Forfatteren Jan Jakob Tønseth fikk god mottakelse for sin trilogi om Hilmar Iversen. Han har også skrevet dikt og essays, og når han i høst gir ut noveller, er det med bravur.
Spleen er et fransk uttrykk som kanskje best kan oversettes med lede. Og lede strømmer gjennom Jan Jakob Tønseths fem noveller. Men ikke total resignasjon! Jeg-fortellerne, som alle er ensomme menn godt over middagshøyden, har en vilje til å bryte seg ut av fremmedfølelsen. Det er tydelig allerede i åpningsnovellen, "Baudelaire og svanen", der hovedpersonen vandrer rundt i Paris' gater og assosierer til dikteren Baudelaire, denne spleenens mester, som på midten av 1800-tallet sørget over sin gamle hjemby som forsvant under Haussmanns moderne byprosjekt.
Verdenslitteratur
Baudelaire skrev også om det sublime, et tema som fanges opp i tittelnovellen, "von Aschenbachs fristelse". Her skal vi til Venezia, og Thomas Manns "Døden i Venedig". Disse novellene kan minne om frie litterære essays, spekket som de er med referanser til verdenslitteraturen. Samtidig er de i slekt med lyrikken; dette er stemningsmettede tekster der følelsene ligger utenpå både skjorte og frakkeskjøter.
Å tro på noe
For den som kjenner litt til Tønseths forfatterskap, vil det ikke komme som noen overraskelse at også den spanske borgerkrigen er tema i samlingen. Bøkene om Hilmar Iversen forteller nettopp - blant annet - om de erfaringene hovedpersonen gjorde seg i Spania på 1930-tallet, da frivillige fra så mange land ga seg med i kampen mot fascismen. I novellen "Bound for Spain" forteller Tønseth om en nordmann som aldri kom med i kampen, men ble såret da skipet han var ombord i, ble torpedert utenfor spanskekysten. Resten av livet bruker han på å spikke trefigurer - én for hver av de 189 heltene som gikk ned i dragsuget og mistet livet for noe de trodde på.
Lysest er kanskje novellen "Fem gode naboer", fra Iladalen i Oslo. Den er original, humoristisk og melankolsk, og sier noe vesentlig om vår lengsel etter de andre. Nettopp det å være et individ, fylt av lede, men med en drøm om fellesskap, blir fabelaktig godt skildret gjennom hele boken - som til og med avslutter med en forsvarstale fra Peter, Klippen, som sviktet da Mesteren trengte ham.
Sobert
Sober er et adjektiv det er fristende å bruke på denne boken. Poeten Tønseth trer frem med sikker sans for velformuleringer. Det er rett og slett en fryd å smake på hans nøye komponerte ordmeny og en glede å få servert så nyanserike refleksjoner over det å være i livet.
Kulturnytt, NRK P2, onsdag 8. november 2006
