Kjærlighet
Foto: Ane Mørk / NRK

Min første kjærlighet

– ​ Jeg sto alene på kjøkkenet litt utpå kvelden. Så var det en jente som kom inn, og så tenkte jeg bare, oi, nå skjer det.

NRK har møtt fem personer med ulike legninger. Hvordan er det å bli forelsket i en av samme kjønn?

– Det er som all annen forelskelse. Det er en deilig følelse.

– Jeg ringte gråtende

Anna Rubell satt på jenterommet i en liten bygd i Sverige sammen med sin venninne. Hun var 14 år gammel. Sammen logget de seg på chatprogrammet IRC, ingen av de visste denne dagen at de begge skulle oppdage noe nytt ved seg selv.

– Det var en jente som tok kontakt og flørtet med oss. Det virket interessant og jeg innså da at jeg var bifil. Venninnen min ble senere kjæreste med denne jenta. Hun er lesbisk.

NRK møter Anna i Torshovparken i Oslo på tur med hunden sin Kilo. Vi finner en benk og sitter under trærne, mens den sommerlige vinden streifer oss.

For Anna var det ikke vanskelig å innse at også hun kunne bli forelsket i kvinner. Det føltes bare naturlig. Familien tok beskjeden om at Anna var bifil på en god måte. De ga henne sin fulle støtte.

– Jeg ringte gråtende en dag fra toalettet, da jeg hadde min første kjæreste, og fortalte til mine foreldre at jeg var blitt forelsket i en jente. Mamma sa bare det vet jeg vel, og pappa sa at han elsket meg.

Denne jenta var fra Annas hjemby – et lite sted med om lag to tusen mennesker. Anna var 15 år, da hun traff sin første kjærlighet. Hun hadde nettopp flyttet til et litt større sted, men også her var det lite åpenhet. Lesbiske par var uvant for omgivelsene.

– Det var ikke veldig synlig på den tiden, så vi ble kjent som det lesbiske paret.

Det å vokse opp uten internett, på et lite sted, gjorde at mange hadde fordommer. Anna mener det manglet forståelse den gang, og fortsatt kan de oppleve motbør.

Anna

KILO: Anna Rubell med hunden Kilo i Torshovparken.

Foto: Ane Mørk / NRK

Anna har opplevd personer som ropte etter henne og den hun var sammen med på gata, fordi de synes det er unaturlig. Andre har bemerket at de synes det er sexy at to jenter er sammen.

– Men hva er naturlig? For det første er det helt naturlig, det finnes overalt.

– Jeg synes begge deler er vanskelig. De forstår ikke at det er problematisk for oss, når de sier det er sexy. Vi vil jo bare være i fred.

Anna blir nå forelsket i personer uansett kjønn, legning eller seksualitet. For henne er det personen som er viktig. Hun vil ikke begrense sin kjærlighet, og er polyamorøs.

– Det å være polygam kan være forskjellig fra person til person. For meg handler det om at jeg ikke vil begrense min kjærlighet til bare en person.

Hun mener synet på kjærlighet er for todimensjonalt, man vokser opp og tenker at et forhold er forbeholdt to personer.

– For meg er kjærlighet noe åpent. Jeg har ikke lyst til å begrense mine partnere for ting som gjør dem lykkelige. Jeg vil at man skal utforske livet, sex og kjærlighet- ikke se på det som noe begrensende eller skamfullt.

Føler du noen gang sjalusi?

– Jeg har gjort det, men det er lenge siden. Jeg tviler heller ikke på at jeg kommer til å gjøre det igjen. Men da handler det om dårlig kommunikasjon. Man må kommunisere godt, for at det skal fungere.

– Jeg var lykkelig nok bare av å være sammen med han

Trond Valldal sitter i stuen sin hjemme i Oslo. Leiligheten har han hentet inspirasjon til fra USA. Trond vokste opp i Oslo i en brytningsperiode, da homofili akkurat var blitt lovlig.

Han var 13 år, da han først merket at han hadde stor interesse for gutter. Trond synes gutter var penere enn jenter, likte å se på dem og det var en interesse som skilte seg fra hvordan han følte det ovenfor jenter.

– Jeg var ikke klar på noen som helst måte til å si noe om det. Så jeg tenkte at da får jeg bare leve i skapet, fordi dette går det ikke an å være åpen om. Ikke den gangen.

