Hopp til innhold

Vil ta tilbake livemusikkmagien

Etter frustrasjon over bråkete konsertpublikum som overdøvet artisten på scenen startet Sofar Sounds opp sitt eget konsept. Nå tar konseptet Oslo med storm.

Av Maren Blomstereng, leder i SoFar Sounds Oslo.

Leder i Sofar Sounds Oslo, Maren Blomstereng ønsker å bringe magien tilbake til live-musikken. Hun mener magien handler om det intime møte mellom artist og publikum.

Foto: Kaja Marie Andreassen / NRK

Oppmøtestedet er lokalet 657 i Oslo. Klokkeslettet er 20.00. Datoen er 11. april. Det er alt man vet før denne kveldens Sofar-konsert skal gå av stabelen.

– Sofar Sounds ble startet i 2009 av to fyrer som heter Rafe Offer og Rocky Start. De var på konsert og opplevde det veldig mange opplever. De nesten ikke kunne høre artisten som sto på scenen fordi publikum bråkte rett og slett for mye, sier leder for So Far Sounds Oslo Maren Blomstereng.

De to oppgitte fyrene i London startet opp konseptet som senere skulle bli kjent som So Far Sounds. Fra en intim konsert i deres egen stue hvor publikum enkelt og greit ble bedt om å være stille, vokste konseptet raskt.

Av Book Club.

På lokalet 657 i Oslo har folk samlet seg på puter på gulvet for å se tre artister de på forhånd ikke visste hvem var. Robbie Horlick er en av dem som har opptrådte på Sofar Sounds onsdag.

Foto: Kaja Marie Andreassen. / NRK

Frustrasjon rundt bråkete publikum

I dag operer So Far Sounds i 406 byer rundt om i hele verden og Oslo er en av byene hvor So Far har flest konserter. Blant artistene som har opptrådt er Mikahel Paskalev, deLillos, Jon Olav og Daniel Kvammen. Maren Blomstereng tror konseptet har vært etterlengtet i Norge.

– Vi følger jo med på avisoverskriftene etter festivaler og får med oss dette med bråkete publikum og frustrasjonen rundt det. Og da er det veldig gledelig å være med på noe som tilbyr det motsatte, sier Blomstereng.

So Far Sounds Oslo har holdt konserter siden 2015, og har ekspandert spesielt de to siste årene. Nå spilles det mellom 8 og 10 So Far konserter i Oslo i måneden. En av dem fant sted denne onsdagen.

– Det handler om det intime, det litt mindre. Jeg synes fort store konserter kan bli litt kjedelige. Man mister mye fokus, og det er så mye som skjer rundt med at folk blir veldig fulle, man står som sild i tønne og alle står med telefonene sine.

Dette sier Birthe Hodne, som er en av dem som har dukket opp for å se onsdagens Sofar- konsert. Da bandet Dark Roast inntok scenen ble det rett og slett helt stille. Dette er trolig det eneste stedet i Oslo med over 50 personer samlet hvor ingen har mobilen oppe. Alle øyne er rettet mot artisten.

Av vokalisten i Dark Roast.

Det er en helt unik opplevelse å komme så nær publikum at du kan se alle reaksjonene deres mener vokalist i bandet Dark Roast, Johan Helland.

Foto: Kaja Marie Andreassen

Alle artister på lik linje

– Folk følger automatisk med når det er så nært og så få. Det blir mer som å ha en samtale med noen kontra å holde et foredrag. For når man står bare to personer og snakker, så må den andre følge med.

Dette sier trommeslager i Dark Roast, Bård Berg. De er et av tre band som har spilt denne kvelden. For Sofar er nemlig et konsept, helt uten headliner.

– Man drar ofte på konsert, og så kanskje hopper man over supportbandet. Det er noe av grunnen til hemmeligholdet: At vi vil at publikum skal respektere alle artistene på lik linje. Uavhengig av hvor store de er og hvor de kommer fra, sier Blomstereng.

Må ta seg selv i nakken

Lokalet 657 har vært fylt opp til randen med publikum. Det har vært en konsert utenom det vanlige. Uten bar, lysende mobiltelefoner, uten forstyrrelser. Maren Blomstereng synes det er viktig å ta med seg denne respekten for artister, også på andre konserter.

– Når jeg vet hvordan det er å være på konsert hvor det er stillhet rundt meg, så går ikke jeg og bråker på konsert i dag. Jeg tror man må ta seg selv i nakken, se på artisten og tenke: dette her har de jobba beinhardt for og jeg skal pine meg respektere det, eller så er det ikke noe vits i å være her.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober