Opptaket skjedde i NRK, og året er 1946:
Bjørnstjerne Bjørnsons folkevise ble sunget i norske klasseværelser gjennom hele første halvdel av forrige århundre. Undertegnede fikk den ofte som godnattsang på sengekanten. I mange år trodde jeg at Ingrid Sletten var av sild og jord!
– Vi lagde også parodier på visen, noe som ofte er et tegn på popularitet, sier daglig leder i Norsk visearkiv, Velle Espeland.
– Jeg opplever den som en veldig sterk oppfordring til å handle mens det ennå er tid, sier Espeland.
– Skaper triste bilder
Skildringen av de forspilte muligheters tragedie gjorde et dypt inntrykk på norske skolebarn. Lisa Halvorsen, tidligere folkemusikkmedarbeider i NRK, husker visen godt.
– Jeg gikk på skole i Hjartdal i Seljord under krigen. Hver skoledag startet og avsluttet med en sang. Læreren valgte ofte «Ingrid Sletten».
– Jeg tror at årsaken til at jeg fortsatt husker den, er at den er så visuell. Den skaper veldig triste bilder i hodet, sier hun.
– Veldig flott sang
«Ingrid Sletten av Sillejord hadde hverken sølv eller gull.......», heter det i Bjørnsons vise. Sillejord er Seljord i Telemark, der Sletten og Sletta har vært vanlige etternavn.
Det er ikke få seljordinger som har hørt «Ingrid Sletten» i begravelser i Seljord kyrkje.
I Seljord har folk et sterkt forhold til «Ingrid Sletten». Hun har fått sin egen vei i kommunen. Ingrid Slettens vei ble åpnet i 2009. Solveig Mo sang, med musikalsk hjelp frå Håkon Aase og Vidar Ytre-Arne.
– Jeg synes det er en veldig flott sang, med en fin tekst og melodi. Det er vel ikke uten grunn at den ofte blir spilt i begravelser, sier Harriet Slaaen i Seljord.
– Våger ikke leve
Hvem er så denne «Ingrid Sletten»?
Anne Jorunn Kydland, forskningsbibliotekar i musikk ved Nasjonalbiblioteket i Oslo, har noen svar:
Rikard Nordraak var Bjørnstjerne Bjørnsons fetter. Han lot norsk folkemusikk prege flere komposisjoner før han døde.
– Det kommer godt frem i «Ingrid Sletten». Gjennom akkompagnement og melodi klarte Nordraak å gi flere Bjørnson-dikt en tonedrakt mer preget av norsk folkemusikk enn man til da hadde opplevd.
Kanskje dette var en medvirkende grunn til at de på mange måter ble «folkesanger», skrev Kydland i sin presentasjon av sangen i Bjørnson-året.
- Les også: Norge tar farvel med Wenche Foss
