Hopp til innhold

Vil ikke bli sammenlignet med J. K. Rowling

21 år gamle Samantha Shannon blir sammenlignet med J. K. Rowling, etter at hun debuterte som fantasyforfatter med dystopien «Drømmegjengeren».

Samantha Shannon

Samantha Shannon har blitt omtalt som den nye J. K. Rowling, etter at hun debuterte som forfatter med fremtids-dystopien «Drømmegjengeren». Boken hennes blir også sammenlignet med fantasylitteratur som «The Hunger Games».

Foto: Hilde Bjørnskau / NRK

Det føles overveldende både å få utgitt boken, og ha solgt filmrettighetene allerede, forteller Samantha Shannon.

– Det er veldig overveldende. Jeg føler at jeg er veldig heldig, og jeg kan nesten ikke tro at det er virkelig. Jeg har alltid drømt om å bli forfatter, og nå har jeg blitt det. Det er mye nytt å venne seg til nå, men jeg nyter det veldig, sier Samantha Shannon.

Boken, som har originaltittelen «The Bone Season» , kom ut på engelsk i slutten av august. I USA hoppet den rett inn på sjuendeplass, og nå ligger den på 23. plass på New York Times` bestselgerliste. Den ble gitt ut i norsk oversettelse denne måneden. Boken har høstet gode anmeldelser i både The Telegraph , USA Today , Forbes , The Independent , The Guardian Forfatteren selv er på rundreise i Europa i forbindelse med bokdebuten.

– Det føles fantastisk, spesielt det å få gode tilbakemeldinger fra folk som har likt boken min, sier Shannon.

– Veldig forskjellig fra Harry Potter

Hun har blitt omtalt som den nye J. K. Rowling. I likhet med Rowlings bøker om «Harry Potter», blir også Shannons fantasy-verden å se på film. Dessuten skal hun skrive en hel serie, i alt sju bøker. Selv liker hun ikke å bli sammenlignet med Rowling.

– Jeg personlig mener boken min er veldig ulik J. K. Rowlings bøker. Jeg elsker Rowling, så dersom folk sier om meg: «Er hun den nye J. K. Rowling?» så antyder de at det må være noe galt med den gamle, noe det slett ikke er. Hun er en fantastisk forfatter – en av mine absolutt favoritt-forfattere.

– Jeg vil heller ikke at folk skal begynne å lese boken min, og forvente en historie som ”Harry Potter” , for det er ikke det de kommer til å få. Dette er en veldig annerledes bok. Min historie og verden er helt forskjellig.

Drømmegjengeren

«Drømmegjengeren» er første bok i en serie på sju.

Foto: Kagge forlag

I «Drømmefangeren» er handlingen lagt til London og Oxford i året 2059. Samfunnet Schion kontrollerer alt. Den unge heltinnen Paige Mahoney som er en sjelden type klarsynt. Hun lever et dobbeltliv, og jobber i den kriminelle underverdenen i London. Jobben hennes er å skaffe informasjon ved å bryte seg inn i andres sinn. En dag blir hun kidnappet og ført til den hemmelige byen Oxford. Her møter hun en makt som er adskillig verre enn Scion. Hvis hun vil gjenvinne friheten sin, må hun spille på lag med sin nye herre.

Vanlig med overnaturlige krefter

– Jeg hadde en ide om at jeg ville lage et samfunn med synske personer. Dette er inspirert av klarsynthet og synske gjennom historien, for eksempel bruken av medium fra det 19. århundre. Dessuten spinner jeg litt videre rundt disse tingene. Noen av karakterene mine har jeg laget med fantasien min. Jeg liker å skape ting, så for meg dreiet det seg først og fremst det å skape et helt samfunn.

Den britiske 21-åringens hovedperson Paige Mahoney er bare et par år yngre enn forfatteren selv. Paige ble til da Shannon begynte å skrive det som skulle bli utkast til fantasyhistorien «Drømmegjengeren».

– Hun bare dukket opp for meg da jeg begynte å skrive i jeg-form. Det var ikke en bevisst handling fra min side at hun skulle være kvinne. Hun er 19 år i boken, samme alder som jeg var da jeg begynte å skrive den, forteller Shannon om hvordan hovedpersonen i boken tok form.

Det er viktig for Paige å ha tilgang til en slags kraft, som forfatteren kaller "eteren". Paige er livredd for å gi slipp på denne. Forfatteren vil ikke røpe hva "eteren" er, siden det ville bli en spoiler for de neste bøkene.

– Mange har kommet opp med teorier om hva ”eteren” egentlig er. Jeg har ikke lyst til å fortelle om hva dette er. Det syns jeg leseren skal få lov å finne ut av selv, sier Shannon hun med et hemmelighetsfullt smil.

