Vil fjerne fast kunstnerinntekt

Ordningen med garantiinntekt for kunstnere bør legges ned. Det mener Løken-utvalget, som har gått gjennom støtteordningene i kulturlivet.

Av kunstneren Killi Olsen
Foto: NRK

Utvalgsleder Lene Løken vil erstatte den faste garantiinntekten med et forbedret arbeidsstipend. Det betyr at garantiinntekten kan forsvinne når den yngste kunstneren på ordningen pensjoneres i 2037.

I fjor ga staten ut 90 millioner kroner til 502 utplukkede kunstnere for at de skal kunne skape kunst og samtidig ha økonomisk trygghet.

- Et arbeidsstipend er mye bedre tilpasset den yngre generasjonen, det kunstfeltet og det kulturfeltet vi ser nå. Vi anbefaler å forlenge den perioden som arbeidsstipend gis for, og ber om å benytte denne ordningen mer fleksibelt, sier Løken.

- Hjørnesteinen i kunstproduksjon

Daglig leder i Norske Billedkunstnere, Gjert Gjertsen, er ikke fornøyd med at garantiinntekten kan forsvinne.

- Garantiinntektene er hjørnesteinen i kunstproduksjon for billedkunstnere, kunsthåndverkere og fotografer. Det har vist seg å være svært fungerende, og det er ingen i miljøet, gamle eller unge, som bestrider at dette er en ordning som er svært produktiv, og som er svært lite byråkratisk, sier han.

Les: Mottok kunstnerstøtte i 16 år - produserte ingenting

Gjertsen mener at kunstnere heller ønsker at ordningen forsterkes enn at den fjernes.

- Det som har vært fint og vakkert er at billedkunstnere i Europa, og verden over, har sett og ser på Norge og våre garantiinntektsordninger. Man kjemper for å få gjeninnført disse ordningene i Europa. Hvorfor man ønsker å ta bort denne ordningen er det ingen i vårt miljø som skjønner. Man reparerer ikke en bil som går!

- En fattigdomsfelle

Lene Løken mener at garantiinntekten fungerer som en fattigdomsfelle, og at den ikke er så bra som Gjertsen skal ha det til.

- Det er et lavt beløp i forhold til levestandard, du trekkes i din garantiinntekt hvis du tjener andre penger, og du får et komplisert regnskap av dette. Et arbeidsstipend kan du ha på siden av egeninntekt, og kan i veldig mye større grad tilpasses feltet, forteller Løken.

Gjert Gjertsen i Norske Billedkunstnere håper de får et system som er mangfoldig, og ivaretar de fleste kunstnerne.

- Vi er ikke imot et arbeidsstipend, selvsagt skal vi ha flere arbeidsstipend, men i hele floraen av tilskuddsordninger, er garantiinntektene et svært viktig virkemiddel, sier han.

Mindre byråkrati

Det var kulturminister Trond Giske som ga Løken-utvalget oppdraget med å se på støtteordningene i kulturlivet. Formålet er å få mindre byråkrati og mer kunst for pengene.

- Hvis forslagene blir gjennomført vil det bli færre steder å søke til, og kunstnere får i stedet en større sum der de søker. Det betyr at man bruker mindre tid på søknader, skjemavelde og rapportering, og man kan bruke mer tid på kunsten og kulturen, sier Giske.

Rapporten sendes nå ut på høring.

Kulturstrøm

  • Vanity Fair hyller Trier-film

    Vanity Fairs hovedkritiker, Richard Lawson, kårer «Verdens verste menneske» til årets beste film. Lawson beskriver filmen av Joachim Trier, med Renate Reinsve i hovedrollen, som selskapelig, vemodig, stilig og vinnende.

    «Verdens verste menneske» troner øverst på de beste filmene fra 2021, etterfulgt av Oscar-håpene Ryusuke Hamaguchs «Drive My Car» og Jane Campions «The Power of the Dog».

    Verdens verste menneske
    Foto: Oslo Pictures / SF Studios
  • «Den fineste Chevy'n» mest spilt

    Spotifys årsoppsummering kom ut i går og «Den fineste Chevy'n» av Halva Priset med Maria Mena toppet listen over de mest spilte låtene på norsk Spotify. Sangen slår blant annet Olivia Rodrigos «Drivers License», som er nummer to på den norske listen, men den mest spilte låten globalt. «Stay» med The Kid LAROI og Justin Bieber, som er produsert av blant annet norske Cashmere Cat, kommer på tredjeplass.

    Av mest strømmede artister topper Justin Bieber listene her til lands, etterfulgt av Tix og The Weeknd.

  • Klassekampen får mest pressestøtte

    Klassekampen får drøyt 43,2 millioner kroner i produksjonstilskudd av Medietilsynet i år. Totalt får 148 aviser 370 millioner kroner i pressestøtte av tilsynet. Av avisene som mottar støtte i år, er fem av dem nye mottakere. (NTB)