Hopp til innhold

Vil kopiere Londons portrettsuksess

Styret i Nasjonalmuseet vil gjøre det ærverdige Nasjonalgalleri-bygget om til et portrettgalleri. – Bygget må brukes til kunst, sier Fremskrittspartiets Ib Thomsen.

National Portrait Gallery i London

National Portrait Gallery i London er Storbritannias syvende mest populære museum. Nå vil styret i Nasjonalmuseet kopiere britenes suksess.

Foto: ANDREW COWIE / Afp/NTB Scanpix

Audun Eckhoff

Nasjonalmuseets direktør Audun Eckhoff.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

I år starter byggingen av det nye Nasjonalmuseet på Vestbanen i Oslo. Dette blir Norges største kunstbygg og skal stå ferdig i 2019. Kunsten som i dag er samlet i Nasjonalgalleriet på Tullinløkka, skal etter planen inn i nybygget.

I flere år har det vært stort engasjement rundt hva som skal skje med Nasjonalgalleri-bygget når museet flytter til det kommende nybygget.

Nå har styret ved Nasjonalmuseet besluttet at de mener at bygget bør brukes til kunstformål. Og de har allerede funnet sitt favorittforslag. Styret har lagt sin elsk på et forslag fra blant andre tidligere direktør ved Nasjonalgalleriet, Anniken Thue.

– Det kan sikkert finnes andre forslag, men dette er det beste forslaget vi har hørt. Det ivaretar hensynet til kunstformål, gir det en tydelig definisjon, og det innebærer en type institusjon som vi ikke har i Norge fra før, men som man har i andre land vi kan sammenligne oss med, sier Nasjonalmuseets direktør Audun Eckhoff.

Er i London på inspirasjonstur

Thue og resten av gruppen bak forslaget er for øyeblikket i London for å få inspirasjon fra National Portrait Gallery, som huser et lignende konsept. Galleriet har over to millioner besøkende årlig og er det syvende mest besøkte museet i Storbritannia.

– Vi er nå i begeistringens øyeblikk. Vi har en god idé til dette bygget. Hvis noen synes dette er interessant å gå videre med, tror jeg man kan gå videre og konkretisere, sier Thue til NRK.

Kulturdepartementet skriver i en e-post til NRK at de er blitt informert om ideen om å etablere et portrettgalleri i Nasjonalgalleri-bygningen og at dette forslaget er ett av en rekke spennende innspill som nå er lansert om den videre bruken av bygningen.

Thomsen: – Huset er bygd for kunst

Stortingsrepresentant Ib Thomsen (Frp)

Stortingsrepresentant Ib Thomsen (Frp).

Foto: Knut Falch / Scanpix

NRK har pratet med flere stortingspolitikere, både til høyre og venstre, som alle er positive til å bruke Nasjonalgalleriet til kunstformål. En av dem er Fremskrittspartiets Ib Thomsen.

– Jeg er veldig fornøyd med at Nasjonalgalleriet skal fortsette å være et galleri. Det synes jeg er flott. Huset er tross alt bygd for det. Det hadde vært tragisk hvis noen skulle bruke det til noe annet.

Direktør ved Lillehammer Kunstmuseum, Svein Olav Hoff, liker også tanken på et portrettgalleri.

– Jeg synes det er strålende dersom Norge får et portrettgalleri. National Portrait Gallery har jo vært premissleverandører for en rekke utstillinger.

Men han vil ikke ha et nytt museum i Nasjonalmuseets regi.

– Jeg regner med det blir en selvstendig institusjon, sier Hoff.

Nasjonalmuseets direktør Eckhoff selv vil ikke si noe om det blir Nasjonalmuseet som eventuelt skal huse et slikt portrettgalleri.

I 2019 skal det nye Nasjonalgalleriet åpne for publikum.

Kulturstrøm

  • Sangtekster har blitt enklere, mer repeterende, aggressive og selvopptatte

    Et team av europeiske forskere har analyserte ordene i mer enn 12.000 engelskspråklige sanger, på tvers av sjangrene rap, country, pop, R&B og rock fra 1980 til 2020.

    Ifølge studien, som ble publiser torsdag, har sangtekster blitt enklere og mer repeterende. Tekstene har også blitt mer aggressive og selvopptatte i løpet av de siste 40 årene, skriver The Guardian.

    En av forskerne bak studien, Eva Zangerle, understreker at sangtekster kan være et «speil av samfunnet», som gjenspeiler hvordan en kulturs verdier, følelser og opptatthet endrer seg over tid. Studien trakk ikke frem hvilke artister funnene gjaldt.

    Sangtekster
    Foto: AP
  • Harvard fjerner bokomslag laget av menneskehud

    Prestisjeuniversitetet Harvard sier de har fjernet menneskehud fra innbindingen av en bok de har hatt i ett av bibliotekene sine i over 90 år.

    I 2014 ble det oppdaget at en bok var bundet inn med huden til en død kvinne.

    Harvard, som regnes som det eldste universitetet i USA, har tidligere utnyttet interessen rundt bokens morbide historie. Da det ble oppdaget at det var brukt menneskehud i innbindingen ble det omtalt som «gode nyheter for både tilhengere av innbinding med menneskehud, bokfantaster og kannibaler». I et blogginnlegg samme år skrev Harvard at praksisen med å binde bøker i menneskehud tidligere hadde vært forholdsvis vanlig.

    (NTB)