NRK Meny
Normal

Vil renvaske feministordet

Feministene kommer i alle farger og fasonger. Her er tre som prøver å renvaske ordet for mannshat, brenning av behå-er og sinte utfall.

Feminister

Anette Garpestad, Marta Breen og Madeleine Schultz

«Feminist, ja visst» heter kampanjen på sosiale medier, og stadig flere slutter seg til.

Marta Breen

«Slik ser en feminist ut» står det på Marta Breens plakat. Stadig flere jenter tar slike bilder av seg selv

Marta Breen er blogger og mener at feminismen har et imageproblem. Det er et evighetsarbeid å prøve å renvaske feministordet for alle stereotypier, skriver hun på bloggen sin.

Hun oppfordrer alle til å ta et bilde av seg selv med plakaten «Slik ser en feminist ut», og legge det ut på sosiale medier.

– For meg betyr ordet feminist at kvinner fritt må få definere seg selv, i stedet for å få identiteten definert for seg, igjen og igjen, av menn, religion eller kommersielle aktører, sier hun.

– Gikk rett hjem

Breen, som ga ut boka «Født feminist» i mars, mener at sosiale medier er et godt sted å bevisstgjøre og mobilisere folk.

– Kampanjen gikk rett hjem hos meg. Jeg vil slåss mot forestillingen om feminister som rasende kvinner som hater menn. Jeg vil slåss mot kommersielle aktører som forsøker å definere hva kvinner skal være, sier Anette Garpestad.

Hun blogger for Cappelen Damm og synes at kvinner stilles overfor urimelig mange krav, for eksempel nå rett før sommeren gjør sitt inntog.

– Behøver feminismen

I juni arrangeres Nordens største feministkonferanse i Malmö, og Norge ønsker å stille med mange norske feminister, sier Madeleine Schultz, organisasjonssekretær i Kvinnefronten.

Pussy Riot, Nadezjda Tolokonnikova og Maria Aljokhina

De to mest profilerte medlemmene fra Pussy Riot, Nadezjda Tolokonnikova og Maria Aljokhina har nylig vært i Norge

Foto: Gabrielle Graatrud / NRK

Hun støtter kampanjen «Feminist, ja visst»

– I ett av våre naboland strammer de nå inn på ytringsfriheten. I Russland ble to av kvinnene i Pussy Riot selv satt i fengsel for å si ifra. I Norge kan vi si ifra, men også her blir kvinner stilnet ved fysisk og psykisk vold. Feminismen er helt nødvendig for at demokratiet i Norge skal bestå, mener hun.

Alle de tre norske feministene mener det er viktig at feminismen er langt oppe på agendaen, og at kampen for kvinnene langt fra er vunnet.

– Ikke bare et ord

– Feminisme er ikke bare et ord, feminisme er fremtiden til alle unge mennesker i dette landet. Feminisme er nødvendig for økonomien, for miljøet, for kulturen, for idretten, for menneskers rett til å leve fritt. Om ikke det er viktig å slåss for, så er det ingenting som er det, sier Madeleine Schultz.

«Feminist, ja visst» er den norske grenen av en internasjonal trend, sier Breen, Garpestad og Schultz.

Amerikansk kampanje

Også i USA erklærer stadig flere seg som feminister. Legg merke til president Barack Obama.

Foto: Skjermdump

I Sverige kalles kampanjen «feministisk initiativ» og er blitt en politisk bevegelse. Målet er å få feministene inn i Europaparlamentet.

– Fortjener ørefik

De tre norske feministene etterlyser ikke noe feministisk parti i Norge. Partiene, og særlig venstresiden, fortjener en ørefik for å være altfor dårlige til å fronte feminisme og kvinnesak, mener Schultz.

– Men om de klarer å inkludere feminismen skikkelig nå, så ser jeg ingen grunn til at vi må lage et eget parti. Så lenge frihet i fellesskap er vårt felles mål, så kan vi gjøre det sammen, sier hun.