Jødeghettoen 1940 - 43
Før krigen hadde Warszawa rundt 450.000 jøder vesentlig bosatt i distriktet Nalewki i den nordvestre delen av byen. Da den tyske okkupasjonsmakten besluttet å mure dem inne 2. oktober 1940 ble det gjenstand for en av de største tragediene under 2. verdenskrig. Her ble befolkningen stuet sammen under kummerlige forhold, noe som forårsaket sult og sykdom - ikke minst tyfus som spredte seg raskt. Tar vi med deportasjonene til konsentrasjonsleiren Treblinka, sank befolkningen drastisk - til 37.000 på knappe tre år. Og selv om de visste at det var å gå i døden med åpne øyne, gjorde likevel de jødene som var igjen i ghettoen et heltemodig opprør i april 1943. Dette er også godt dokumentert gjennom litteraturen.
Vitnesbyrd og monumenter
Det finnes mange øyenvitneskildringer om forholdene i jødeghettoen og god dokumentasjon om forholdet mellom den jødiske og den "polske" del av Warszawas befolkning. Dette ser vi nærmere på i denne utgaven av Kunstreisen. Og selvsagt titter vi på det som er igjen av minner om ghettoen - i tillegg til nye monumenter til minne om det som skjedde.