Over 10 000 krigsofre er gravlagt i Norge uten at man kjenner deres navn og identitet. 63 år etter krigen skal den historiske uretten rettes opp.
- Dette har bakgrunn i at man har fått tilgang til tidligere ukjent arkivmateriale og dette er jo en viktig del av norsk historie, sier Per-Otto Gullaksen til NRK. Han har nå ansvaret for utenlandske krigsgraver i Kulturdepartementet.
I forrige uke var han tilstede på en konferanse om sovjetiske krigsfanger i Norge hvor han presenterte departementets planer.
I løpet av andre verdenskrig var det over 100 000 sovjetiske krigsfanger i Norge. 13 000 av dem døde som ofre for nazismen på norsk jord. Av disse kjenner vi bare navnene på et par tusen.
I september i fjor kunne imidlertid NRK fortelle at det finnes en mulighet for å identifisere mange tusen av de ukjente fangene som døde i Norge.
Gjennom den tyske forskeren Reinhard Otto og en tysk-russisk database med krigsfangenes fangekort, på 15 sovjetiske krigsfanger som er gravlagt i Norge med ukjent identitet.
Statsekretær Halvard Ingebrigtsen i Kulturdepartementet innrømmer at det har tatt tid å få satt i gang identifiseringsarbeidet, som Norge er forpliktet til etter Genèvekonvensjonen. Regjeringen har satt av penger til identifiseringsarbeidet i statsbudsjettet for 2009.
- Vi er usikre på hva totalprisen blir for dette er omfattende arbeid, sier Ingebrigtsen som håper på å komme i gang så raskt som overhodet mulig.
- Vi er i kontakt med flere aktører, og satser på å komme i gang tidlig, tidlig neste år.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
TJØTTA KRIGSKIRKEGÅRD: Her skal de foreløpig ukjente krigsfangene nå få en identifisert grav.
Foto: Kari Skeie / NRKReinhard Otto var også tilstede på konferansen i Narvik, hvor han fikk vite at norske myndigheter nå ønsker hans hjelp i identifiseringsarbeidet. Otto bekrefter til NRK at han gjerne hjelper til.
Den finske forskeren Lars Westerlund mener norske myndigheter bør bruke anledningen til å etablere et internasjonalt forskningsprosjekt. Han tror et slikt prosjekt vil skape større forståelse for mellom de involverte land. Et lignende dokumentasjonsprosjekt i Finland har kostet 1 million euro.
- Forskning koster, men det finnes et behov for å gå til bunns i disse sakene.
Ambassaderåd ved den russiske ambassaden i Norge, Evgeny Kolesnikov, synes det er bra at norske myndigheter nå har besluttet seg for å identifisere soldatene og gi dem en merket grav.
- Det er viktig fordi det er ingen fremtid uten fortid. Vi må gi navnene tilbake til de som ligger navnløse på norsk jord, sier han til NRK.