– Blir vanskelig å caste hovedrollen

Filmrettighetene til «Drømmegjengeren» ble allerede i oktober i fjor kjøpt av det britiske produksjonselskapet Imaginarion Studios. Når boken kommer på filmlerretet neste år, står Shannon blant annet bak valget av skuespillere.

– Jeg kommer til å være mye involvert i filmatiseringen med å konsultere filmteamet, blant annet med casting av skuespillere og om hvordan miljøet skal se ut. Det synes jeg er veldig spennende.

– Hvordan blir det å caste hovedrollen?

– Akkurat det synes jeg er litt vanskelig. Jeg vet ikke nøyaktig hvordan hun ser ut selv engang, så jeg tror det bli vanskelig å finne en skuespiller som passer til den rollen. Akkurat nå kan jeg ikke komme på noen som ligner Paige, sier Shannon.

Datoen for når filmen skal være ferdig er ikke satt ennå. Shannon er i gang med å skrive den neste boken i serien.

– Ja, bare den neste. Det går litt sakte, det har vært mye reising nå. Jeg håper å kunne jobbe med den i november og desember. Jeg håper den blir klar til publisering neste år.

BRITAIN/ People punt on the river Cherwell past Magdalen College Tower in Oxford, southern England

Samantha Shannon har vokst opp i London, og studert i Oxford. Hun har lagt mye av handlingen til hjembyen til året 2059. – Jeg mener at det er best å skrive om et sted man kjenner og har følelser for. Det blir ikke det samme om man bare velger ut en hvilken som helst og søker opp informasjon om den på Wikipedia, sier Samantha Shannon.

Foto: EDDIE KEOGH / Reuters

Studietiden føltes som fengsel

Shannon har selv vært student ved Universitetet i Oxford i England, og tiden hun tilbrakte i byen har inspirert henne til å skrive om fengselet som Paige blir ført til i boken.

– Det startet med at jeg ville jeg skrive en dystopi der handlingen er lagt til Oxford. Det er fordi jeg synes denne byen i seg selv føles som et fengsel. Det høres kanskje litt fælt ut å si, ler hun.

– Jeg gikk på universitetet der, og byen virket ganske klaustrofobisk. Når du er der, føles det som om ingenting annet eksisterer. På en måte får den meg til å føle at jeg ikke husker noe annet enn Oxford heller, da jeg var der. Av samme grunn pleier studentene der å kalle byen for «Oxford-boblen». Det var nettopp denne følelsen jeg hentet fram og lager en ekstrem versjon av i boken.

Shannon ville lage en fremtid som er formet av fortiden, slik vi kjenner den. Hun bruker derfor selve det estetiske ved det viktorianske England, mens selve handlingen lagt til fremtiden.

– Jeg var også inspirert av hebraisk mytologi. Fengselet har jeg derfor kalt ”Sheol 1”, som er hebraisk og betyr helvete. Jeg har på en måte gjort Oxford til en slags overnaturlig, dystopisk og oppsmuldret fremtidssamfunn.

– Tenker du at noe av det som skjer i boken faktisk kan skje i fremtiden?

– Dette er ikke ment som rene fremtidsvisjoner. Siden det er en fantasy-roman, kunne mange av tingene som skjer ikke ha hendt i virkeligheten. Det er mer det at jeg vil lage en slags fremtidsvisjon, som er formet av fortiden vår. Scion er for eksempel inspirert av store hendelser som inkvisisjonen og hekseprosessene i Salem.

Det dreier seg altså mer for meg å gi en kommenter til hvordan historien gjentar seg selv. Jeg forsøker ikke å gjøre det samme som George Orwell, altså å skrive om hvordan fremtiden faktisk vil se ut. Jeg skriver fantasy.

Kulturstrøm

  • Gåte er fornøyd, men spente

    Til NRK sier Gåte at de er fornøyde med plasseringen de har fått i sin semifinale, men at de samtidig er spente på stemningen i salen etter Israels opptreden.

    Tidligere tirsdag ble det kjent at Norge opptrer rett etter Israel i den andre semifinalen i Malmö 9. mai. EBU har fått kritikk fra flere hold for å la Israel delta.

    Jim Ødegård Pedersen, leder folkejuryen Adresse Malmö, tror det kommer til å gå bra. Men sier at Israels bidrag ikke er det enkleste å opptre etter i år. Også han er spent.

  • Madonna avslutter turné med stor gratiskonsert

    Madonna skal holde en enorm gratiskonsert på Copacabana i Rio de Janeiro 4. mai som avslutning på Celebration-turneen som startet i oktober.

    På Madonnas nettside omtales konserten som hennes «største show hittil». Den er en «takk til fansen for å ha feiret musikken hennes i mer enn fire tiår».

    Madonna
    Foto: Evan Agostini / AP