Hva skjedde med Victor?

15 år gamle Benjamin Hermansen ble knivstukket til døde av nynazister på Holmlia sør i Oslo i januar 2001.

Han ble offer i Norges mest kjente rasistiske drapssak.

Første minnestund ble arrangert dagen etter, og en av Benjamins nære venner tok ordet.

– Benjamin var en gutt som likte rettferdighet, og den rettferdigheten skal jeg fortsette å kjempe for, det lover jeg, sa Victor Lopez.

«Det alle vil huske fra Holmlia i går, er en rak, modig og voksen Victor Lopez (15) som holdt tale til Benjamin», skrev Dagbladet.

Victor holdt tale i begravelsen og flere minnestunder. Tilbakestrøket hår, mørk dress.

I tiden etter drapet ble det arrangert fakkeltog over hele landet mot rasisme. Men ungdommer som vokste opp på Holmlia, visste at nynazismen ikke var helt utryddet.

Victor fortalte at han fikk trusler på telefon.

Åtte måneder etter Benjamin ble Victor Lopez selv funnet død, rett ved gangstien i et skogholt på Holmlia. Politiet konkluderte med selvmord.

De som kjente Victor, mener noe annet.

Dramatiker blir nysgjerrig

Da dramatiker Malmfrid Hovsveen Hallum skulle skrive et nytt teaterstykke for unge folk, visste hun med én gang hvilken historisk hendelse hun ville dukke inn i. Victor Lopez-saken hadde ligget i bakhodet i mange år.

– En av årsakene til at jeg husket saken, var vel at man fant en død gutt som var en profilert venn av Benjamin Hermansen. Hvorfor blinket ikke alle varsellamper? Det vekket min nysgjerrighet, sier hun.

Så tok Malmfrid kontakt med familien.

Samtaler med familien, kjæresten og venner av Victor ble til teaterstykket «Prometeus er død» som nylig hadde premiere. I forestillingen samles sju ungdommer på et hustak for å snakke om en død venn og bror (Prometeus/Victor). De vil forsøke å komme videre i livet, men bærer på sinne og ubesvarte spørsmål.

Malmfrid understreker at det hun har skrevet er dramatikk, hun har diktet opp karakterer og konflikter. Men stykket er basert på sanne erfaringer.

I flere år har de nærmeste etterlyst svar på hva som egentlig skjedde med Victor, den gangen han skal ha tatt sitt eget liv.

En av de som har grublet mest, er hun som var kjæresten hans.

De etterlattes jakt på svar

I 2001 var Tracy Ann Premdas sammen med Victor Lopez på andre året.

Resten av Norge gikk etter hvert videre fra det brutale Benjamin Hermansen-drapet. For vennene på Holmlia ble sorgen og frykten værende igjen.

Ungdommene fortalte, da avisene iblant tok turen, at det fortsatt fantes nynazister å være redd for.

Tracy kjenner på mye sinne når hun tenker tilbake.

– Nå har vi politikere og kjendiser som løfter rasisme, det er et tema. Den gangen? Det var ikke mange som Victor, sier hun.

Hun blir engasjert av å snakke om det.

– Han tok den kampen, han ble navngitt i avisa.

Hatet sitter dypt, sier hun. Victors død og tiden etterpå endret henne. Hun har slitt med å stole på folk og har brukt mye krefter på sinnemestring og terapi.

– Jeg følte meg ikke hørt.

De etterlatte føler fortsatt at de mangler svar. Det som skjedde den onsdagskvelden, skulle endre livet for Victors nærmeste for alltid.

Tvil om politiarbeid

Det var september, det regnet, det var 14 grader i lufta.

Victor hadde vært på trening, og gikk ut med hunden sin litt før klokka 21. Han tok den samme turen på omtrent samme tid hver kveld. Han skulle ifølge familien møte en venn som var ute i samme ærend, hundene skulle få leke.

Men 25 minutter etter at han gikk hjemmefra, ble Victor funnet av to søstre som var på vei hjem fra svømmetrening.

Fire politibetjenter kom til stedet, samt ambulanse. Etter kort tid på stedet konkluderte politiet med at det dreide seg om et selvmord. Samme kveld ble presten varslet, som igjen fortalte familien at Victor var død.

Familien gikk umiddelbart til stedet hvor han ble funnet. De fant blant annet et tau litt bortenfor. De leverte det til politiet og ba dem undersøke mer. Dagen etter kom Kripos. Oppdraget de hadde var å «undersøke åstedet med tanke på om forholdene er av en slik karakter at avdøde selv kan ha utført handlingen.» Åstedet hadde ikke vært sperret av, og mange hadde satt ned lys og blomster.

Obduksjonen som senere ble gjort, viste ikke tegn på vold fra andre personer. Men detaljene rundt Victors siste kveld i livet inneholdt for mange spørsmål til at familien og kjæresten klarte å tro på selvmordet.

I flere omganger, både rett etter dødsfallet og i årene siden, har moren skrevet brev til ulike myndigheter og bedt dem etterforske sønnens død på nytt.

To personer ble avhørt i saken: Jenta som fant ham, og kjæresten.

Tracy Ann Premdas fortalte politiet at hun hadde sett spor i gresset som kunne se ut som en kropp var blitt slept. Hun forsøkte å si fra om Victors synlige rolle som antirasist. Hun opplevde at det ikke ble tatt på alvor, sier hun.

