På nettleksikonet Wikipedia kan hvem som helst gå inn og opprette artikler eller forandre de som allerede er der. Men norske litteraturelskere er ikke særlig interessert i å bidra, skal man dømme ut fra hvor mye det står om norske forfattere.
Les også:
er i skrivende stund på seks linjer, i tillegg til bibliografi og en liste over priser hun har fått. - Det er rimelig spinkelt det som ligger der, men alle fakta er korrekte, sier Anne B. Ragde i en SMS.
Og Ragde har kanskje ikke grunn til å klage, Wikipedia har nemlig mer informasjon om henne enn om mange andre norske forfattere.
Forfatter Kirsti Blom er omtalt med én linje på norsk Wikipedia.
Foto: Jan-Morten Bjørnbakk / SCANPIXTove Nilsen har for eksempel fått en artikkel på fire linjer. Vigdis Hjorth har fem linjer, og dessuten feil og mangler i bibliografien. Lars Ramslie har fire linjer, Frode Grytten sju linjer, Vera Henriksen seks linjer og Tor Obrestad fire linjer. Kirsti Blom har én linje. Beate Grimsrud har fem, det samme har Kjell Askildsen.
- Vi mangler skribenter som kan skrive faglig pålitelig og objektivt slik at man forstår forfatterens stil, sier Morten Haugen, bidragsyter og administrator på Wikipedia.
Noe av årsaken ligger i hvem som bidrar på Wikipedia, mener Haugen. - Vi har en slagside mot det jeg kaller "Illustrert Vitenskap-mannen", og mange bidragsytere innen populærkultur som fotball og film.
Han mener dessuten det er egne utfordringer ved å skrive om kunst og kultur. - Det er en spesiell sjanger å skrive nøytralt om estetiske ting, enten det er billedkunst, dramatikk eller romaner.
Mangelfullt
er på tre linjer, i tillegg til listen over romaner og andre verk. De få linjene forteller bl.a. at to av hans hans romaner, "I fjor sommer" og "På vei til en venn", har fått god mottakelse og at de er oversatt til flere språk. - Og så står det hvem jeg er gift med, konstaterer han tørt. (Niels Fredrik Dahl er gift med Linn Ullmann, som har fått fem linjer i norsk Wikipedia).
Forfatter Niels Fredrik Dahl med sin nye roman 'Herre' (2009).
Foto: Solum, Stian Lysberg / SCANPIXDahl vil ikke mene noe om hvorvidt han selv fortjener mer enn et par linjer, men han syns nettleksikonet burde ha vært bedre.
- Det er synd at Wikipedia er mangelfullt, det er jo mange menneskers førstevalg blant oppslagsverk, sier Niels Fredrik Dahl.
Forlagenes ansvar?
Niels Fredrik Dahl mener forlagene burde gjøre mer for å gjøre forfatter-artiklene på Wikipedia bedre. - Så lenge Wikipedia er et populært oppslagsverk, burde det være interessant for forlagene å forbedre Wikipedias forfatteroppslag.
På spørsmål om det samme, sier Anne B. Ragde: - Ja, i samarbeid med forfatterne. Jeg har jo virkelig et ansvar selv også her!
Men norske forfattere bør være forsiktige med å skrive om seg selv, mener Morten Haugen, bidragsyter og administrator på Wikipedia. I det sivile liv er han bibliotekar og litteraturkritiker.
Morten Haugen, administrator på Wikipedia.
Foto: Privat- Wikipedia har et veldig sterkt ideal om å være objektiv og nøytral.
Forlagenes markedsavdelinger bør heller ikke logge seg på for å skrive forfatteromtaler. Men rene fakta som bokutgivelser kan forlagene gjerne bidra med, sier Haugen. Det ser Wikipedias administratorer også at forlagene gjør. - Vi kjenner igjen enkelte IP-adresser der folk av og til logger seg på for å oppdatere mange forfattere fra samme stall.
Også artikler om norske forfattere på den engelske utgaven av Wikipedia kan bli bedre, mener Morten Haugen. - I den engelske artikkelen om Ingvar Ambjørnsen står det ikke noe om eksporten av hans bøker, dette er opplysninger som en utenlandsk forlegger kunne hatt interesse av.
Forfatter og journalist Linn Ullmann med Riksmålsforbundets pressepris 'Gullpennen', som hun fikk i 2007. Prisen var ikke nevnt i Wikipedia da artikkelen ble skrevet.
Foto: Junge, Heiko / SCANPIX- Akademikerne bør bidra mer
Wikipedia mangler mange grunnartikler om hva for eksempel litteratur eller dramatikk er for noe, og her bør akademikerne trå til, mener Haugen. Dette gjelder både humaniora og andre fag.
- Jeg vil gjerne utfordre norske akademikere, høgskolelektorer, førsteamanuenser, professorer for den saks skyld, til å gå inn og skrive den gode grunnartikkelen om sitt emne.
Når det gjelder litteratur oppfordrer Morten Haugen sine kolleger blant bibliotekarene.
Se også: