Amy, Amy, Amy

Vibeke Tandberg: «Winehouse Variations» vises i Galleri MGM i Oslo fram til 3. april.

Om du ikke selv i ungdommen var en av dem som sto på konsert og gråt av begeistring mens du rev deg i håret, eller hadde tapetsert rommet ditt med glansede plakater av ulike popstjerner, så har du i hvert fall ganske sikkert sett bilder av andre som dyrker sine idoler på en slik måte.

Den profilerte og internasjonalt anerkjente norske kunstneren Vibeke Tandberg tar nettopp opp denne typen idolisering i sin nye utstilling «Winehouse Variations».

Amy Winehouse som utgangspunkt

Vibeke Tandberg er kjent for sine manipulerte fotografier, der hun ofte har brukt seg selv eller personer i sin nære omgangskrets som modeller. Hun skapte furore, da hun fikk publisert sin egen dødsannonse blant virkelige nekrologer i flere norske aviser.

Samme sted rykket hun inn ti forskjellige bryllupsbilder der hun poserte som brud, sammen med ulike menn. Vi har sett henne i nært, fortrolig samkvem med en fiktiv tvillingsøster, og høygravid utkledd som en gammel mann med vom.

I den aktuelle utstillingen, som blant annet favner nærmere et dusin nye bilder og en tekstbasert video, glimrer imidlertid kunstneren selv med sitt fravær. Alle arbeidene forholder seg til den feirede og lett forsofne soul- og R&B-stjernen Amy Winehouse.

I flere av arbeidene tar Tandberg utgangspunkt i paparazzifotografier av henne, som hun har bearbeidet videre, malerisk så vel som i photoshop. Dette er en videreutvikling av et prosjekt hun begynte i 2008, da hun på en liknende måte benyttet bilder av popstjernen Britney Spears i utstillingen «A Piece of Me».

Amy Winehouse som tapet

De tre monumentale arbeidene« Wallpaper I», «-II» og «-III» som er det første som møter oss i utstillingen, oppleves ved første blikk som nonfigurative halvsymmetriske gråtonemalerier.

Går man nærmere ser man at mønstret består av tusenvis av knøttsmå versjoner av et bilde av den langbente, mørkhårede Winehouse, der hun med høyhælte sko og kort skjørt snubler ut av en bil. Klippet ut av sin sammenheng virker den vaklende posituren nærmest grasiøs.

Med disse tapetene tar Tandberg tak i den ungdommelig lengselen etter å tapetsere veggene med helter og idoler.

Amy, Amy, Amy

Verket «Amy, Amy, Amy» fremstår også i utgangspunktet som en abstrakt tegning, fylt med lekende kruseduller. Men vi blir raskt oppmerksomme på at mønstret egentlig er bokstaver, og at kunstneren her ganske enkelt gjentatte ganger har skrevet navnet ”Amy” med en utsvevende, nesten florissaktig løkkeskrift over billedflaten. Også dette verket peker hen på halvreligiøs, svermerisk idoldyrkelse.

Tittelserien «Winehouse Variation» består av ti malerisk bearbeidede paparazzifotografier. Her finner vi blant annet et bilde av en sterkt forkommen, åpenbart ruset og forslått Winehouse.

I disse bildene har Tandberg som for å bøte på noe av det fornedrende ved disse invaderende fotografiene, forvandlet dem til vakre, abstrakte malerier. Med sveipende, sirkulære, hvite, svarte og grå penselstrøk har hun forseglet detaljene i disse vonde og private scenene. Som betrakter må du gå helt inntil bildene for å ane fotografiene bakenfor.

Paparazzifotografi forkledd som maleri

Bildene tematiserer feiring av synlighet, men også den enorme sårbarheten, og det totale tap av privatliv, som hører kjendisvirkeligheten til.

Men utstillingen beskjeftiger seg ikke bare med kjendisvirkelighetens gleder og utfordringer. Arbeidene handler vel så mye om hvordan man i stadig sterkere grad tvinges til å velge mer spektakulære midler for å få oppmerksomhet.

I «Winehouse Variations» kamuflerer Tandberg det nærgående og vulgærkulturelle billeduttrykket i en distansert modernistisk kunstforkledning. Slik klarer hun på en uttrykksfull og interessant måte å vise en tilkortkommenhet i begge disse billedsjangrene: Det groteske, men åpenbart appellerende i paparazzisjangsen, og det maktesløse og langt på vei utdaterte ved det modernistiske abstrakte formspråket.