgien?», så svarer de fleste par den nye. Men hvis jeg stiller spørsmålet litt annerledes: «Vil dere ha den tradisjonelle liturgien eller den nye, kjønnsnøytrale liturgien?», så vil ganske mange her velge den tradisjonelle.

Da den nye liturgien ble vedtatt hadde Sele forventet en tekst som var tydeligere tilrettelagt for samkjønnede par.

– Jeg var nok litt skeptisk til at en bare gjorde den gamle liturgien kjønnsnøytral, men jeg ser jo i dag at dette fungerer bra og at folk er fornøyd med dette, både de som har en samkjønna vigsel og heterofile par. Sånn sett har dette gått seg til på en god måte så langt jeg kan skjønne.

– Vil bevare troen ren og ubesudla

Prest og forsker Merete Thomassen ved Det teologiske fakultet (UiO), var med på å utforme teksten i den nye liturgien. Hun har merket seg at også mange heterofile par har tatt den i bruk.

– En del prestekolleger forteller at heterofile brudepar spør etter den liturgien som ikke diskriminerer.

Hun sier hun ikke er overrasket over dette.

– Den har større tilfang av bibeltekster, og den fokuserer mindre på fruktbarhet og har formuleringer som er litt åpnere.

Selv om hun mener den nye er bedre, sier hun at den gamle versjonen ikke vil forsvinne med det første.

– Nei, det er en kampsak. For en del prester er det veldig mye som står på spill hvis en kutter ut den gamle. For en del så handler det om å bevare troen ren og ubesudla. Så den fases nok ikke ut uten videre.

Hun tror imidlertid at det kommer en revisjon av begge liturgier på sikt.

– Håpet og målet er at vi får én felles vigselsliturgi som kan brukes av alle.

– Kirka må være i bevegelse

De nygifte teologistudentene mener kirka må være flinke til å tenke nytt, også fremover.

– Jeg tenker at det er veldig viktig at kirka fortsetter og alltid være i bevegelse, for resten av samfunnet er det, sier Andreas Næsheim Reknes.

– Den norske kirke er og skal fortsette å være en folkekirke, og da må de treffe ulike folk der de er. Og så er det samtidig fint at kirka kan løfte frem noen idealer.