Med den såkalte M-buddy-tjenesten kan du se hvor andre befinner seg geografisk. Dette kan misbrukes av kontrollerende ektefeller, hevder krisesentersekretariatet.
- Vi lever snart i et samfunn hvor vi blir overvåket nesten hele døgnet. Hvor vi er, hva vi gjør, og hvem vi er sammen med. Dette er en del av utviklingen som datatilsynet absolutt bør stoppe sier daglig leder Tove Smaadal ved krisesentersekretariatet.
Hun er kritisk til det hun mener er en trussel for frihet og trygghet i familien. Ved hjelp av mobilen kan du finne ut hvor andre mennesker befinner seg - og de kan lokalisere hvor i byen du er.
Kjæresten din ser deg
Du må selv aktivere tjenesten, og kan når som helst skjule deg igjen, hevder leverandøren. De mener tjenesten kan være nyttig for foreldre som vil ha oversikt over hvor barna oppholder seg, og en hjelp for folk til å finne hverandre. Men krisesentersekretariatets daglige leder, Tove Smaadal er kritisk, og mener mobiltjenester som M-buddy kan misbrukes.
- Vi har erfart samlivspartnere, som er svært kontrollerende, starter en type overvåkning av sin samlivspartner, sier Smaadal.
20 000 nordmenn bruker i dag Mbuddy-tjenesten fra selskapet Sound it, som kjøper datainformasjonen om hvor du er fra de store teleoperatørene. Denne typen lokalisering ved hjelp av mobilen, kommer vi til å se mer av, tror markedssjef i Netcom, Vegard Kjenner.
- Jeg vet at mulighetene er store så lenge kundene ønsker tjenesten, og så lenge de gjør det vil dette bli større og større. En av grunnene er fordi den vil bli enda mer nøyaktig etter hvert, sier Kjenner.
I dag kan Mbuddy angi stedet du står på med en nøyaktighetsradius på 300 meter, men eksakt lokalisering er rett rundt hjørnet.
- Problematisk
Avdelingsdirektør for sikkerhet i Datatilsynet, Leif Ånensen, mener tjenesten kan utnyttes.
- Jeg tror et stort flertall av oss ikke vil oppleve dette som et problem, men vi har mindre grupper som trenger spesiell beskytelse.
Han mener at at alle parter på begge sider av tjenesten må være klar over bruken.
- Jeg håper at teleselskapene tar seg bryet med å spørre folk hvorvidt de skal åpne disse tjenestene. Dette er hovedkrana her og det er viktig for oss at denne i utgangspunktet er stengt, og at brukerne aktivt selv tar stilling til å åpne den, sier Leif Ånensen.
Da tjenesten ble lansert for første gang i 2002, reagerte Datatilsynet og krevde at de to store teleoperatørene Telenor og Netcom strammet inn retningslinjene og informasjonen til kundene. Telegigantene la ned tjenesten, som nå har gjenoppstått.