NRK Meny
Normal

Vinteridrettene som døde

Skiballett, militært patruljeløp og femkamp med langrenn, skyting, alpint, krydret med fekting og ridning!

Skijoring, fra Sveits i 2002

Snørekjøring, eller skijoring, slo aldri an i OL.

Foto: Keystone, Arno Balzarini / Scanpix/AP

Ishockey, langrenn og hopp befestet seg som olympiske grener allerede i de første vinterlekene i 1924. Så stor suksess har ikke alle idrettene som har prøvd seg gjort.

En gang må være den første for alle idretter i olympisk sammenheng. Men for enkelte blir den første gangen også den siste

Hør saken: Olympiske vintergrener som smeltet bort

ALT OM OL FINNER DU HER: Her finner du alt om OL!

Gamasjer og gummiballonger

Tora Berger

En bearbeidet versjon av militært patruljeløp.

Foto: Solum, Stian Lysberg / SCANPIX

Militært patruljeløp i 1928 var en av de første demonstrasjonsøvelsene i den olympiske historien.

Med full militær påkledning, inkludert høye gamasjer og rottefellebindinger, stilte fire staute nordmenn til start i denne lagidretten; 30 kilometer langrenn i meget kupert terreng med innlagt feltskyting på gummiballonger - og alle lagkameratene måtte over mållinja før seierherren kunne kåres.

Forhåndsfavorittene var sveitiske alpejegere på hjemmebane. Men det var det norske laget med Ole Imerslund Reistad som stakk av med gullet etter at de lå bak både finlendere og sveitsere langt ut i løpet.

"Samling i bånn, gutter" var ordren som ble gitt før nordmennene raste forbi konkurrentene.
Det ble siste gangen militært patruljeløp ble arrangert. Men i 1960 ble en bearbeida versjon av den innført som olympisk gren; skiskyting.

Med tømmer i hendene

Skijoring

Snørekjøring, eller skijoring.

Foto: Keystone, Arno Balzarini / Scanpix/AP

Også det vi på godt norsk kaller snørekjøring, eller på engelsk "skijoring", har vært forsøkt innført. Og det med ekte hestekrefter.

Altså; en skigåer bytter ut skistavene med tømmer som er fastspent i en hest; og så gjelder det å holde seg på skiene og komme seg først over målstreken. En rask hest, glatte ski og evne til ikke å la seg distrahere av at hesten sparker snø i øynene dine er avgjørende.

Men med bare tre deltakere, alle sveitiske, ble det lite entusiasme av denne grenen. Litt synd, egentlig - for i dag finnes det mange dyktige reinkappkjørere som helt sikkert kunne bidratt til den norske medaljestatistikken.

Merkelig blanding

I kategorien "denne øvelsen skjønner vi det ikke ble noe av", stiller penthalon sterkt. Deltakerne fikk litt av hvert å bryne seg på i denne femkampøvelsen som den internasjonale olympiske komité hadde trua på i 1948.

Kombinasjonen langrenn, skyting og alpint ble krydra av, hold deg fast, fekting og ridning!

Til det som trolig var svenskenes store sorg ble heller ikke penthalon noen suksess - svenskene slo faktisk til med trippelseier i denne småbisarre grenen!

Prøv deg du osgå: Spill OL-spillet!

Skiballett

Rune Kristiansen viser sine kunster i skiballett i 1992

Rune Kristiansen viser sine kunster i skiballett i 1992

Foto: Calle Törnström / NTB / Scanpix

Sist gang demonstrasjonsidretter ble vist i OL, var i 1992. Da stod skisprint og freestyle skiballett på plakaten.

Det gjorde også den demonstrasjonsidretten som har kjempa lengst med koster og tunge steiner for å bli godkjent: Curling.

Curling stod faktisk på lista over grener allerede ved de første vinterlekene i 1924. Men sjøl om den steinen gikk rett ut av boet, ga ikke curlingfolket opp. Tre ganger til kranglet de seg inn på lista over demonstrasjonsidretter. Dessutenprøvde de seg i 1936 og 1964 også, da med varianten bayersk curling.

Endelig tatt inn i varmen

Tålmodighet skal lønne seg; i Nagano i 98 ble curling endelig tatt inn i den olympiske varmen.

Norges kvinnelag i curling-VM

Curling ble endelig anerkjent i 1998.

Foto: Ahn Young-joon / AP

Og som ikke det var nok: I 2006 vedtok Den internasjonale olympiske komité at deltakelsen i St. Moritz i 1924 skulle regnes som offisiell deltakelse. Altså gikk idretten fra å være helt fersk til å være en av de olympiske bestefedrene.

Nye idretter?

Så får tida vise om og når flere nye idretter prøver seg. Per Tøyen, kommunikasjonssjef i Norges Idrettsforbund, sier at det er størst sjanse å få nye idretter inn i vinterlekene. Der kreves det at idrettene har nasjonale forbund i 25 land på tre kontinenter. Men om det kommer noen helt nye idretter, tviler han på.

- Det er mer en utvikling av eksisterende idretter med nye øvelser, vil jeg tro. Det er trolig lavere terskel for å bli tatt opp som vinteridrett enn sommeridrett i alle fall, sier Tøyen.

Bli tilhenger av Norgesglasset på Facebook