Vi lot kunstig intelligens designe norske bestselgere

Har du også valgt bøker fordi du ble sjarmert av det ytre? Bok­omslaget betyr mye, men kan det like godt lages av kunstig intelligens (AI)?

Tradisjonelt har forlag og designere gjerne brukt bildebyråer til å finne bilder de kan bruke som utgangs­punkt for nye bok­omslag. Men med leting i de samme bilde­bankene kan resultatet bli 25 bøker med akkurat samme forside­bilde.

Nå er det mer effektivt å be kunstig intelligens lage nye bilder enn å lete etter gamle. Maskin­skapte bilder har blitt høstens store snakkis, og norske bokdesignere forteller til NRK at de allerede har begynt å jobbe med verktøyene.

Mens vi venter på resultatene av bok­designernes AI-bruk, har vi for moro skyld latt bilde­generatoren Midjourney designe omslaget på gode, gamle best­selgere:

«Appelsin­piken» av Jostein Gaarder

Jostein Gaarder forteller at «Appelsin­piken» er oversatt til over 50 språk og at han stadig blir bedt om å ta stilling til nye bok­omslag.

– Hadde jeg blitt presentert for dette AI-forslaget, ville jeg umiddel­bart ha vendt tommelen opp, sier han til NRK.

Gaarder er en av Norges mest suksess­rike forfattere gjennom tidene. Hans mest kjente bok, «Sofies verden», er solgt i svimlende 40 millioner eksemplarer verden over.

For boken om den gåte­fulle appelsin­piken ble AI-resultatet et malerisk bilde av en alvorlig jente med et appelsin­skall­inspirert hode­plagg.

– Så morsomt og tanke­vekkende, nesten skummelt, sier Gaarder om den maskin­skapte illustrasjonen.

«Døden på Oslo S» av Ingvar Ambjørnsen

Ungdoms­klassikeren om Pelle og Proffen er stadig relevant selv om det er over 30 år siden både bok og film. Har du ikke sett filmen, har du et seriøst hull i norsk kulturhistorie.

Bilde­generatorens tolking av bok­tittelen ble mørk – eller hvert fall svart-hvit – med en hode­løs skikkelse i frakk stående midt i en nesten tom stasjons­bygning.

– He, he! Dette var morsomt, er Ingvar Ambjørnsens umiddel­bare reaksjon.

– Og enda morsommere hadde det vært å se trynet på folka i salgs­avdelingen som skulle selge dette som en ungdoms­roman, legger han til.

«Sult» av Knut Hamsun

Det maskin­skapte bildet av Hamsun-klassikeren fra 1890 viser en mager skikkelse omringet av skumle skyer, en slags flammende skog og et villnis av grener som forvikler seg inn i hverandre.

– Jeg tror Knut Hamsun ville snudd seg i graven om han så dette omslaget, kommenterer NRKs litteratur­journalist Siss Vik.

– Dette har ingenting å gjøre med en over­spent forfatter­spire som går sulten rundt i Christiania og drømmer om et kunstnerisk gjennom­brudd, sier hun.

– Ved blodets hvisken og benpibernes bøn, for en tilsmudsing av mitt mester­værk, legger hun til på vegne av Hamsun.

«Naiv. Super.» av Erlend Loe

«Naiv. Super.» ble en best­selger da den kom på 90-tallet og har blitt omtalt som «en genistrek» og «et lite mesterverk». Bilde­generatorens tolking av tittelen viser en slags naiv super­mann i sterke farger.

– Gøy dette, men jeg ville nok gått for Kim Hiorthøy ti av ti ganger, sier Erlend Loe, og viser til illustratøren som står bak original­omslaget til «Naiv. Super.» og en rekke andre Loe-bøker.

– Hvis et bilde ikke har en avsender som har biologisk liv, tror jeg at jeg mister interessen nokså fort. Mer eller mindre randomiserte algoritmer kan helt sikkert lage pene farger og former, men jeg kommer til å holde meg til mennesker, sier Loe.

– Ja ja. Artig læll, legger han til.

