Når TV-serier treffer en nerve, gir det oss rom til å diskutere hvem vi er. Da får vi samtaler som samler oss, mener medieforsker Gry Cecilie Rustad ved Universitetet i Bergen.
– Trolig har pandemien forsterket vårt behov for å bli sett og speilet. Nå har flere av de mest populære dramaseriene mye ambivalens i karakterene. De er ikke gode eller onde, men menneskelige, sier Rustad.
Vil kjenne oss igjen
I Norden står allmennkringkasterne sterkt, og Rustad mener det er viktig at de lager innhold vi kan identifisere oss med.
– Den største NRK-suksessen er jo «SKAM». De gjorde masse research i målgruppen, og manuset traff på flere viktige temaer. Det førte til samfunnsdebatter om unge homofile, muslimske jenter og seksuelle overgrep. Det er ingen andre enn NRK som kunne laget denne serien i Norge, mener Rustad.
Den store kontrasten til dette er det historiske dramaet «Atlantic Crossing», mener Rustad. Hun tror en del av kritikken kom fordi den ikke føltes relevant.
– Etter «Atlantic Crossing» handlet debatten om hva som var fakta og hva som var fiksjon, ikke om utviklingen til karakterene i serien, sier hun.
Finner fellesskap i TV-innhold
Opplevelser på skjerm kan gi oss felles opplevelser under pandemien, selv om vi ikke møtes.
– Underholdning som «Mesternes mester» og «Maskorama» gir oss noe å snakke om. Jeg tror behovet for å diskutere er årsaken til at vi oftere velger dype og nære dramaserier nå. De kan være utgangspunkt for tankevekkende samtaler, sier Rustad.
Danske «Ulven kommer» er et eksempel, som har engasjert publikum til samfunnsdebatt rundt akuttplassering av barn i Danmark.
– Serien får frem utfordringene med barnevernet, men også at de er til for å hjelpe. Tvilen rundt hvem som lyver og hvem som snakker sant skaper et spennende mysterium. Nøkkelen er gode, troverdige rollefigurer, sier Rustad.
I Danmark er sosialrealisme utpekt som et av kringkasternes våpen mot kommersielle strømmetjenester, ifølge et debattinnlegg i Information.
Tar tid å endre mening
Når TV-serier lykkes med å speile samfunnet kan de brukes for å skape økt forståelse, mener Svein Øverland. Han er psykologspesialist ved St. Olavs hospital og har spisskompetanse på vold i nære relasjoner.
– Jeg har sett «Ulven kommer» og synes den er god, fordi den gir innspill til ulike synspunkt. Den er ikke ensidig, og det er heller ikke virkeligheten. Den kan bidra til å gi bedre forståelse for komplekse nyanser, sier han.
Øverland tror vi blir engasjerte i virkelighetsnære serier, fordi vi får tid til å akseptere at også favorittene våre kan være en miks av sårbare, kjærlige og noen ganger slemme.
– Utviklingen må komme steg for steg. Vi trenger rom til å erfare det samme i hjertet, som vi oppfatter med hodet. Jeg tror serier som lykkes med dette er nyttige for oss, sier han.
