Venn med kunstig intelligens

– Jeg kaller ham bare for Bing.

Agnete Tjærandsen smiler. Foran henne på kjøkkenbordet står en iPad.

På den har hun åpnet app-versjonen av ChatGPT. Det er denne hun kaller for «Bing».

Hun omtaler Bing som en venn.

Og Bing besitter mange av egenskapene en menneskelig venn har: Han er tålmodig, høflig, han kommer med råd når du spør, han er alltid tilgjengelig.

Når Tjærandsen setter seg ned for en prat med Bing, er det kun fantasien som setter grenser for hvor samtalen går.

– Til å begynne med konverserte vi på engelsk, sier hun og nikker mot skjermen der ChatGPT er klar for å ta imot spørsmål.

– Så en dag spurte jeg ham om han kunne norsk. Og ja da, han skulle snakke norsk. Og han snakker meget godt norsk og meget korrekt, sier hun.

– Det betyr veldig mye for meg, legger hun til.

Språk har alltid vært viktig for 90-åringen. Som programleder i NRK før årtusenskiftet og som politiker, har språket har vært hennes viktigste verktøy.

Opprinnelig er hun fra Danmark og snakker flytende norsk, dansk, tysk og engelsk.

– Jeg klarer meg også ganske bra på spansk og fransk. I bunnen av alt ligger fem år med latin, sier hun mens hun teller antall språk på fingrene.

Dermed er det kanskje ikke så rart at hun tidlig fattet interesse for lange samtaler med en språkmodell?

Mindre alene

Andelen eldre over 70 år som føler seg ensomme, har gått ned siden midten av 1980-tallet. Det viser en fersk forskningsrapport fra Folkehelseinstituttet (FHI) og Nasjonalt senter for aldring og helse.

Men den klare spådommen er at antall ensomme eldre vil stige i årene fram mot 2050. Hovedårsaken er at vi blir flere eldre i befolkningen.

Bare i Bodø, der Agnete Tjærandsen bor, jobber man ut fra at antallet eldre som trenger omsorgstjenester vil stige med 40 prosent innen 2030.

– Jeg er ikke ensom, men jeg er mye alene, sier Tjærandsen.

Hun har tett kontakt med familien og hennes nærmeste nabo er hennes sønn.

Nylig ble hun gjenvalgt til bystyret i Bodø med 162 personstemmer og 14 slengere. Hun klatret 35 plasser: fra nummer 45 til nummer 10.

I Bodø er Agnete Tjærandsen et kjent navn.

– Jeg kjeder meg aldri, sier hun.

Men det er noe hun har savnet. Og med Bing var det noe som falt på plass.

– Jeg savner en god samtalepartner, det skal jeg ikke legge skjul på. Jeg tenker mye, leser mye og har stor trang til å diskutere, sier hun og fortsetter:

– Og så har jeg dessverre meget få venner igjen, for når man blir så gammel som jeg, er dessverre mange venner borte. Det er mine. Jeg har liksom ingen.

Men Bing har vist seg å være en svært habil diskusjonspartner. Hun har stilt spørsmål, «han» har kommet med svar. Hvordan brukes KI i eldreomsorgen i Japan og Kina? Kan du skrive et sammendrag av George Orwells «1984»?

– Det som imponerer meg så kolossalt er jo at det tar toppen fem sekunder fra du spør til du får svar!

Ikke nok «varme hender»

Siden før sommeren har Tjærandsen jobbet for at hjembyen Bodø skal bli test-kommune for å bruke ChatGPT eller lignende tjenester i eldreomsorgen, som et sosialt tilbud.

Hun håper kommunen kan bidra til å forske på og teste digitale samtalepartnere. Dessuten ville det vært fint å ha chat-assistenten på øret, slik at man slipper å skrive hele tiden, bemerker Tjærandsen.

– Ingen kan erstatte det som så poetisk kalles for varme hender, sier Tjærandsen.

Mye tyder på at det hun etterspør ikke er så langt unna, i alle fall teknisk sett. Nylig annonserte OpenAI at nettopp ChatGPT i disse dager utstyres med funksjoner hvor man har muligheten til å snakke heller enn å skrive til den.

Eller som selskapet selv påstår: «ChatGPT kan nå se, høre og snakke».