«Eremitt­krepsene» av Anne B. Ragde

«Eremitt­krepsene» er bok nummer to i Anne B. Ragdes populære serie om familien Neshov. Bøkene ble også til TV-serien Berlinerpoplene.

Midjourneys tolking av tittelen ble et bilde som ser ganske ekte ut, men hvor krepse­dyrene smykker seg med fargerike små­skjell og snegle­hus.

– Dette var HELT amazing! sier Anne B. Ragde når hun får se bildet.

– Det er nesten skummelt hvordan omslags­designere må dirre i buksene, sier hun.

– Kan ikke erstatte designeren

Omslags­designer Ellen Lindeberg i Exil design frykter ikke for jobben sin selv om forfatter­veteraner som Anne B. Ragde og Jostein Gaarder lar seg imponere av de maskin­genererte illustrasjonene.

– AI kan lage forbløffende bilder i forrykende fart, men det er ytterst få av bildene som i seg selv vil fungere som bokomslag, sier Lindeberg.

Hun har laget omslag for kjente forfattere som Nina Lykke, Marie Aubert og Ali Smith, og har solid erfaring med bok­design.

Lindeberg sier det er samspillet mellom idé, illustrasjon og typografi som er avgjørende for et godt resultat. Hvordan ville det foregått i praksis om kunstig intelligens skulle erstattet designeren i dette arbeidet, spør hun.

– Er det redaktøren som skal få jobben med AI som verktøy? Er det en i markedsavdelingen? Eller forfatteren selv? Basert på min erfaring må jeg si at det ikke ville fungert.

– Og hvem skal lede prosessen med å føre det fra et bilde til et ferdig omslag, spør Ellen Lindeberg.

– En slagdrill i verktøyskuffen

Designer Øyvind Sveen i Sveen & Emberland Illustrasjon ser på AI-systemene som nyttige verktøy fremfor arge konkurrenter.

– Dette blir nok en slagdrill i verktøy­skuffen. Men en drill må benyttes der det passer og ikke overalt, sier han.

Sveen mener det i første omgang vil være designere som vil være flinkest til å bruke bilde­generatorene.

– Mye handler jo stadig om selve idéen bak motivet og blikket vi har for hva som fungerer visuelt, sier han.

Både Sveen og Lindeberg har allerede laget nye bok­omslag med AI-bilder som utgangspunkt, men ingen av dem kan vise frem resultatene ennå, da bok­titler og lanserings­datoer fortsatt er usikre.

Begeistringen har falmet

Selv om designerne sier de har omfavnet de nye bildemulighetene, innrømmer Ellen Lindeberg at hun ikke er like AI-gira nå som hun var for noen uker siden.

– I mitt første møte med AI kjente jeg på en umiddelbar begeistring som etter hvert har falmet litt i møte med realitetene, sier hun.

– Det skjer nesten alltid noe rart, noe surrealistisk eller forvridd, som i seg selv kan fremstå som et kunst­uttrykk, men som aldri ville gått gjennom i det kommersielle bok­markedet, forklarer hun.

Vi kan forstå hva hun mener. Se bare på neste bok­omslag laget av Midjourney:

Forlegger Cathrine Sandnes i J.M. Stenersens forlag har ingen planer om å bytte ut omslagsdesignere med kunstig intelligens.

– Våre designere utmerker seg med å kombinere visuell finger­spitz­gefühl, originalitet og evne til å forene ønsker fra forfatter, redaktør og markeds­avdeling, sier Sandnes.

Hun synes det er vanskelig å se for seg at en maskin skal bli i stand til å forene så mange egenskaper, men lukker ikke døren helt.

– Det finnes nok av eksempler opp gjennom historien på at maskiner har blitt bedre enn mennesker til å utføre ulike typer arbeid, sier hun.

– For min del håper jeg det skjer i god tid etter at jeg har gått av med pensjon. Denne delen av arbeidet, hvor vi sam­arbeider, diskuterer og flikker sammen med bok­designerne og forfatterne, er en av de aller morsomste prosessene i arbeidet fram mot ferdig bok.

Mer om AI-bilder: