Vil gjøre Oslo til et pilgrimsted for moteinteresserte

Elise By Olsen (21) ble kjent som verdens yngste redaktør da hun som 13-åring startet ungdomspublikasjonen Recens Paper. Siden det har hun gjort internasjonal suksess med det kritiske motemagasinet Wallet og havnet på kulturmagasinet Dazed sin liste over de 100 mest innflytelsesrike unge menneskene i verden.

Til våren åpner hun verdens første motebibliotek på en av Oslos mest fasjonable adresser.

– Det er et sted som kan bli et pilgrimsted for moteinteresserte. Det er en enorm interesse for å ha dette i Oslo, forteller By Olsen.

NRK møter Elise i lokalene til det som neste vår skal bli det internasjonale biblioteket for mote-research, eller international library of fashion research.

I byggene til det kommende Nasjonalmuseet har 21-åringen fått to etasjer til rådighet for prosjektet som By Olsen håper vil sette mote-Norge på verdenskartet.

– Helt absurd

– Jeg kommer ikke fra en familie som hadde Vogue-magasiner på toalettet, for å si det på den måten.

Elise By Olsen vokste opp på Høybråten i Oslo. Selv om hun er den første til å innrømme at hun ikke kommer fra en kulturfamilie, så var det likevel på jenterommet at hun via internett fant sine interesser.

– Jeg tror veldig mye av interessen for mote og alle de feltene innenfor kultur startet på internett. Jeg begynte å blogge da jeg var 8 og kom på Instagram da jeg var 12. Det var noe som jeg tror var veldig avgjørende for meg.

By Olsen forteller at hun slet med å finne sin plass på barne- og ungdomsskolen, og at internett ga henne mulighet til å møte likesinnede.

– Jeg følte at internett åpnet et univers for andre spennende mennesker som jeg ønsket å være i dialog med og fikk mulighet til å være i dialog med.

Den tidlige starten på internett ga henne en innsikt i kommunikasjon som har vist seg verdifull for Elises videre karriere som redaktør.

– Man prater om internett som et uendelig arkiv, men jeg tenker jo også på internett som et rom for samtale, noe som har vært veldig viktig for meg.

Bloggen hun startet som 8-åring var ikke bare skolejentes dagbok-bekjennelser. Kjente kunstnere som Bjarne Melgaard var blant Elises faste lesere.

– Det synes jeg er helt absurd.

Men det var også andre, om enn mer anonyme ikoner, som fattet interesse for arbeidet hennes allerede som 14-åring.

«Who are you?»

En e-post med den vage teksten «who are you» ble begynnelsen på et usannsynlig vennskap som strakte seg over Atlanteren. New Yorkeren Steven Mark Klein fattet interesse for den norske redaktøren, og gjennom e-poster og telefonsamtaler utviklet de to etter hvert et vennskap som ble starten på ideen til motebiblioteket.

– Vi fikk en umiddelbar kjemi som var avgjørende. Han hadde ekstremt mye kunnskap og mange historier som jeg var veldig nysgjerrig på, forteller By Olsen.

Steven Mark Klein er ikke kjent for de fleste, men regnes likevel som et undergrunnsikon. Han har delt leilighet med kjente kunstnere som Jean Michel Basquiat og Keith Haring. Klein var en ivrig samler av kunstbøker, men så seg tvunget til å selge den imponerende samlingen for å betale for sin alternative livsstil.

Det var i kjølvannet av dette at han 1970-tallet begynte å samle på trykket media innen mote. Denne samlingen skulle med tiden bli et motearkiv for historien.

I 2019 kom telefonen som skulle bli avgjørende for både Steven Mark Klein og By Olsens videre arbeid.

Han følte seg ferdig med samlingen og ønsket å pensjonere seg. Klein ønsket at noen andre skulle ta over, og ringte derfor til Elise By Olsen.

– Han tilbød at jeg skulle få arve denne samlingen, så jeg reiste over til New York og besøkte ham i leiligheten hans.

