Anmeldelse

Voldtekt som våpen

Ujevn fotofortelling med knallsterke enkeltbilder.

Fotografiet er del av utstillingen "Kroppen som slagmark" på Nobels Fredssenter

VIL FORANDRE: Fotograf Christina de Middel tror at fotografiet kan bidra til bevisstgjøring og vekke empati, og på den måten være med på å løse problemer.

Foto: CRISTINA DE MIDDEL / Magnum Photos for Nobels Fredssenter.  

Fredsprisutstillingen «Kroppen som slagmark» åpner tirsdag 13.12. Nobels Fredssenter.

Fredsutstillingen er utvilsomt en av årets viktigste utstillinger, om enn ikke på kunstfronten. Det er jo i det hele tatt strengt tatt ingen kunstutstilling, så når jeg vurderer den er jeg litt på gyngende grunn: i utkanten av mitt kompetansefelt.

Så hvordan griper jeg så an en utstilling som dette? Hvert eneste år går jeg til fredsprisutstillingen med så lite kunnskap og så blanke ark som mulig: På den måten kan jeg nemlig best teste utstillingens evne til å formidle sin fortelling, eller reflektere omkring sin tematikk. Spørsmålet jeg stiller er; klarer utstillingen på en interessant og lettfattelig måte å gi meg en levende introduksjon til årets fredsprisvinner? Klarer den å utnytte tematikkens visuelle potensial? Og er det eventuelt riktig å gjøre nettopp det? Dette siste tenker jeg på mens jeg rusler ned mot Vestbanen.

Såpass mye vet jeg jo, at fredsprisen i år er gitt til arbeidet mot seksualisert vold som våpen i krig. Og jeg grubler på hvordan det i det hele tatt er mulig å visualisere en slik tematikk uten at det blir for rått, brutalt og utleverende. Og det er den spanske fotografen Christina de Middel som har fått de vanlige seks ukene på seg til å løse denne enormt krevende oppgaven.

Christina De Middel

PRISBELØNT: Den spanske fotografen Cristina de Middel er årets fredsprisfotograf. Hun er nominert til medlemskap i fotoselskapet Magnum, og har mottatt flere høythengende priser for sitt arbeid.

Foto: Bruno Morais

Sterke fortellinger

Det første som møter oss i utstillingen er naturlig nok fredsprisvinnerne selv: Denis Mukwege, den kongolesiske legen som har hjulpet tusenvis av ofre for seksuell vold, og Nadia Murad; den irakiske jesidikvinnen som selv er en overlevende etter seksuell vold, men som klarte å rømme etter tre måneder i fangenskap hos IS. Overskriften her er Vitnet og Hjelperen.«Vitnet» henspiller naturligvis på Murad, mens «Hjelperen» referer til Mukwege. Deretter følger en avdeling med små tekstutdrag av sterke fortellinger fra mennesker som i ulike kriger har opplevd seksualisert vold på kroppen. Tekstene leder oss inn i Cristina de Middel fotofortelling. Gjennom en serie store fargefotografier som hun har tatt i Nigeria nå i november, kretser hun omkring denne enormt krevende tematikken.

Ujevn fotofortelling

Og summasumarum synes jeg de Middel har løst oppgaven godt. Fotografiene hennes er riktig nok ujevne. Selv om det naturligvis ikke ville være klokt å illustrere temaet helt direkte, med for eksempel bilder av lemlestede kjønnsorganer, opplever jeg likevel at hun tidvis beveger seg i en for sto bue utenom; noen av bildene fremstår rett og slett som litt på siden. Andre igjen blir en tanke for oppstilt og iscenesatt til egentlig å gripe oss, som et maskingeværsmykke i en fyldig utringning, eller et lite barn som ligger i en perfekt dandert krans av patroner. Heller ikke den direkte illustrasjonen av tittelen, der hun har plassert små lekesoldater og gresstuster på en naken kvinnerygg, makter å gripe meg.

Gripende og sterk enkeltbilder

Men de av bildene der hun virkelig treffer, er til gjengjeld så sterke at de oppveier alt. Fotofortellingen innledes knallsterkt med et bilde der en enorm machete er stukket tvers gjennom kjernen av en halv papaya. Det skarpe knivbladet som ødelegger den friske, frøbærende frukten, står som et enkelt, men kraftfullt bilde på hvilket forferdelig og ødeleggende våpen voldtekt er. Et annet bilde som gjorde inntrykk på meg viser fem kvinner i ulike aldre som ligger i en slags uryddig haug. Hun som ligger nederst har ansiktet boret ned i marken, det er bare en av kvinnene som ser på oss. Denne menneskehaugen blir for meg stående som et bilde på hvordan kvinner brukes og kastes, hvordan de fratas sitt menneskeverd gjennom overgrep.

Direkte på fredsprisvinnerne

Utstillingen har også en avdeling der fotografen har nærmet seg fredsprisvinnerne selv. Her viser de Middel seg som en fremragende portrettfotograf. Nadia Murad er fotografert i Paris, mellom taler, foredrag og møter med statsledere. De siste årene har hun brukt all sin tid og energi på å formidle sin historie, i håp om å kunne hjelpe andre. Mukwege er fotografert på sykehuset han driver i Kongo, sammen med noen av de tusenvis av kvinnene han har behandlet.

Denis Mukwege og Nadia Murad

FREDSPRISVINNERE: Denis Mukwege og Nadia Murad mottok årets fredspris for «arbeid mot seksualisert vold brukt som våpen i krig og væpnede konflikter.»

Foto: JOEL SAGET / AFP

Dette er en utstilling som gjennom sterke tekster og enkeltstående virkelig slående fotografier, formidler denne vesentlige prisen, og den såre og livsviktige tematikken på en sterk og gripende måte.

Anbefalt videre lesning:

Kulturstrøm

  • Scenerøyk gjør musikere syke

    Én av fem musikere i orkestergraven hos Den Norske Opera og Ballett blir sykemeldt på grunn av røyk som brukes som effekt på scenen, skriver Klassekampen. Flere mener de har utviklet astma i voksen alder fordi de blir utsatt for store mengder scenerøyk.

  • Krigshelt i Brage-nominert bok døde

    Norges siste grenselos, Åge Aulie, døde onsdag. Han var hovedinformant for boka «Grenselosene» av Hege Kofstad. Aulie deltok aktivt i boklanseringen med godt besøkte foredrag. Han rakk å oppleve at boka ble nominert til Brageprisen. Aulie begynte som grenselos som åtteåring og ble 85 år gammel.

  • Markusplassen stengt grunnet flom

    Ordføreren i Venezia, Luigi Brugnaro, har valgt å stenge Markusplassen som følge av den høye vannstanden i byen. Han mener storflommen er en helserisiko for innbyggerne og anbefaler folk å unngå å reise. Vannstanden er nå 153 cm over normalnivå.