- Jeg er dessverre ikke i 80-årene

– Du skal ha enormt med humor for å bli så gammel som meg er nå, for det er noe gærli hver evige dag, men jeg har mest lyst til bare å smile siden dere tar så mange bilder, sa Foss under dagens lansering av boka Wenche Foss - Diva og medmenneske.

Vidundermedisin

I boken, hvor hun intervjues av forfatteren og komponisten Ketil Bjørnstad, avslører hun hemmeligheten bak et langt liv. I tillegg til å gjøre øvelser hver dag, skal en rak holdning og litt naturlig forfengelighet være vidundermedisin når livet ellers ser trist ut.

– Jeg har kanskje ikke fullt så mange rynker, men det kom kanskje av at jeg har nivasket ansiktet mitt etter forestilling hver eneste dag. Det lærte jeg av mamma, jeg tror det kanskje er to netter, hvor jeg enten var litt for trøtt eller har drukket litt for mye, hvor jeg ikke har gjort det, fortalte den 92 år gamle divaen til den frammøtte pressen.

• Se: Wenche Foss fyller 90 år

Denne videoen er dessverre ikke tilgjengelig. Kontakt oss dersom du har spørsmål.

Kommenterer

Hun kommenter selv alle bildene i den nye minneboken, og klarte heller ikke å la være å la kommentarene falle under pressekonferansen.

– Det bildet her kan ikke jeg huske – hvor har dere fått tak i det’a?, spør Foss mens hun blar i boken.

– Ja, se på det kosebildet av Fabian, ordføreren, utbryter Foss.

– Er ikke det nydelig’a? Det ble jeg veldig glad for. Han er blitt litt tjukkere nå, men ikke så veldig mye, forteller Foss om sin sønn, Fabian Stang, ordføreren i Oslo.

En audition

– Jeg kunne ikke blitt noe annet enn skuespiller jeg altså, forteller Foss, som synes hun har vært privilgert i forhold til hvordan dagens skuespillere har det.

– Alle vil jo nu gå til scenen, og da har jeg vondt av dem, for jeg hadde en audition en gang.

Foss forteller om den gangen da Henry Gleditsch var på Søilen Teater i Oslo, og ringte til hennes mor, og spurte om Foss leste sammen med Bjørn Bjørnson (sønn av Bjørnstjerne Bjørnson, og norsk skuespiller/teatersjef, red. anm). Ja, svarte moren bekreftende, og Foss ble spurt om å møte opp på audition kl. 11 samme dag.

– Jeg møtte jo selvfølgelig opp. Og så begynner jeg. Takk, det er nok, roper han. Langt i fra, jeg har masse mer, sier jeg. Ikke tale om, de er ansatt, skrek han. Og det var min audition, og den varte i to minutter. Og siden har jeg aldri manglet engasjement.

Wenche Foss debuterte i 1935 i operetten Taterblod på nettopp Søilen Teater. Og siden er det altså blitt mange rollen, både på teateret, på filmlerretet og fjernsyn.

– Jeg har vært veldig privilegert, i forhold til hvordan de har det i dag. Men vi var ikke så mange heller da.

Engasjert

Foss er ikke bare kjent for sitt skuespill. Hun har gjennom hele karrieren engasjert seg for de svakeste i samfunnet. Spesielt de psykisk utviklingshemmede og de homofile har nytt godt av divaens sterke stemme.

– Jeg har hatt mer glede av å gi, enn å ta i mot. Jeg har ikke vært så flink til å ta imot. Jeg synes jeg har vært veldig privilegert. Jeg har hatt et rikt liv. At jeg nå har Fabian, det er jeg lykkelig for. Og så har jeg to barnebarn.

Hvordan har du det nå?

– Jeg sier som Per (Aabel, norsk skuespiller, red. anm), jeg er dessverre ikke i 80-årene lenger. Men jeg er lykkelig, for foreløpig klarer jeg meg selv og jeg slipper å være på gamlehjem.