– Hijaben er en identitetsmarkør

(OSLO/NRK): Maryam Trine Skogen konverterte til Islam for elleve år siden. – Hijab er en måte å oppføre seg på, sier hun.

Maryam Trine Skogen kommer gående inn i resepsjonen på teologisk fakultet på Universitetet i Oslo. Med seg har hun skolebøker, og en veske. Håret er dekket til av en lys rosa hijab med paljetter og broderier.

Det er en varm dag sent i august. Vi finner en plass på utsiden av fakultetet og setter oss ned.

For elleve år siden konverterte Maryam til Islam. Det føltes bare riktig, og Maryam var forelsket i religionen. Hun forklarer det som en forelskelse i et menneske, hvor man bare vil bli bedre kjent og bli sammen.

– Jeg havnet i en eksistensiell krise for noen år siden, og fikk ME. Jeg lå til sengs og var forferdelig syk lenge.

– Hele livet ble snudd på hodet.

Maryam forteller at hun begynte å forstå at ting hun tidligere hadde trodd på, som egenkraft og relasjoner hun hadde rundt seg, ikke bar gjennom krisen. Hun søkte Gud.

Jeg gikk inn i en spirituell søken som ble veldig euforisk og sterk

Maryam Trine Skogen

– Religionen min er Islam. Troen min er ikke bare Islam, men den er bredere fordi jeg er etnisk norsk, og har norsk kulturbakgrunn. Jeg tror på demokrati, fred, feminisme, likestilling og menneskerettigheter.

For henne er det ikke motsetninger å tro på norske verdier, og være muslim. Hun har en tolkning hun lever godt med, med rot i teologiske begrunnelser.

– Det er ikke sånn at man bare våkner en dag og finner ut at man skal bli muslim, det vokser frem. For meg begynte det tidlig med muslimske venner allerede som barn.

– Jeg så hvordan Islam er en del av hvordan de tenker og prater, og hvordan de forstår verden. Det er veldig vakkert hvordan dette er en klokskap og fornuft som henger sammen.

Maryam Trine Skogen

STUDERER: Maryam Trine Skogen på biblioteket på teologisk fakultet på Universitetet i Oslo.

Foto: Caroline Tolfsen / NRK

En måte å oppføre seg på

Hijaben er pålagt i tradisjonell islamsk lov, forteller Maryam. Men hun sier man må tolke hva det betyr. Hijab er ikke bare et skaut på hodet, det er et skille mellom privat og offentlig, og det å ikke blotte kroppen for fremmede understreker hun.

– Det er en måte å oppføre seg på.

Laster innhold, vennligst vent..

Hun tar en pause, og setter seg litt tilbake i stolen. Maryam sier man kan diskutere om det er riktig i dagens samfunn å gjøre slik de gjorde i middelalderen. Har ikke samfunnet gått videre fra det?

– Selv om hijab er et påbud, er det ikke en av de grunnleggende verdiene i religionen. Det er mye viktigere å be for eksempel, det er en plikt, sier hun.

– Hva betyr hijab for deg?

– For meg er det først og fremst en identitetsmarkør, sier hun.

Da Maryam konverterte, var hun ikke så begeistret for plagget. Hun spurte om hun måtte. Svaret var at det var påbudt, og hun ble rådet til å bruke det. Men hun følte seg aldri tvunget.

Hijaben er symbolet på en troende og en som velger ærbarhet i form av å skille mellom hva man deler offentlig og ikke

Maryam Trine Skogen

Maryam aksepterte det som en del av pakka. Det var så mye annet i religionen som gjorde at hun ble muslim.

– Men nå liker jeg det veldig godt, det er så mange fordeler med hijab. Man blir gjenkjent som muslim, folk hilser på deg på en høflig måte og behandler deg med respekt.

Hun sammenligner det med følelsen av å bruke en nonnedrakt.

– Det sparer deg for ubehagelig opplevelser. Hvis du går i veldig kort skjørt, eller har stor utringning kan noen være ubehagelige, men det er aldri noen som gjør sånn når du går kledd slik jeg gjør.

Maryam Trine SKogen

KONVERTERTE: Maryam Trine Skogen konverterte til Islam for elleve år siden.

Foto: Caroline Tolfsen / NRK

– Man blir uglesett

Maryam forteller hun har opplevd det vanskelig å være muslim ved flere anledninger.

– Jeg har opplevd at folk har spyttet på meg, dyttet meg og skjelt meg ut. Noen har også truet meg og skrevet stygge meldinger, sier hun.

– Men det verste er den litt usynlige fordommen om at man ikke er så smart, eller at man ikke bestemmer over eget liv. At jeg på et vis er usynlig undertrykt.

Hun forteller at hun har opplevd små kommentarer, også i offentlige instanser, som antyder at hun er undertrykt.

– Jeg har fått beskjed om å blant annet ta av meg den «greia» jeg har på hodet. Man ville jo aldri sagt det til en gammel kone som går med skaut, for eksempel.

Når hun opplever slike kommentarer sier hun den første reaksjonen er sjokk.

– Så blir du lei deg, også blir man sur og bitter. Men man må lære seg å forholde seg til det på en sunnere måte. Skal man gå rundt å være lei seg og sur, så øker det bare hat og avstand og offerrollen.

– Jeg har alltid prøvd å forstå mennesker. Hvorfor har noen behov for å si slike ting til meg?

Hun sier det hjelper å søke støtte i andre muslimer som også opplever slike ting, men at hun prøver å gå til Gud med det.

– Jeg har ikke lyst til å bli bitter, jeg vil prøve å se ting med nøytrale øyne og jeg prøver å unnskylde det. Det er vondt.

– Du ser slike kommentarer overalt. I kommentarfelt på nettet blant annet. Hvis det var tvang ville det vært undertrykkende og diskriminerende, men for meg er det ikke tvang, sier hun.