Unge Trond så for seg et ensomt liv, men holdt seg opptatt med venner, skole og aktiviteter. Han sier det var vanskelig å ikke kunne dele kjærlighetssorg med venner.

– Det gjorde meg litt innadvendt på en måte. Jeg synes jeg holdt masken nok, og når jeg ikke orket å gjøre det mer, så trakk jeg meg litt unna.

Den første forelskelsen opplevde Trond første året på gymnaset. Gutten han ble forelsket i var heterofil, og de ble aldri et par. Men Trond var glad bare for å tilbringe tid med han.

Trond

LYKKELIG: Trond er i dag gift og helt åpen om å være homofil.

Foto: Ane Mørk / NRK

– Jeg var lykkelig nok bare for å være sammen med han. Jeg vet ikke om jeg ville vært klar for å komme ut og ha et forhold, så for meg var det helt greit å ha en avstandsforelskelse uten å si så mye om det.

– Jeg kan ikke huske at jeg synes det var veldig vanskelig. Men det er som alle forelskelser som ikke blir gjengjeldt, det har sine tunge stunder. Men å være forelsket er en deilig følelse.

Det skulle ta flere år fra den første forelskelsen på gymnaset, til Trond valgte å dele med venner og familie at han er homofil. Som 23-åring klarte han ikke å holde det inne i seg lengre.

– Jeg merket et indre press. Det å ikke være åpen om hele meg, og det å måtte i mange sammenhenger rett og slett juge, det tenkte jeg at jeg ikke orket mer.

Trond fikk helt fra starten støtte av sin mor og tvillingbror, men faren var mer skeptisk. Det var en periode hvor han ikke fikk komme hjem. Men moren og broren fikk snakket med faren, og etter hvert forandret hans holdninger seg.

Trond forteller at han aldri har hatt noen større problemer etter at han kom ut. Han har hatt støttende venner, og er i dag lykkelig gift med amerikanske Brad.

– Vi har mange felles interesser, og har vært gift i åtte år, forteller han og smiler.

– Vi er alltid sammen

Mellom hyllene på tegneseriebutikken Outland i Oslo står et kjærestepar og leser japansk tegneserie sammen. De har vært kjærester i litt over et år, og føler de er hverandres store kjærlighet.

– Vi møttes på Fris T-kafe som er et sosialt møtepunkt for transpersoner. Det blir arrangert en gang i måneden her i Oslo, forteller Eira.

– Etter at vi møtes der la du meg til på Facebook, og vi begynte å prate litt. Så døde samtalen litt ut etter en stund, forteller Axel.

– Axel foreslo at vi skulle møtes og da turte jeg ikke helt med en gang fordi jeg har litt sosial angst, sier Eira og ser lurt på bort på kjæresten.

Men etter litt frem og tilbake møttes de på nytt en måned etter på neste T-kafe og da var det gjort for paret som nå bor sammen i Sarpsborg.

– Vi flyttet sammen etter en måned, forteller Axel.

Da Eira og Axel ble sammen var det en til i forholdet som etter kort stund valgte å forlate relasjonen.

– Jeg var sammen med en annen da jeg møtte Eira, men vi ble enig om at alle tre skulle være sammen. Av forskjellige årsaker fungerte det ikke, men jeg og Eira forble et par, forteller Axel.

De anser seg selv som polyamorøse og er åpne for å være sammen med flere. Paret ser heller ikke vekk fra at de i fremtiden kan møte en til som blir med i relasjonen. Enn så lenge er de hverandres store kjærlighet, og for Eira var det kjærlighet ved første blikk.

Eira og Axel

KJÆRLIGHET: Paret sier de er hverandres store kjærlighet.

Foto: Caroline Tolfsen / NRK

– Axel er kjempesøt, hyggelig og ærlig. Vi har ingen hemmeligheter for hverandre.

– Eira er en veldig rolig person, og vi er veldig like. Jeg kan være meg selv 100 prosent på alle mulige måter. Vi tenker også veldig likt, smiler Axel.

– Den første tiden ble vi litt sjokkerte over hvor like vi faktisk var. Vi utfyller ofte hverandres setninger, forteller Eira.

– Vi er alltid sammen. Vi har prøvd å være borte fra hverandre, men da ble vi bare miserable, sier Axel.

Eira er aktiv i lokallaget for Skeiv ungdom i Østfold og sitter som styremedlem.

– Jeg er med på stort sett alt som skjer i regi av Skeiv ungdom Østfold og Oslo.

– Og så drar du meg alltid med, smiler Axel.

Eira anser seg selv som panfil og blir forelsket i personligheter. Hun bryr seg ikke om hvilket kjønn personen har og hun foretrekker ikke et kjønn over et annet.

– Jeg er aseksuell, jeg er ikke så opptatt av den biten av et forhold, forteller hun.

Axel er heterofil og blir bare forelsket i jenter, men blir også tent av gutter og er derfor homoseksuell i tillegg.

De er transpersoner og jobber med å få gjennomført kjønnsbekreftende behandling. Axel er født jente og Eira er født gutt, begge har gått på hormonbehandling i over et år.

– Jeg og faren min har ikke kontakt lenger. Jeg har alltid sagt at jeg egentlig er en gutt, men ingen tok meg seriøst før jeg var rundt 16. Da begynte jeg utredningen for å prøve å få kjønnsbekreftende behandling på Rikshospitalet. Nå har jeg bare kontakt med moren min. Faren min har sagt at jeg er ikke verdt å bruke tid på, sier Axel.

– Moren min har alltid støttet meg og vi bor nå sammen med henne. Hun har en stor enebolig hvor det er god plass til alle tre, forteller Eira.

Paret håper på å få leve sammen resten av livet som seg selv.

– Oi, nå skjer det

En hjemmefest, et kjøkken og et kyss. Her starter historien om hvordan Nora skjønte at hun likte jenter.

Første året videregående trodde fremdeles Nora at hun var heterofil, men hadde mange skeive venner og hang i et skeivt-miljø. På en hjemmefest fikk hun et kyss som ga henne en åpenbaring.

Jeg sto alene på kjøkkenet litt utpå kvelden. Så var det en jente som kom inn og så tenkte jeg bare, oi nå skjer det. Jeg prøvde bare å spille kul på utsiden, men freaket helt ut på innsiden. Og så kysset hun meg, og jeg tenkte bare wow. Det her føltes skikkelig riktig!

Vi er jo oppdratt til å tro at man er heterofil, så jeg trengte litt å få det motbevist for å kunne skjønne selv at jeg var lesbisk.

Da hun var 16 år møtte hun sin første kjæreste på nettet. Kjæresten som da bodde i Bodø flyttet etter hvert sørover, og de flyttet sammen.

– Forholdet var kjempefint. Det var skikkelig myndiggjørende og det føltes veldig bra å finne ut av hvem jeg var, og ha noen å finne ut av det sammen med. Familien min har også vært støttende fra dag en og alltid heiet på meg.

Hun har alltid engasjert seg i samfunnsdebatten og har vært en forkjemper mot blant annet mot transfobi, islamfobi og homofobi. Tidligere var hun leder for organisasjonen Skeiv Verden og nå jobber hun i Bufdir med likestillingspolitikk.

– Når man stikker hodet frem så gjør man seg sårbar for mye kritikk. Det kommer mange sterke meninger frem i kommentarfeltet og kronikker om at det er feil å være skeiv og muslim på samme tid.

Tattoveringer

KJÆRLEIK: Nora har tatovert "Kjærleik" med sin mors håndskrift.

Foto: Caroline Tolfsen / NRK

Foreldrene kommer fra Ungarn og Irak, derfor anser hun seg selv som kulturelt muslim. Det fører med seg mye kritikk fra flere kanter.

– Jeg merker det både fra islamkritikere som mener at det står i koranen at det ikke er lov med homofili. De skjønner ikke hvordan kan jeg kan kalle meg muslim og like en religion som hater homofile. Så er det religiøse som mener det er en straff fra Gud.

Nora mener derimot at man ikke trenger å være teolog for å vite at man ikke skal praktisere religion på en måte som undertrykker mennesker og som fører til hat.

– Min innstilling til det er at det er en gave fra Gud å være skeiv.

Nå har hun vært sammen med kjæresten sin Liv i fire år og de har hund og leilighet sammen på Grønland i Oslo.

– Hun er en person jeg ser veldig opp til og blir inspirert av. Veldig annerledes personlighet enn min. Jeg kan være brå og fyrer meg opp og hun bringer meg ned på jorden. Hun ser det større perspektivet og det er nok grunnen til at vi har vært sammen så lenge. Og nå skal vi bli et power-couple sammen, smiler Nora.