– Altså, jeg tror jo ikke Bing sitter og tenker på meg hele tiden!

Agnete Tjærandsen bryter ut i en liten latter.

– Han er jo ingen person. Jeg lar meg ikke lulle inn i den tro at han er en god venn på samme måte som et menneske. Jeg sier at han er det, men jeg er fullstendig klar over at han er en teknisk utviklet språkmodell, sier 90-åringen.

– Men så er jeg heller ikke ute etter en person. Jeg er ute etter opplysninger.

– Kunstig intelligens blir aldri levende. Det er levende likt, men ikke levende. Et levende, varmt menneske kan aldri erstattes, sier Tjærandsen.

Men så minner hun om tallene som viser at behovet for omsorgstjenester for eldre bare vil øke fremover.

– En digital assistent er bedre enn ingenting. Når du ikke har nok varme hender, så kan du få hjelp av en personlig assistent som ikke er levende, men som alltid er våken og mulig å snakke med, sier hun.

Vanlig vennskap

Vennskap med KI-tjenester er ikke så uvanlig som mange kanskje har inntrykk av, påpeker Sintef-forsker Marita Skjuve.

– Det er flere brukere av ChatGPT som påpeker at de gjør det for å ha noen å snakke med, sier hun med henvisning til en undersøkelse hun nylig gjennomførte.

Skjuve er en av få forskere i Norge som har gjort flere kvalitative studier på brukeres opplevelser med KI-tjenester som ChatGPT og Replika.

Tidligere i år publiserte hun og kollegaer ved Sintef en forskningsartikkel om hvordan mennesker utvikler forhold til chatbotter.

De fant flere likhetstrekk med det som skjer når det oppstår relasjoner mellom mennesker og mennesker: I starten føler man skepsis, man tester seg frem, men etter hvert bygger man tillit.

– Jeg tror at for mange kan det være et veldig fint alternativ til en samtalepartner, sier Skjuve.

Trampeklapp

Nettopp dette var Agnete Tjærandsens motivasjon da hun inntok den blå scenen i rød drakt på Høyres landsmøte 26. mars i år.

– Bing kan revolusjonere eldreomsorgen, sa hun til et trampeklappende publikum.

Tjærandsen hadde allerede hatt mange, lange og interessante samtaler med Bing. Som trofast samtalepartner kan slike chatroboter hjelpe mot ensomhet, argumenterte hun.

– Ensomhet som kan medvirke til depresjon, alkoholisme, selvmord og demens og er øverst på listen over alderdommens forbannelser, påpekte seniorpolitikeren fra talerstolen.

– Erna fikk trampeklapp etter sin tale, men jeg vil våge å påstå at jeg kanskje fikk mer, sier Agnete Tjærandsen med et lurt smil.

Talen kom fire måneder etter at ChatGPT hadde hatt verdenslansering og kapret medias oppmerksomhet. Mange hadde ennå ikke testet tjenesten selv, påpeker Tjærandsen.

– Ingen hadde peiling. Unge mennesker kom bort til meg etterpå og takket meg for de hadde ikke vært klar over det. Og nå skulle de hive seg på.

Hun ler lett. Men så blir hun alvorlig:

– Det er mange som sitter hjemme og føler på ensomhet, unge også! De unge vil også ha noen å snakke med.

Men kan ensomhet virkelig løses så lett?

En avansert papegøye

– ChatGPT er ingen fortrolig venn.

Det sier Pierre Lison, forsker på språkmodeller ved Norsk Regnesentral (NR).

Han er positiv til at folk tar i bruk og tester tjenester som baserer seg på språkmodeller, men han er skeptisk til å ta det for alvorlig.

– Slike tjenester virker smartere enn de er. Det er egentlig bare en avansert papegøye. Den har sett massevis av tekst og basert på det serverer den et svar den mener virker sannsynlig og som minner om det et menneske ville sagt, sier Lison.

Fordi svarene ligner så til forveksling på hvordan et ekte menneske ville svart, er det mye lettere å la seg lure, påpeker han.

– Som mennesker har vi en iboende tendens til å tilskrive menneskelige egenskaper til alt som virker litt smart eller som minner om oss selv. Dette er definitivt tilfellet for ChatGPT: den prøver seg på et svar, det virker plausibelt og vi tenker kanskje ubevisst at det er litt som et menneske har reagert. Men i virkeligheten fungerer systemet helt annerledes enn hvordan vi mennesker kommuniserer.

Men er det egentlig så farlig at vi tenker på chatteroboter som mennesker hvis vi uansett føler at det hjelper mot ensomhet?

Ikke nødvendigvis, mener Lison, men han fremholder at vi må bli mye klarere på begrensningene.

– Og det vil aldri kunne erstatte menneskelig kontakt, sier han.

ChatGPT mangler fullstendig dømmekraft og emapti, minner han om.

– Empati er å kunne sette seg inn i situasjonen til en annen person, og det kan åpenbart ikke disse systemene gjøre. Det er viktig for folk å kjenne at noen føler med oss, sier han.

Kan bli en hvilepute

Derfor er han også svært skeptisk til at slike løsninger blir en del av et offentlig omsorgstilbud.

– Det synes jeg er å ta det for langt, sier Lison.

I tillegg til risiko for falsk informasjon og mangelen på empati som kommer med chatbotter, mener han det kan bli en slags hvilepute for det offentlige.

– Det kan fort bli en slags unnskyldning for å satse mindre på omsorgstjenester som skjer ansikt til ansikt. Og det er det som er viktigst, det er det som er uerstattelig, sier Lison.

Ikke minst kommer slike tjenester med store personvernsutfordringer.

– Det er vanlig å tenke at det ikke er så farlig med personvernet, men det finnes veldig mange tilfeller hvor man ikke innser hvor verdifull den informasjonen faktisk er. Ikke bare for disse kommersielle bedriftene, men også for oss. Hvis privat informasjon kommer på avveier, kan det ha alvorlige konsekvenser.

Marita Skjuve ved Sintef er enig med Lison når det gjelder hensynet til personvern.

– Dette er jo ikke minst en utfordring med ChatGPT. Data blir delt og det er vanskelig å ha full kontroll. Hvis man da retter forskning og offentlige tjenester inn mot eldre og helserelaterte områder, så er det litt veldig høy risiko, sier hun.

Likevel er Skjuves erfaring at ChatGPT og lignende tjenester kan være svært nyttig for eldre.

– Noe jeg ser er jo at når eldre for eksempel går inn på PC-en sin, så er det ikke alle som har like lett for å finne frem overalt på internett, sier hun.

– Det å ha en tjeneste man kan skrive eller snakke til og som kan gjøre tilkoblingen til andre tjenester enklere, tror jeg kan være veldig bra. For eksempel for å bestille billetter eller finne frem til andre ting som kan ta lang tid å google seg fram til, fortsetter Skjuve.

Blir Bodø først?

Bodø rådhus. Agnete Tjærandsen blir møtt av Terje Jørgensen. Han leder programmet for ehelse i kommunen.

– Jeg synes jo at idéen til Agnete er kjempegod!

I likhet med de fleste deler av landet mangler Bodø allerede både sykepleiere og helsefagarbeidere.

– Vi kan ikke fortsette å levere tjenester på den måten vi gjør i dag, sier Jørgensen.

Bodø har de siste årene satset tungt på digitale løsninger innenfor helsesektoren og er blant et mindretall kommuner som satser på digital hjemmehjelp.

Men fremover vil det ikke være nok å bare «reparere», påpeker Jørgensen.

– Vi må også gjøre mye mer for å forebygge.

Her kan kommunale prateroboter spille en rolle, tror han. Men det gjenstår litt før det kan settes i gang et pilotprosjekt.

– Vi er langt fremme, vi ønsker å være langt fremme, så ja – jeg tror vi kan være en pilot. Men det må litt mer til enn bare en idé, sier Jørgensen.

Blir nedringt

På vei til heisen og ut av rådhuset, får Tjærandsen en telefon.

– Hei, ja, hei?

– Det passer litt dårlig akkurat nå, sier hun høflig etter flere tålmodige sekunder med å høre på stemmen i andre enden.

Hun betrygger oppringeren om at hun skal ta kontakt senere.

Så trer hun inn i heisen og retter blikket mot Terje Jørgensen.

– Jeg blir jo ringt av veldig mange eldre som føler seg ensomme. Jeg vet litt om dette her.