I første omgang skal det være et forprosjekt som de fire utdannings- og produksjonsinstitusjonene, Filmskolen på Lillehammer, Norsk Filmutvikling, Norsk Filminstitutt og Norsk Filmfond, går sammen om. Prosjektet kommer som en direkte følge av debatten som har gått i media, og arbeidet skal munne ut i en konferanse høsten 2004.
Hvor blir de av?
Katja Medbøe, Anne-Marie Ottersen, Frøydis Armand og regissør Anja Breien har laget tre Hustruer-filmer, den siste i 1996 (Foto: Jon Eeg/Scanpix)
Vigdis Lian, direktør i Norsk Filminstitutt, er veldig opptatt av at kvinnene glimrer med sitt fravær i norsk film.
- Det er alt for få kvinner bak kamera. Noen påstår at det er tilfeldig og at det går i bølgedaler, men denne bølgedalen er da i tilfelle veldig dyp. I de gyllne 70-årene, hvor det var mye fokus på kvinnefrigjøring, hadde vi en håndfull sterke kvinner, og det var en helt annet bevissthet rundt det. Nå ser det ut til at dette er noe man må ta opp med visse mellomrom for å få oppmerksomhet, og da er det ingen bølgedal lenger, sier Lian.
På 70-tallet var det flere kvinnelige regissører som utmerket seg, blant andre Anja Breien, Vibeke Løkkeberg, Laila Mikkelsen og Nicole Macé, og i kjølvannet av dem kom regissører som Eva Isaksen, Eva Dahr og Berit Nesheim for å nevne noen. Vigdis Lian mener det har kommet for få etter disse, og prosjektgruppen skal se om det er noe som hindrer kvinner på veien frem til en spillefilm, og i tilfelle hva.
- Når du drar til kortfilmfestivalen i Grimstad, ser du hvor mange kvinner som lager film. Når du går til Norsk Filmutvikling og ser på manusutvikling og hvem som får støtte til det, så er det er god prosent kvinner der. Spørsmålet er hvor blir de av, hvorfor kommer de ikke så langt som til spillefilmen, sier Lian.
Kjønnskvotering som virkemiddel
For å nå målet om å få flere kvinner til å skrive og regissere filmer, er ikke Vigdis Lian fremmed for å bruke kjønnskvotering.
- Jeg er for kjønnskvotering som et virkemiddel, ikke som et mål. Debatten om hvorvidt kunst kan kvoteres er endeløs, men jeg kan ikke se at kunst skal være fristilt fra resten av samfunnet. Hvis man sitter med to like gode manus, så kan man velge det som er laget av en kvinne. Det er ikke kvotering, men et virkemiddel som sørger for at man får speilet de to kjønnene innenfor filmproduksjon.
Trenger kvinnelige forbilder
På filmskolen i Lillehammer er det ingen kvinnelige hovedlærere. Lian mener det er viktig med kvinnelige forbilder, både foran og bak kamera.
- På 70-tallet var de kvinnelige regissørene forbilder, men de druknet i 80-tallets testosteronverden. Og i norsk og nordisk film nå er det stort sett alltid en mann i hovedrollen. Jentene blir statister, litt fjollete og ikke så veldig spennende. Det er en signaleffekt som sier at dette er guttas verden og det er gutter som teller. 17-årige jenter ser ikke tøffe 25-årige rollemodeller på lerretet, og det gjør noe med oss.
Kulturbeitet, NRK P2, tirsdag 9. desember 2003