Hopp til innhold

Vil tvinge vegvesenet til å bruke penger på kunst

– Vegvesenet bør tvinges til å bruke penger på kunst. Dette vil sette Norge på det internasjonale kunstkartet, mener Hordaland fylkeskommune.

Luftetårn Bjørvika

Fire gigantiske luftetårnene i Bjørvikaskulle forskjønnes og gjøres til en attraksjon for hele byen, ifølge Vegvesenet. Det ble aldri noe av på grunn av pengemangel. Bør utsmykning av vegutbyggingsprosjekter overlates til Vegvesenet?

Foto: Knut Erik Solhaug/NRK

Anna Elise Tryti

Anna Elise Tryti

Foto: Steinar Lote / NRK
Anniken Huitfeldt

Anniken Huitfeldt

Foto: Arild Sandsvik / NRK
Magnhild Meltveit Kleppa

Magnhild Meltveit Kleppa

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / SCANPIX
Luftetårn

Slik skulle luftetårnene i Bjørvika, Oslo sett ut, om det bare fantes penger.

Foto: Statens Vegvesen

Nær en femtedel av befolkningen har aldri vært på en kunstutstilling. Får Hordaland fylkeskommune det som de vil, kommer alle til å gå på utstilling hver dag i nær framtid.

Oppfordring til kulturmininsteren

Hordaland fylkeskommune oppfordrer kulturminister Anniken Huitfeldt til å ta i bruk utradisjonelle metoder for å bringe kunsten ut til folket. Dette i sammenheng med at Regjeringen nå tar initiativ til en stortingsmelding om visuell kunst.

– Når det bygges offentlige bygg i Norge har det lenge vært et krav at en fast prosentsats skal gå til kunst og utsmykning. Dette bør vurderes utvidet til å omfatte, for eksempel krafttraséer, veier, broer, og skinneanlegg, skriver Hordaland fylkeskommune i et brev til kulturministeren.

Vil sette Norge på kunstkart

Anniken Huidtfelt sier dette ikke er hennes bord, og henviser videre til Samferdselsdepartementet når NRK spør om en kommentar.

– Det er først og fremst et kunstpolitisk forslag, som kulturministeren må svare på, sier fylkeskultursjef i Hordaland, Anna Elisa Tryti.

Hun mener det er en gavepakke til en kulturminister som er så opptatt av inkludering, og det å gjøre kunst og kultur tilgjengelig for alle.

– Dette er et forslag som vil sette Norge på det internasjonale kunstkartet og transformere Norge visuelt, sier hun.

– Hvorfor er det viktig å utsmykke tunneller , veier og den slags?

– Denne type store infrastrukturtiltak må gi noe tilbake til de fantastiske landskapsrommene som man skjærer gjennom. Det vil også være en måte å skape forutsigbarhet i finansieringen av samtidskunst og er med på å gi en intekt til internasjonale, nasjonale, regionale og lokale kunstnere.

Vil ikke love prosenter

Samferdselsdepartementet mener det er viktig å få ut kunst til folket, men vil ikke være med på å fastsette prosenter.

– Jeg er ikke klar for å gå for en viss prosent, men Statens Vegvesen utvikler nå sin egen arkitektur-policy og det samme gjør Jernbaneverket, så vi er godt i gang, sier samferdselsminister, Magnhild Meltveit Kleppa.

– Hva taler mot at det samme kravet skal gjelde Statens Vegvesen, som gjelder alle andre statlige utbyggere her i landet?

– Vi fortsetter utbygginga av nasjonale turistveier der prosenten er rimelig høy når det gjelder kunst og arkitektur på noen av prosjektene. I all virksomhet, både i Statens Vegvesen og i Jernbaneverket, er vi obs på dette og tar det med i den lokale planleggingen og tilretteleggingen.

Fire 40 meter høye luftetårn skulle lyse som landemerker i Bjørvika i Oslo, landets største vegutbyggingsprosjekt. Vegvesenet anser - ifølge magasinet Billedkunst - saken som avsluttet, men kunstner Lars Ramberg sa til NRK før jul at aktører i næringslivet skal være villige til å være med på et spleiselag.

Vil ha Huitfeldt på banen

Hordaland fylkeskommune slår seg ikke til ro med svar fra Samferdselsdepartementet og vil ha Huitfeldt på banen.

– Fra oss er dette ikke rettet bare til Samferdselsdepartementet. Dette er et overordnet ansvar på tvers av departement. Bjella henger først og fremst på kulturministeren, som har det kunstpolitiske ansvaret til å ta dette videre, sier Anna Elisa Tryti.

Bør Vegvesenet tvinges til å bruke penger på kunst langs veiene?

Kulturstrøm

  • Gustav Klimts siste maleri solgt på auksjon

    Maleriet «Portrait of Miss Lieser» av den østerrikske kunstneren Gustav Klimt ble solgt på auksjon i Wien for 30 millioner euro, som tilsvarer rundt 350 millioner kroner.

    Klimt startet på portrettet i 1917, og det skulle bli hans siste maleri før han døde året etter. Han fikk aldri gjort det helt ferdig.

    Maleriet var savnet i nesten 100 år før det dukket opp på auksjonshuset i Wien tidligere i år, skriver BBC.

    Det har vært flere debatter om hvem kvinnen på bildet er, og hva som skjedde med bilde under 2. verdenskrig.

    Auksjonsleder Michael Kovacek, co-administrerende direktør for Kinsky Auction House taler ved siden av Claudia Moerth-Gasser, Klimt Expert, i begynnelsen av en auksjon for den østerrikske kunstneren Gustav Klimts portrett ble auksjonert ut.
    Foto: Reuters
  • Begravelses-musikal basert på Løvlands sanger.

    I september kommer begravelses-musikalen «You Raise me up» på Lillestrøm kultursenter, i samarbeid med komponist Rolf Løvland, skriver de i en pressemelding.

    Musikalen er en romantisk dramakomedie som utspiller seg i et begravelsesbyrå. Lisa Stokke og Øyvind Boye Løvold spiller hovedrollene.