NRK Meny
Normal

Wenche Foss (1917-2011)

Wenche Foss sovnet stille inn 28. mars, 93 år gammel. For to år siden møtte Radiodokumentaren norsk teaters Grand Old Lady.

Wenche Foss
Foto: Sigurdsøn, Bjørn / Scanpix

Wenche Foss

Wenche Foss debuterte på scenen i 1935 på Sølien Teater.

Foto: Sturlason

I portrettserien ”Skuespilleren og tingene” fikk Radiodokumentarens Agnes Moxnes møte Wenche Foss. Hjemme hos skuespilleren lette hun i skuffer og skap for å finne tingene som forteller nye historier om Norges største diva.



Skuespilleren og tingene

To dager i januar 2009 besøker jeg henne. Egentlig er hun jo sliten. Hun hinker rundt med en stålplate inne i det ene kneet. Banner som en sjømann når hun snakker om å falle.

Metoden til Wenche Foss er å ta konstante krafttak: For å komme seg opp om morran og for ikke legge seg opp i alt ordførersønn Fabian Stang gjør. Hun er mektig stolt av ham.

Wenche Foss

Wenche Foss var svært engasjert i de utviklingshemmedes sak. Her er hun på Vivil-lekene for psykisk utviklingshemmede i Bærum.

Foto: Fjeldstad, Knut / SCANPIX

Det går altså i et hakkende kjør. Fra jeg kommer inn døra og til jeg går igjen. Det kan virke som om mikrofonen har en slags vitamininnvirkning på Wenche Foss. Hun vet hvor den er og hun vet hva hun skal si.


Radio og rullator

Hun har rett og slett bestemt seg for ”hva du skal få”.

Jeg og radiolytterne kan forberede oss på en oppmuntrende tale til alle eldre og kommende eldre om at man må holde koken!

Man må ikke klage, man må kave seg opp om morran og si nei takk til for mye hjelp. Man må ta humøret til hjelp!

WENCHE FOSS

Wenche Foss på Nationaltheatret i anledning sin 90-årsdag.

Foto: Junge, Heiko / SCANPIX

Det er selvsagt umulig å fange aksjonisten og divaen Wenche Foss i ett eneste tre kvarters jafs av en radiodokumentar.


Om Gud og øredobber

Men her snakker altså 91-åringen om forholdet til Fabian, om Gud, om alle øredobbene, om gamle skjerf og kjoler som gjorde lykke i København og Bangkok, om bildet av en liten død sønn, om venner som er blitt borte og om ensomheten.

Og når det gjelder tingene; hun bruker radioapparatene som talende manualer, hun trimmer til sine egne oppmuntrende ord, og freser rundt i leiligheten hakk i hæl med rullatoren.



Dame med sterke meninger

Wenche Foss og hennes "dobbeltgjenger", Simon Andersen

Wenche Foss og hennes 'dobbeltgjenger', skuespiller Simon Andersen.

Foto: Sigurdsøn, Bjørn / SCANPIX

Hun ser på bilder og minnes herlige øyeblikk med Kong Olav. Hun ler seg skakk av Fabians vittige replikk. Hun nileser aviser og hun vedgår at hun brenner inne med meninger som kan gjøre det vanskelig for ordføreren i Oslo.

Hun spanderer et glass vin og aksepterer leverpostei når det heter gåselever og skjules under akevittgelé.


Hør «Skuespilleren og tingene: Wenche Foss», av Agnes Moxnes. Teknisk regi: Geir Hauger. Konsulent: Berit Hedemann.

  • Dette skriver Store Norske Leksikon:

Wenche Foss

Wenche Foss var skuespiller, sangerinne, samfunnsengasjert menneske og diva.

Foto: NRK

Wenche Foss, Eva Wenche Foss, født 5. desember 1917, Oslo. Debuterte 1935 som Ingrid i Vilhelm Dybwads operette Taterblod på Søilen Teater. Ansatt ved Carl Johan Teatret 1936–39, Den Nationale Scene 1939, Centralteatret 1940–49, Det Nye Teater 1949–51, Nationaltheatret 1952–67 og 1978–89, Oslo Nye Teater 1967–78. Spilte alt i 1939 Hanna Glawari i Den glade enke. Viste her og i andre operetter sin stilsans og musikalitet. Tidlig arbeidet hun med sin begavelse for karakterkunst og gjorde sterkt inntrykk som Rebekka West i Rosmersholm i 1942.

Hennes skuespillkunst preges av en utrolig allsidighet. Hun har overbevist i roller som Lysistrata, Helene i Karusell, Lavinia i Det lykkelige valg og de fire

Wenche Foss

Wenche Foss i bryllupet til Mille-Marie Treschow og Stein Erik Hagen i 2004.

Foto: Erichsen, Jarl Fr. / SCANPIX

kvinnene i Twigs, til roller i moderne seriøs dramatikk, som Lola i Kom tilbake, lille Sheba, moren i Glassmenasjeriet og Maggie i Etter syndefallet (Kritikerprisen 1965). Videre store klassiske dramatiske kvinneskikkelser som Maria Stuart, Hedda Gabler, Viola i Helligtrekongersaften, Fanny og Ella i John Gabriel Borkman og Mor Aase i Peer Gynt.


Innen nyere musikkteater har hun bl.a. spilt trollet i Kiss me, Kate, den gamle kvinnen i Cabaret, tittelrollen i Hello Dolly og hun spilte i fjernsynsversjonen av Cocteaus og Poulencs enkvinnesopera Stemmen.


Hun filmdebuterte i Tørres Snørtevold (1940), og var stjerne i førtitallskomedier som Den farlige leken og En herre med bart (begge 1942). Senere fikk hun Kritikerprisen for rollen som bispinnen i Herren og hans tjenere

Wenche Foss' statue

Blomster ved statuen av Wenche Foss utenfor Nationaltheatret.

Foto: Poppe, Cornelius / SCANPIX

(1959), og i 1980-årene har hun medvirket i en rekke av Wam og Vennerøds filmer, viktigst i Leve sitt liv (1982), der hovedrollen var skrevet spesielt for hennes mangesidige talent. Hun mottok Amandas ærespris 1991.


Som pensjonist fra 1989 har hun gjort seg bemerket bl.a. i samspill med Aud Schønemann i Arsenikk og gamle kniplinger av Joseph Kesselring, og Kunsten å overleve av Mayo Simon, begge på Oslo Nye Teater.


På Nationaltheatret har hun vært Mrs. Campbell i Kjære løgnhals (1995), madam Helseth i Rosmersholm (1998) og barnepiken Anfisa i Tsjekhovs Tre søstre (2002). Foss spilte den gamle bestemoren i TV-serien Vestavind (1994–95) og var den aldrende Suzannah Ibsen i Jon Fosses TV-stykke Suzannah (2004).