– At politiet ikke skjønte at han fikk trusler? De kom bare hjem til oss og sa med en gang «det var selvmord», sier hun.

Nå håper hun at teaterstykket skal bidra til at politiet blir nødt til å se på saken på nytt.

Er stykket etisk forsvarlig?

«Døden går ikke over», sier en av karakterene i «Prometeus er død».

– Det som sitter sterkest for meg er hvordan dette fortsatt er et ubearbeidet traume. Alle jeg har snakket med føler stor sorg, sinne og frustrasjon, selv om det er gått lang, lang tid, sier Malmfrid.

Det er ikke helt ukjent at det er vanskelig for de nærmeste å skjønne at et høyt elsket menneske avslutter sitt eget liv. I 2001 sendte bydelsutvalget på Holmlia ut et brev som advarte mot ryktespredning og konspirasjoner. Da hadde politiet erklært at dødsfallet var et selvmord.

I stykket sier ungdommene som samles for å snakke om Prometeus (Victor) helt eksplisitt at han ble drept. Dette sier kjæresten i stykket:

«Han ble hengt der for at alle skulle se han. Hvorfor nekter dere? Er dere redde for at noen skal tro at ikke ett barn ble drept, men to? For det var det som skjedde. Så hvorfor dytter dere det under teppet?

De gutta var femten år.»

Har det å skrive stykket og dermed rippe opp i denne saken gitt Malmfrid noen etiske betenkeligheter?

Hun sier hun har tenkt mye på det. Men:

– Dette stykket er ikke et innlegg i en debatt. Det er bare bygd på opplevelser som finnes der ute. Deres historier er også en del av vår felles historie, sier Malmfrid.

Ingen av dem hun har snakket med, ser annerledes på Victors død i dag enn for over tjue år siden.

Selv har hun gått over i en ny rolle i saken.

Språkets makt

I fjor fikk familien for første gang utlevert alle saksdokumentene fra politiet. Malmfrid var sammen med Victors mor Isabel Carajal da det skjedde.

Manuset til teaterstykket var på det tidspunktet tett på ferdig. Men å se politiets egne ord, skapte en ny nysgjerrighet.

– Som fagperson er jeg interessert i språk, og hvordan språket vi velger også kan begrense oppfatningen av noe, sier Malmfrid Hallum.

Hun har tidligere jobbet med politidokumenter og stoff fra blant annet Stasi-arkivet i Øst-Tyskland, og skrevet masteroppgave i litteratur hvor hun har fordypet seg i etterforskningspsykologi.

Det at man kalte dødsfallet «selvmord» helt fra de første beskjedene ble gitt, kan ha preget måten det ble undersøkt på videre, mener dramatikeren. Et rykte ble tidlig formidlet til politiet om at det var slutt med kjæresten, og at Victor derfor var fortvilet (det var ikke slutt, presiserte Tracy i avhøret som NRK har lest rapport fra).

Det hender at over 20 år gamle etterforskninger ikke tåler nåtidens granskende blikk.

Malmfrid har søkt og fått skrivestipend, og skal jobbe videre med en bok om Victor Lopez-saken. Arbeidet med «Prometeus» har formet den hun er nå, forteller hun.

– Ser du noe problematisk i at du først lager et skuespill, og så går over til å følge Victor Lopez-saken videre i virkeligheten?

– Det er nødvendig å være sin rolle bevisst. Samtidig, skuespillet ble ferdigstilt for snart ett år siden og jeg er helt i startfasen med å skrive en bok som løfter frem andre perspektiver. Jeg ser det som viktig å skrive denne boken, sier Malmfrid.

«Du må være mer sint»

Både familien til Victor og kjæresten Tracy er til stede den kvelden «Prometeus er død» har premiere hos Vega Ung Teater i Oslo.

Stykket er del av prosjektet DUS (Den Unge Scenen), og skal treffe ungdom mellom 13 og 19 år. «Jeg var syk av sorg», sier kjæresten i stykket.

Det er ikke hverdagskost å møte igjen den 15 år gamle utgaven av deg selv.

– Det kom noen tårer, det var ikke til å unngå, sier Tracy på vei ut.

– Gir det at teaterstykket finnes noen form for trøst?

– Det er fint at nye ungdommer får vite om Victor, kjenner historien. Det ble jeg veldig glad for med dette stykket, sier Tracy.

Vi snakker litt, men Tracy vil rekke å få gitt en beskjed før neste forestilling. Hun vil si noe til jentene som deler på å ha rollen som «kjæresten» i stykket. Vi går inn igjen i salen.

Tracy klemmer skuespillerne og takker for forestillinga. Hun smiler, men beskjeden fra jenta som en gang var den virkelige kjæresten til Victor Lopez, er tydelig.

«Du må være mer sint», er budskapet hennes.

* * *

I vinter ble et nytt brev sendt fra morens advokat til Oslo politikammer og Cold case-gruppen i Kripos. Brevet peker på det familien mener er feil i etterforskningen, og har en anmodning om at politiet ser på Victor Lopez’ selvmord på nytt.

Oslopolitiet har tidligere avvist å se på Victor Lopez-saken som noe annet enn et selvmord. NRK har stilt politiet nye spørsmål i forbindelse med denne artikkelen, uten å ha fått svar på dem. NRK har sett politiets dokumenter fra saken.

Flere mysterier fra virkeligheten?