Sultet et halvt år for kunsten

– Den unge jenta er ikke spesielt prioritert i offentlig kunst. Jeg ville lage en jente som kan måle seg med kongene. Noen må kunne ta opp kampen med Karl XII.

Utenfor et Stockholms nyeste kjøpesenter står en fire meter høy jente med skyhøye hæler. Hun er lutende og har knekk i knærne. Den radmagre statuen er laget av den svenske kunstneren Cajsa von Zeipel.

For halvannet år siden gikk hun ut av Kunsthøgskolen i Stockholm. I dag pryder statuen hennes inngangen til det nyeste og hippeste kjøpesenteret i byen.

Sultet seg for kunsten

Den gigantiske skulpturen er blendende hvit og blank. Klassisk i form, om ikke i uttrykk.

– Min interesse for klassisk skulptur begynte med at jeg var besatt av min egen kropp. Jeg studerte min egen kropp et halvt års tid før jeg lagde min første skulptur, sier von Zeipel.

Kunstneren ville sammenligne myten om Narkissos med dagens pro-ana-bevegelse. Narkissos ble så forelsket i sitt eget speilbilde at han druknet, mens jenter i vår tid blir så besatt av sitt eget utseende at de sulter seg til døde.

– Jeg begynte med å lese om narsissisme for å skaffe meg flere referanser, men etter tre uker følte jeg med tjukkere enn da jeg begynte. Da hadde prosjektet gått over fra et kunstnerisk perspektiv til et privat.

Von Zeipel fortsatte å ta bilder av seg selv mens hun veide seg selv og spiste så lite som mulig. Hun beskriver det som en nedadgående spiral.

– Jeg ble besatt av min egen kropp. Det var drevet av privat interesse, ikke noe kunstnerlig. Jeg gikk bevisst inn for å se hva som hendte med min egen kropp.

• Les også: Hyller anoreksi på nettet

Artikkelen fortsetter under bildet.

Mellom kunst og vitenskap

Etter hvert som vekten sank, forteller von Zeipel om hvordan hun fikk et nytt syn på sin egen kropp.

– Gjennom å sulte meg selv fikk jeg et dyptgående kurs i å se på min egen kropp, for jeg studerte den ned til hver minste detalj. Jeg studerte anatomi på en måte som nesten var vitenskapelig, og jeg distanserte meg fra min egen kropp.

– Men det å sulte seg så ekstremt er et skritt mot døden?

– Til slutt så blir det jo det. Hvis man snakker om mine verk om noe som snakker om pro-ana eller anoreksi, så stiller verkene seg hverken for eller mot det.

– Det jeg var interessert i var selve prosessen. Jeg ønsket å forstå kontrollen og begjæret om å sulte seg selv, selv om du er bevisst på at det ikke er bra. Mine verk beskriver min undring rundt fenomenet, heller enn resultatet av å sulte seg selv, sier kunstneren.

I løpet av et halvt år har von Zeipel nesten sluttet å spise. Det gjenspeiles i hennes skulpturer flere år senere.

– Jeg merket selv at jeg ikke orket å gjøre ting og jeg orket ikke å gå på skolen, men allikevel var viljen min sterkere.

Tatt for å være gutt

Von Zeipel og kjæresten Tobias Bernstrup er et av de heteste parene i kontemporær svensk kunst. Allikevel har hun valgt noe så gammeldags som skulpturer.

– Jeg har alltid vært imot det å jobbe så klassisk, det å skape et objekt. Jeg har alltid syntes at det er stygt, sier hun.

– I stedet tenker jeg ofte at jeg holder på med video. På et eller annet vis minner det jo litt om film når jeg jobber. Men jeg får bare formidle et øyeblikk, og så får neste skulptur fylle ut resten av historien.

Alle von Zeipels skulpturer er unge kvinner. Gjerne lettkledde, men alltid med høye platåstøvler. Samtidig er det noe androgynt over dem. Ifølge von Zeipel selv blir hun ofte tatt for å være en gutt operert til en jente.

Skulpturen utenfor det svenske kjøpesenteret må krøke seg sammen under det lave taket. Samtidig minner hun om den greske guden Atlas som bar hele himmelen på sine skuldre.

Se hele intervjuet med Cajsa Von Zeipel øverst i denne artikkelen eller på Nasjonalgalleriet på NRK2, mandag 23. april kl. 21.30.