– Det å se og forstå mengden av ting han ønsket å donere til meg var fantastisk, men også et kjempeansvar og veldig overveldende. Hele leiligheten var full og bøkene var over alt. Han var så sinnssykt dedikert til den samlingen, det var det eneste han brydde seg om, forteller Elise.

– Shit, hva er det jeg har gjort?

Til sammen ble over to tonn med arkivmateriale sendt med lasteskip over Atlanteren.

– Jeg husker da den containeren kom fra New York, og den smeller på brygga, da tenkte jeg bare: «Shit, hva er det jeg har gjort?». Dette er et vanvittig stort prosjekt, og det kommer til å vokse og vokse, forhåpentligvis også langt utover meg, sier Elise.

Samlingen ble lansert som «International Library of Fashion» online høsten 2020, og nå har Elise endelig signert en avtale om samarbeid med Nasjonalmuseet.

Samlingsdirektør ved Nasjonalmuseet, Stina Høgkvist, forteller at museet nå satser på samtidsmote og at samarbeidet med Elise By Olsen er en del av denne nysatsningen.

– Elise By Olsen er en spennende og viktig stemme i feltet, både nasjonalt og internasjonalt. Når museet satser på samtidsmote føles det naturlig å få til et samarbeid, sier Høgkvist.

– Dette er en samling jeg skulle ønske fantes da jeg var ung, sier Elise. Hun mener avtalen med museet gir motebiblioteket en institusjonell trygghet så vel som trengt kompetanse innen arkivering og konservering av materialet.

Elsker ideen om Oslo

Etter bibliotekets online-lansering fattet flere giganter innen motebransjen interesse for prosjektet. Blant dem som nå har gitt omfattende donasjoner til samlingen er det grafiske designbyrået MM Paris som har designet for merker som Miu Miu, Alexander McQueen og Loewe, og det franske motehuset Hermès.

– Gjennom denne åpningen er vi glade for å kunne bidra til samtalen og overføringen av motekultur, kommenterer Hermès i en pressemelding.

Det prestisjetunge merket Comme des Garçons sendte en egen assistent fra Paris til Japan for å hente ut materiale de ville donere til det norske motebiblioteket.

– Jeg vil mye heller at materialet vårt er i et bibliotek der alle kan se det. Jeg elsker ideen om å begynne i Oslo. Mote kan ikke lenger være sentralisert i Paris, London, Milano, Tokyo og New York, sier Adrian Joffe, administrerende direktør for Comme des Garçons om samarbeidet.

For Elise er det spesielt det å kunne skape dialog rundt motefeltet som motiverer henne.

– Jeg tenker at bibliotekets funksjon er å skape samtaler for fremtiden ut ifra en samling som er bundet i fortiden. Det er viktig for det er nettopp det som gjør det biblioteket her til mer enn et bibliotek. Det er mer enn bare et lager eller et mausoleum over fortiden. Det skal ikke støve ned, det skal brukes, benyttes og skape nye samtaler.

Motebiblioteket er også ment som et viktig tilbud for unge som ønsker å utforske sin moteinteresse. Elise fikk selv hjelp av ungdom fra sin gamle videregående Elvebakken med å pakke ut arkivmaterialet, og hun mener det er viktig at unge blir inkludert i dialoger rundt slike prosjekter.

– Jeg tror dette er et viktig tilbud for den yngre generasjonen. Mote har en helt annen plass nå enn det hadde før, og det er takket være internett. Ting er mer tilgjengelig, man ser på samspillet mellom popkulturen og mote, musikk og politikk. De røde trådene som er der er mye tydeligere enn før.

– Så dette prosjektet kommer til å sette Norge på kartet i moteverdenen?

– Absolutt. Både internasjonalt, og også at vi kan stimulere talenter som vi får ut i verden. Dette blir et springbrett for at det norske skal komme ut, men også at det internasjonale skal komme inn. I det store og det hele så er dette et prosjekt for historien, sier By Olsen.