Hopp til innhold

Vil ikke gjemme bort sønnen sin

Faridah Shakoor mener sønnen hennes er en stor velsignelse i livet. Nå vil hun hjelpe andre, som tror at funksjonshemmede barn er en straff fra Gud.

Faridah Shakoor og sønnen Mohammed

Faridah Shakoor og sønnen Mohammed

Foto: Dang Trinh / NRK

Hun kunne vært en hvilken som helst mor som følger barnet sitt til skolen. Faridah Shakoor står i skolegården og sier hadet til seks år gamle Mohammed. Hun er trygg i rollen sin som mor, men da sønnen ble født var det dramatisk.

– Det var som om livet vårt som familie snudde seg 360 grader, sier Shakoor. Plutselig kjente jeg meg ikke igjen. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre.

Faridah visste det meste om å være mor siden hun allerede hadde to jenter. Men denne gangen var det annerledes.

– Jeg så at han ikke var frisk. Men sykehuset hadde ikke kunnskap om hva som feilte ham.

Sjelden sykdom

Det skulle vise seg at Mohammed hadde Møbius syndrom, en veldig sjelden sykdom som fører til lammelser i ansiktet og nedsatt funksjonsevne. Faridah delte nylig historien sin med Aftenposten. Der fortalte hun at hun at reaksjonene fra familie og venner var blandet.

– Det var både og. Men jeg brydde meg ikke om det. Jeg sa til mannen min: Hvis noen ikke synes det er greit at vi har et sånt barn, så er de ikke velkommen hos oss.

Faridah Shakoor nektet å skamme seg, men i mange minoritetsgrupper er det å få et funksjonshemmet barn noe man ikke snakker høyt om. Farida drev en samtalegruppe for minoritetsforeldre i samme situasjon.

– Disse barna og familiene er veldig isolert. Noen tør ikke reise til hjemlandet og besøke familien. Mange mente at de har blitt straffet av Gud, siden alle andre fikk friske barn, forteller Faridah.

Mange gjemmes bort

Istedenfor å være passiv og gi opp, tørket Faridah tårene og brettet opp ermene.

Hun snakket med fagfolk og leste seg opp. Nå ønsker hun å lage en informasjonsfilm for å opplyse foreldre i samme situasjon. Hun vil at folk skal komme seg ut og få hjelp. Og at de skal føle at det er greit å ha et barn som er funksjonshemmet.

Øyvind Skotland

Øyvind Skotland i Funksjonshemmedes fellesorganisasjon

Foto: Dang Trinh / NRK

Problemstillingen er ikke ny. For ti år siden så Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) behovet, og laget en informasjonsfilm, men fortsatt trengs det å jobbe med holdninger, så de støtter Faridas prosjekt.

– Norske familier er vokst opp med et system der funksjonshemmede på lang vei blir inkludert, mens i mange kulturer er funksjonshemming knyttet til skam og skyldfølelse, sier rådgiver Øyvind Skotland i FFO. Han sier organisasjonen vet at mange gjemmes bort og at filmen til Faridah motvirke dette.

Vier livet til sønnen

Om Faridahs prosjekt får finansieringen på plass skal det lages en film hvor flere familier forteller om sin hverdag Filmen vil også bli oversatt til flere språk, og alle fakta skal på bordet, med tips om hva man gjør når man får et funksjonshemmet barn.

Faridah Shakoor måtte selv kjempe for å komme dit hun er i dag. Hun sov ikke på mange dager etter at sønnen ble født. Til slutt bestemte hun seg for å legge bort følelsene og fokusere på å stå fram og hjelpe sønnen.

– Jeg skal vie mitt liv til min sønn. Om det betyr at jeg må reise til Nordpolen, så gjør jeg det, sier Shakoor til Radio Migrapolis

Hør Radio Migrapolis på søndag kl 13.03 i P2

Kulturstrøm

  • Sangtekster har blitt enklere, mer repeterende, aggressive og selvopptatte

    Et team av europeiske forskere har analyserte ordene i mer enn 12.000 engelskspråklige sanger, på tvers av sjangrene rap, country, pop, R&B og rock fra 1980 til 2020.

    Ifølge studien, som ble publiser torsdag, har sangtekster blitt enklere og mer repeterende. Tekstene har også blitt mer aggressive og selvopptatte i løpet av de siste 40 årene, skriver The Guardian.

    En av forskerne bak studien, Eva Zangerle, understreker at sangtekster kan være et «speil av samfunnet», som gjenspeiler hvordan en kulturs verdier, følelser og opptatthet endrer seg over tid. Studien trakk ikke frem hvilke artister funnene gjaldt.

    Sangtekster
    Foto: AP
  • Harvard fjerner bokomslag laget av menneskehud

    Prestisjeuniversitetet Harvard sier de har fjernet menneskehud fra innbindingen av en bok de har hatt i ett av bibliotekene sine i over 90 år.

    I 2014 ble det oppdaget at en bok var bundet inn med huden til en død kvinne.

    Harvard, som regnes som det eldste universitetet i USA, har tidligere utnyttet interessen rundt bokens morbide historie. Da det ble oppdaget at det var brukt menneskehud i innbindingen ble det omtalt som «gode nyheter for både tilhengere av innbinding med menneskehud, bokfantaster og kannibaler». I et blogginnlegg samme år skrev Harvard at praksisen med å binde bøker i menneskehud tidligere hadde vært forholdsvis vanlig.

    (NTB)