Hopp til innhold

Vil redde Nasjonalgalleriet med dansk avdeling

Nok en part kaster seg inn i kampen om Nasjonalgalleriet. Nå ønsker Århus kunstmuseum å opprette en egen filial for å redde Nasjonalgalleriets eksistens.

Nasjonalgalleriet i Oslo

KAMPSAK FOR FLERE: Nasjonalgalleriets skjebne er fremdeles uklar. Statsbygg har foreslått at Universitet i Oslo skal overta bygget, men flere kjemper for at private samlinger skal vises fram på museet.

Foto: Andersen, Aleksander / NTB scanpix

Det har vært mange diskusjoner om hva Nasjonalgalleriet skal brukes til etter at det ble bestemt at Nasjonalmuseet skal flyttes til et nytt museum på Vestbanen i Oslo.

Nå foreslår direktør ved et av Nord-Europas største kunstmuseum, Erlend Høyersten, å lage en avdeling av det danske museet Aros ved Nasjonalgalleriet.

– Jeg har selvfølgelig registrert at Nasjonalgalleriet går en usikker fremtid i møte, sier Erlend Høyersten, direktør for Aros, Aarhus kunstmuseum.

Han vil drive den danske avdelingen uten offentlig støtte. Høyersten har ingen konkrete samarbeidspartnere eller sponsorer så langt. Og det blir ikke aktuelt å bruke andre bygninger.

Kunstmuseet Aros i Århus har vakt oppsikt med dobbelt så stort besøkstall som byen har innbyggere, og høy egeninntjening.

Oslo og Norge har godt av at man tenker kulturinstitusjoner på andre måter, og ikke bare forventer at staten eller kommunen skaper rammene for suksess, sier Høyersten til NRK.

Aros i Århus har ifølge direktøren 850 000 mennesker innom på ett år. De produserer 7 utstillinger, og jobber mye med egeninntjening, medlemsgrupper og sponsorer. Museet har egen mathall, kafe og bibliotek som samler folk.

Ron Muick: "Boy" fra 2004

HØYE BESØKSTALL: Museet i Århus har langt flere besøkere enn innbyggere i byen. Her er kunstneren Ron Muicks kunstverk 'Boy', som ble stilt ut på museet i 2004.

Foto: Claus Fisker / SCANPIX

Skal ikke ha egen samling

– Vi skal ikke ha en egen samling. Det vi viser vil kanskje ta utgangspunkt i private norske samlinger. Det er ingenting som skal ligge på magasin. Vi viser bare det bygget faktisk tåler å vise, sier Høyersten.

– Ser du for deg å trekke 850.000 til Oslo, slik som til Århus?

– Århus er en by på 300.000, så det burde være mulig med seriøst høye tall, ja.

Les også: Stein Erik Hagen: – Jeg ønsker ikke å presse regjeringen

– Ikke spesielt gjennomtenkt

Universitetet i Oslo jobber for at kulturhistorisk museum skal overta de ærverdige lokalene.

I april kom Statsbygg med en rapport hvor de anbefaler at det skal opprettes et byuniversitet og at Kulturhistorisk museum overtar Nasjonalgalleriet.

– Dette er et innspill som kommer helt fra sidelinjen, så det er vanskelig å ta stilling til det, synes jeg, sier Håkon Glørstad, direktør ved Kulturhistorisk museum.

– Jeg synes det høres veldig adhoc-preget ut. Det virker ikke spesielt gjennomtenkt. Jeg kan heller ikke se hva man skal oppnå med det.

Også Høyersten er usikker på om det lar seg gjennomføre.

– Det er vanskelig å si. Men jeg synes det er en fabelaktig tanke.

Les også:

Les også: Skei Grande: – Dumt av Hagen

Les også: Hagen avbryter forhandlingene med Nasjonalgalleriet

Les også: Vil ha byuniversitet på Tullinløkka

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober